Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde Ole Erichsen Aas på Saltboden sammen med sin kone og deres barn. Ved siden av gårdsbruket drev husbonden som skoleholder.
Ole Erichsen (ca. 1751-1819) giftet seg i 1777 med Else Jacobsdatter Grava (1754-1810).
Ole og Else hadde disse barna:
Senere gikk bruket over til svigersønnen, Torjus Nielsen Aas. Torjus Nielsen hadde i 1807 kjøpt Ødegården under Søndre Ås (senere bruksnummer 9). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Nordre Grava matrikkelnummer 66. Løpenummer 166, Saltboden, med Torjus Nielsen som eier, hadde en gammel skyld på 1 hud. Den nye skylden ble i 1838 satt til 1 daler og 20 skilling. Saltboden var på det daværende tidspunktet det største enkeltbruket under Nordre Grava.
Omkring 1840 overdrog Torjus Nielsen halvparten av bruket (løpenumer 166a) til en sønn, Niels Torjussen. I 1844 skjøtet han den andre halvparten av Saltboden, løpenummer 166b, med en skyld på 2 ort og 22 skilling over på svigersønnen, Christoffer Amundsen, for 200 spesidaler. Torjus Nielsen som bodde på Ødegården under Søndre Ås, forbeholdt seg fri bruksrett til jordstykket «Steinbrekken», fri sommerhage for sauene sine og bruksretten til halvparten av en fiskegrunn som hørte inn under Saltboden.
Niels Torjussen (1812-1848) giftet seg i 1842 med Johanne Isaksdatter (1823-1894). Hun var datter av Isach Larsen Bakke.
Niels og Johanne hadde disse barna:
Niels Torjussen døde i 1848. Han ble funnet død i en pram ved Bamble, står det i kirkeboken. Skiftet etter ham ble oppgjort samme år. Det viste en bruttobeholdning på 225 spesidaler, 4 ort og 8 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 153 spesidaler, 2 ort og 11 skilling igjen. Selve bruket ble taksert til 200 spesidaler.
I 1849 ble løpenummer 166c, Larønningen, skilt ut fra løpenummer 166a med en skyld på 12 skilling og solgt til Halvor Christoffersen. Denne eiendommen ble sammenlagt med det senere bruksnummer 3.
Johanne Isaksdatter satt som enke i vel ti år. Hun giftet seg i 1860 med arbeidsmann Carl Hansen (1829-1913) fra Sverige. Han var bror av Adrian Hansen på Herøya og kom til Norge i 1853. En tredje bror, Oluf Bernhard Hansen, bosatte seg på Tangen ved Brevik.
Carl og Johanne hadde disse barna:
Carl Hansen overtok driften av gårdsbruket. Ved siden av arbeidet på gården drev han som fisker og var en av herredets storfiskere når det gjaldt «vadtræk» (I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 210).
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at det bruket Carl Hansen satt som bruker av, hadde en skyld på 2 ort og 10 skilling. Gården hadde en åker og en dyrket eng på i alt 11¼ mål. Dessuten var det ¾ mål naturlig england ved gården. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 8 skippund høy.
Det var 5 sauer på bruket. Sauene hadde tilstrekkelig havnehage. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerdefang for eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og ved sjøen. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Eiendommen hadde 1/3 i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å sette ned skylden på eiendommen til 1 ort og 23 skilling.
Omkring 1880 solgte Carl Hansen sin del av eiendommen til sin kones svoger, Christoffer Amundsen. Saltboden var dermed samlet på de samme hender.
Kona, Johanne Isaksdatter, døde i 1894. Senere giftet Carl Hansen seg med Kirsten Andersdatter (født 1840 i Bamble). De bodde begge på Saltboden under folketellingen i år 1900.
Christoffer Amundsen (1816-1890) var sønn av Amund Pedersen Aas. Han giftet seg i 1839 med Else Kirstine Torjusdatter Ødegaarden (1816-1880).
Christoffer og Else Kirstine hadde disse barna:
Christoffer Amundsen Saltboden var politisk interessert og engasjert. Han satt i herredsstyret i fire perioder (1854-57, 1860-63).
Ved siden av gårdsbruket drev han som de andre gårdbrukerne i området, med fiske. Han drev mellom annet med laksefiske i Frierfjorden og var den første som begynte med kilenot. Dette utstyret anskaffet han seg i 1883. Fordelen med kilenota var at gamet kunne brukes både på fjellgrunn og dypt vann.
I 1858 fikk Christoffer Amundsen sammen med Nils Johnsen Wiersdalen og Anund Olsen Rød et festebrev fra Ole Petter Jacobsen Grava. Brevet gav festerne rett til å oppføre 2 sagdammer på Søndre Grava (senere bruksnummer 1). (Se mer under dette bruket.)
På slutten av 1860-tallet ble det anlagt en isforretning på Saltboden. Grunnleggere var skipsreder P. M. Petersen, bankkasserer S. K. Høegh, bakermester J. Johannessen og gårdbruker Chr. Saltboden. I 1869 begynte en med utskipning av is fra Saltboden isforretning.
Bruket som Christoffer Amundsen hadde kjøpt av sin svigerfar, var i 1865 på 13¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 1 sau. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes noe skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerdefang for eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og ved sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Det hørte 1/3 av en fiskegrunn med til bruket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 2 ort og 11 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1870. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 12 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I forbindelse med forstuegangen var et bislag av bindingsverk, innkledd med bord, 3½ alen langt - 2 alen bredt - 3½ alen høyt. I bygningen var 1 jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 2 alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 410 spd., jernkakkelovnen 27 spd., grunnmuren 40 spd., bislaget 5 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 9½ alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19½ alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. I uthusbygningen var også en stall, tømret, 4-laftet, 6½ alen lang - 4½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Under bygningen grunnmur av gråstein med fehus, 19½ alen lang - 10½ alen bred - 3 alen høy, innredet til 5 kuer og hadde 1 sauefjøs. Selve uthusbygningen ble taksert til 170 spd. Grunnmuren med fehuset til 60 spd.
Det ble i 1880 holdt en skylddeling på Saltboden. Løpenummer 166d, «Stenbrækka», ble da fraskilt med en skyld på 6 skilling og solgt til byggmester Hans Christensen for 340 kroner. Denne delen ble senere lagt under Skavråker og gitt bruksnummer 5.
I henhold til kongelig resolusjon av 1886 ble det i 1889 avfattet en revidering av de gamle skyldbetegnelsene. Samtidig fikk gårdsbrukene i Eidanger nye gårds- og bruksnumre. Løpenummer 166a og b, Saltboden, fikk bruksnummer 7 under gårdsnummer 65, Nordre Grava. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler og 2 skilling til 2,34 mark.
Da Christoffer Amundsen døde i 1890, overtok en sønn, Torjus Christoffersen, bruket. Torjus Christoffersen var skipsfører og kjøpte seg senere parter i flere skuter. Han bosatte seg på Stathelle i Bamble. Bruket på Saltboden leide han bort til Hans Andreas Karlsen.
Hans Andreas Karlsen bodde på Saltboden under folketellingen som ble avholdt i år 1900. I 1915 overtok han farsgården, Ødegården (bruksnummer 5), og flyttet dit. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Saltboden ble senere solgt til Nils Hansen Sølverød. I 1910 ble det holdt en skylddeling på eiendommen. Bruksnummer 10, «Kaasene», ble fraskilt med en skyld på 39 øre. Saltboden hadde etter dette en gjenværende skyld på 1,95 mark.
I 1913 ble bruket solgt til Oluf Arnt og Johan Serinius Carlsen. De var sønner av en tidligere deleier av Saltboden, Carl Hansen. Nils H. Sølverød flyttet til Østre Tveten under Nordre Tveten (bruksnummer 6). Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1911. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Oluf Arnt Carlsen (1866-1928) var gift med Else Marie Isaksdatter (1873-1941).
Oluf Arnt og Else Marie hadde disse barna:
Johan Serinius Carlsen (1863-1920) var gift med Ingeborg Olufsdatter Tangen (1879-1937).
Johan Serinius og Ingeborg hadde disse barna:
I 1932 ble Saltboden delt i to bruk. Det fraskilte bruket, Solhaug, fikk bruksnummer 13 og en skyld på 97 øre. Solhaug var den delen av Saltboden hvor Johan Serinius Carlsen bodde sammen med sin familie.
Hovedbruket med en gjenværende skyld på 98 øre, ble i 1941 overtatt av Oluf Arnt Carlsens sønn, Karl Martinius Saltboden, for 7000 kroner. Dette skjøtet ble datert 3. november og dagbokført en uke senere.
Karl Martinius Saltboden (født 1912) giftet seg i 1944 med Ingeborg Knutsen (født 1917).
Karl Martinius og Ingeborg har disse barna:
I 1942 ble det opprettet en grunnkontrakt om rett for Norges fyrvesen til å sette opp og holde ved like ett fyrlampehus på denne eiendomen mot en avgift på 400 kroner. Denne kontrakten ble datert 5. februar dette året.
Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 10 dekar (sandmold), mens den produktive skogen var på 60 dekar. På bruket var det 1 hest, 1 ku, 1 gris, 2 sauer og 30 høner.
Våningshuset på gården er fra 1830-årene. Det ble modernisert i 1946. Takformen er bevart også etter ombyggingen, mens vinduene ble slått sammen til lave og brede former. Uthusene ble bygd omkring 1830.
| Utdrag (s. 480-484) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |