Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det kjennes fra gammelt av til flere husmannsplasser under Sundsåsen. «Grinna» var husmannsplass til fram på 1800-tallet. Om lag 1808 kjøpte den ene av de to siste husmennene begge «Grinna-plassene» til selveie. Sundsåseidet ble ryddet først på 1700-tallet og nedlagt omkring 50 år senere. Dalen ble trolig ryddet i 1750-årene og nedlagt før 1774.
«Sundsåsøya» ble sannsynligvis ryddet i 1780-årene. Plassen ble nedlagt omkring hundre år senere. «Sundsåsplassen» ble ryddet etter 1820 og nedlagt som husmannsplass omkring 1880.
Fra midt på 1800-tallet og utover ble det en del bygging av småhus på begge sider av veien. Det ble etter hvert en liten strandsitterkoloni på stedet.
Årsaken til dette var blant annet å finne i arbeidet med den nye postveien. Det trengtes mange jord- og steinarbeidere til anleggsarbeidet.
Dertil kom at en fra den tiden hadde en stadig stigende handel med tømmer. Tømmeret skulle hogges til, enten som «kulleskarp» eller «poler», - alt etter størrelsen på stokkene. En fikk på den måten «hugsteplasser». Den største av disse var «Sundsåsverven» ved brua. Der kunne det være opptil 8 mann i daglig arbeid.
På denne tiden kom dessuten de første isforretningene i gang. I Langangen var Sagbakken den første. Senere kom det flere andre fram mot århundreskiftet. Da Morten Svensson startet opp med sin forretning, ble det etter hvert et stort foretak som krevde mange folk til tømmer, sag, is og stuerarbeid. Folk kom strømmende til fra andre bygdelag. Mange kom fra Bø og Sauherad og enda flere fra Brunlanes. De fleste tilreisende var tidligere husmenn som nå så en mulighet til å bli mer uavhengige.
Fram til 1884 lå det et lite rødmalt hus på Plassen. Da ble huset revet for å gi plass til ishusene.
Under folketellingen i 1875 bodde Tollef Amundsen (født 1837) på plassen. Han giftet seg andre gang i 1875 med Karen Jensdatter (født 1850). Begge ektefellene var født i Kjose.
Kjente barn:
I november 1867 ble huset branntaksert. Taksten som ble foretatt, viser at huset var 13 alen langt (8,67 m), 9 alen bredt (6 m) og 4 alen høyt (2,67 m). Huset var bordtekt og inneholdt en stue og et kjøkken. Rommene var avdelt med en bordvegg. Det var skorstein, bakerovn og grunnmurt kjeller. Huset hadde to enkle dører og tre sett vinduer. Det var en liten, enkel jernkakkelovn i huset. Huset med fast utstyr ble taksert til 80 spd.
Da huset ble revet i 1884, flyttet familien til Bråten under Halvarp.
I 1866 ble det bygd et hus ved Langangsbrua for skipsbyggmester Lars Hansen fra Langesund. Han skulle bygge et skipsskrog på verven der. Byggherrer var Nils P. Sundsaasen, Anders O. Langangen og sønnen, Lars A. Nøklegaard. (Se nærmere under bruksnummer 1) Branntaksten over husene nevner foruten et beboelseshus, - en stue og et kokehus for skipsplank.
Beboelseshuset ble senere solgt til Isak Nilsen (1845-1893). Han var sønn av Niels Torjussen Saltboden og giftet seg i 1871 med Guttild Marie Hansdatter (født 1845). Hun var datter av Hans Pedersen Kjørholt.
Kjente barn:
Isak Nilsen var skipper. Han førte skip for Lars A. Nøklegaard. Vinteren 1893 omkom han på Nordsjøen da «Poseidon» forliste. Huset i Langangen ble solgt til Jacob Petter Olsen.
Jakob Petter Olsen (1848-1933) var sønn av Ole Mortensen fra Kvelde og Netten Iversdatter Langangsrønningen. Han giftet seg i 1879 med Gjertrud Marie Sørensdatter (1857-1930). Hun var datter av Søren Nilsen på Herregårdstranden under Bjørkevold.
Kjente barn:
Jakob Petter Olsen var skipstømmermann. Han var bosatt ved brua og ble derfor kalt «Petter Brua».
Dette huset lå ved foten av Skolebakken. Der bodde styrmann, senere skipskaptein Hans Jacob Jacobsen (1845-1927) fra Bjørkøya. Han var gift med enke Anne Karoline Sørensdatter (født 1845). Hun var datter av Søren Amundsen Lillegården (tidligere Siktesøya).
Anne Karoline Sørensdatter var første gang gift med kjøpmann Johan Grønnerød i Brevik. De hadde to barn som ble med inn i det nye ekteskapet:
Hans Jacob Jacobsen kjøpte i 1882 gården Strandjordet under Heistad (bruksnummer 8). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Grønnerødgården ble overtatt av Lauritz Nilsen fra Brevik.
Lauritz Nilsen (født ca. 1849 i Brevik) var sønn av Tollef Nilsen. Han giftet seg i 1871 med Sofie Caroline Elise Olsdatter Heiestad (født ca. 1851). Hun var datter av Ole Sørensen.
Kjente barn:
Lauritz Nilsen var kjøpmann og drev i noen år som tømmerhandler. Etter en tid flyttet han tilbake til Brevik sammen med familien sin. Huset ble da solgt til brukseier Samuel Svensson. Han bodde på stedet under folketellingen i år 1900. (Les mer under Halvarp, bruksnummer 6.)
I 1874 ble Langangen skole bygd på Sundsåsens grunn. Den første læreren het Isak Constantinius O. Ramberg.
Isak Constantinius Olsen (1846-1920) var sønn av Ole Isaksen Ramberg. Han giftet seg i 1873 med Marie Anne Andersdatter (1851-1921). Hun var datter av Anders Amundsen Solli.
Kjente barn:
Isak C. Ramberg er særlig kjent for «Boken om Eidanger» som utkom i 1918. Han var lærer i Marka før han kom til Langangen. Senere flyttet familien til Porsgrunn.
Den neste læreren i Langangen het Johannes Larsen. Han kom fra Nes i Sauherad.
Johannes Larsen (1863-1928) tok navnet
Roheim etter sitt fødested. Han giftet seg i 1892 med Petronelle Olalia (Nella) Nicolaisdatter Sundsaasen (1867-1906).
Kjente barn:
Folketellingen fra 1875 viser at sjømann og fisker Jacob Petter Pedersen var bosatt på Sundsåsplassen.
Jacob Petter Pedersen (1845-1924) var født på Søndre Ås som sønn av Peder Amundsen Aas. Han giftet seg i 1870 med Maren Sophie Sørensdatter (1846-1918). Hun var datter av Søren Chr. Pedersen på Haken under Kokkersvold.
Kjente barn:
Jacob Petter Pedersen kjøpte seg senere hus i Hjertevik under Halvarp. Familien bosatte seg der.
En kjenner til ytterligere to familier som bodde på «Sundsaasplads» ved Langangsbrua. Hans Jakob Nilssen (1849-1880) var gift med Maren Andrea Anundsdatter.
Kjent barn: Olufine Marie, født 1879 - død 1880
Hans Jakob Nilssen var skomaker.
Hans Jensen var gift med Maren Hansdatter.
Kjent barn: Gunda, født 1879
Hans Jensen var smed.
Omkring 1880 bygde Abraham Andersen et hus på Haugen som lå like ved skolen.
Abraham Andersen (født 1853 i Kjose) var gift med Sofie Mathiesdatter (født 1854 i Kjose).
Kjente barn:
Under folketellingen i år 1900 bodde Christoffer Sørensen på Dalen. Han drev som fisker.
Christoffer Sørensen (1848-1912) var sønn av Søren Christian Pedersen fra Haken under Kokkersvold. Han giftet seg i 1868 med Ingeborg Olsdatter (født 1838). Hun var datter av Ole Isachsen på Øster under Kjendalen.
Kjente barn:
Christoffer Sørensen solgte huset til Carl A. Solli og flyttet til Kokkersvoldstranda. Han mistet livet ved en kjøreulykke. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 412): «Kristofer Haken slo sig ihjel paa Lannerhagen under en kjøreulykke foraarsaket ved en automobil i 1912.»
Carl A. Solli (1858-1926) var sønn av Anders Amundsen Solli. Han giftet seg i 1881 med Martine Marie Nilsdatter (1858-1932). Hun var datter av Nils Aslesen Sundsaasen. Carl Solli var kjøpmann og drev handel ved brua. Han flyttet senere til Kjose hvor han også drev handel.
En sønn, Einar Solli (1888-1964), overtok huset på Dalen. Han var gift med Rakel Larsdatter (1885-1975). Hun var datter av Lars Pedersen Kokkersvold.
Kjente barn:
Einar Solli eide fra 1923 til 1930 Åsetre under Håøya (bruksnummer 5). Dette bruket ble i en periode drevet av hans far, Carl Solli.
Nils Nilsen var gift med Karen Sofie Larsdatter.
Kjent barn: Anders Ludvig, født 1876
Nils Nilsen var innerst under Sundsåsen.
Utrag (s. 353-357) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |