Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det hørte en husmannsplass til Nøklegård alt på 1600-tallet. Plassen het «Skjeggerønningen». Den ble nedlagt på slutten av 1800-tallet. En annen husmannsplass het «Langemyr». Denne plassen ble ryddet etter 1800 og nedlagt før 1900. Plassen ble da lagt til innmark for bruksnummer 1.
Under folketellingen i år 1801 var Søren Frantzen bosatt på denne plassen. Han var da den eneste husmannen som sammen med sin familie var bosatt under Nøklegård.
Søren Frantzen (ca. 1769-1841) kom fra Sky i Brunlanes. Han var gift med Margrethe Christensdatter (ca. 1770-1847).
Kjente barn:
Folketellingen fra 1865 viser at Ole Tolvsen da satt som bruker av «Skjeggerønningen» som var en husmannsplass under løpenummer 54 (senere bruksnummer 2).
Ole Tolvsen (ca. 1811-1871) var sønn av Tolv Olsen Nøchlegaard og Aase Nielsdatter. Han var gift med Margrethe (Dorthe) Abrahamsdatter (ca. 1821-1891) fra Brunlanes.
Kjente barn:
Under folketellingen i 1865 ble det holdt 2 kyr og 2 sauer på plassen. Utsæden var samme år på 1/8 tønne bygg, ¼ tønne havre og 1½ tønne poteter.
I 1875 bodde Dorthe Abrahamsdatter som enke på plassen. Til å hjelpe seg hadde hun sønnene, Abraham og Anun Olssønner.
En kjenner ikke til flere husmenn under denne plassen. I 1904 ble Skjeggerønningen skilt ut fra bruksnummer 2 og solgt til selveie. (Se bruksnummer 3.)
Den første husmannen en kjenner til under denne plassen, het Arne Bentsrød. Plassen hørte inn under løpenummer 53 (senere bruksnummer 1).
Arne Bentsrød kom fra Brunlanes. Han var gift med Anne Christine Sørensdatter (1797-1860). Hun var datter av Søren Frantzen på Skjeggerønningen. Det kjennes ikke til noen ham fra dette ekteskapet.
Ole Sørensen (1801-1868) giftet seg i 1824 med Anne Pedersdatter Nøklegaard (ca. 1796-1855).
Kjente barn:
Folketellingen av 1865 viser at Ole Sørensen da var enkemann. På plassen bodde det to losjerende jenter fra Oslo. Det var Ingeborg Halvorsdatter (født ca. 1828) og Julia Kristensdatter (født ca. 1848).
Den samme folketellingen forteller at det ble satt ½ tønne poteter dette året. Det ble ikke holdt noen dyr på plassen.
Ole Sørensen var trolig den siste husmannen på Langemyr. Husene stod på plassen til ut i 1880-årene og ble brukt som danseplass for ungdommen.
Denne plassen hørte inn under det senere bruksnummer 2. Under folketellingen i 1875 var plassen bebodd.
Gullik Sørensen (ca. 1820-1897) var født i Kjose. Han giftet seg med Margrethe Abrahamsdatter (født 1821). Hun var datter av Abraham Johannesen Sundsaasen.
Kjente barn:
Husmannsplassen «Leirhølen» lå på en fjellhylle bare noen få meter fra Europaveien. Bekken gjør her en skarp sving ved Kreken. Tidligere var det mye fisk i denne bekken, og det må ha vært et lettvint sted å hente middagsmat.
Lars Jensen (ca. 1790-1865) kom til denne plassen i 1814. Han giftet seg i 1817 med Netten Margrethe Amundsdatter (ca. 1793-1837).
Kjente barn:
Amund Larsen (født 1820) var sønn av Lars Jensen Nøklegaard. Han giftet seg i 1845 med Kirsten Marie Christensdatter Halvarp (født 1814).
Kjente barn:
Utrag (s. 404-407) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |