Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1829 ble det største bruket under Viersdalen (senere bruksnummer 1) delt i fire bruk. Enken etter Erich Larsen, Amborg Margrethe Johnsdatter, overtok hovedbruket (bruksnummer 1), mens tre stesønner overtok de fraskilte brukene.
Løpenummer 46b (senere bruksnummer 2) ble overtatt av Lars Eriksen, løpenummer 46c (denne eiendommen) ble overtatt av Søren Eriksen, mens løpenummer 46d (senere bruksnummer 4) ble overtatt av Jacob Eriksen. Brødrene løste ut sine deler, - hver med 200 spesidaler. Hver del fikk en skyld på 1 7/12 skinn.
Søren Eriksen (1788-1865) giftet seg første gang i 1817 med Aaste Christine Kaspersdatter Nordal (ca. 1790-1829).
Søren og Aaste Christine hadde disse barna:
Aaste Christine Kaspersdatter døde i 1829. Skiftet etter henne ble gjort opp året etter. Boets beholdning var etter at gjelden var fratrukket, på 99 spesidaler, 3 ort og 22 skilling. Av husdyr nevntes 1 hvit kollet ku, Løkkebot (10 spd.), I sort og hvit ku, Kindros (6 spd.), og 4 sauer.
Etter at den første kona var død, giftet Søren Eriksen seg i 1831 med Kirsten Christensdatter Dalen (ca. 1802-1840).
Søren og Kirsten hadde disse barna:
Den 7. mars ble det foretatt en beregning av boets beholdning. Bruttoformuen var på 365 spesidaler, 1 ort og 18 skilling. Bruket ble taksert til 300 spesidaler. Kravene ovenfor boet beløp seg til 144 spesidaler, 4 ort og 5 skilling.
Søren Eriksen bygde hus på Rødningen. Gården ligger i hovedbølets nordøstre hjørne. Den er omgitt av høye fjell med åpning mot sørøst. I sør ligger Hesteåsene (250 m.o.h.), i vest Haukene (270 m.o.h.) og Sollikollen (300 m.o.h.) og i øst Vaberget (150-200 m.o.h.).
Nær husene faller to bekker ut og danner et fossestryk. Dette stryket kan til sine tider føre mye vann. Her stod det tidligere et kvernbruk. En har i dag navnet «Kvernhushagen» som peker på stedet hvor kverna har stått.
I forrige århundre gikk det mye ørret opp i bekken, - helt til vannfallet. Her kunne en fange ørret opp i 4-5 kg. En brukte helst lyster og levende flamme fra tyri eller fakler. Alle gårdene hadde fiskerett.
Det går et dyretråkk til og fra Salbetvann og Godakkskottet over eiendommen. Et sted nær husene kalles «Bjørnehaugen». Der stod det i gamle dager ei bjørnehytte.
Matrikkelen av 1838 gav «Wiersdal» matrikkelnummer 19. Løpenummer 46c, «Rødningene», med Søren Eriksen som oppsitter, fikk en ny skyld på 3 ort og 17 skilling.
Den andre kona, Kirsten Christensdatter, døde i 1840. Samme år ble det holdt en registreringsforretning etter henne. Boets bruttobeholdning var på 365 spesidaler, 1 ort og 18 skilling, mens nettobeholdningen var på 144 spesidaler, 4 ort og 15 skilling. Selve bruket ble taksert til 300 spesidaler.
I 1851 nevnes Søren Eriksen som lagrettemann. Han var postrytter under krigen 1808 1814. Det fortelles at han da benyttet skogstier for å gjemme seg bort for øvrigheten som ville ha hesten og andre som kunne være interessert i posten. På Solli finnes det en rytterfigur med Napoleonshatt. Den skal være laget på Viersdalen, men det er uvisst om den har noe med Søren Eriksens postridning å gjøre.
Søren Eriksen døde i 1865. I skiftet etter ham ble hjemmelsbrevet gitt til den eldste sønnen, Erik Sørensen, for 700 spesidaler.
Erik Sørensen (1833-1917) giftet seg i 1864 med Maren Kirstine Jacobsdatter Wiersdalen (1842-1922).
Erik og Maren Kirstine hadde disse barna:
Folketellingen fra 1865 viser at det bodde to familier under «Rønningen». De bodde i hvert sitt hus og hadde hver sin husholdning.
I det ene huset bodde Erik Sørensen sammen med sin kone, Maren Kirstine Jacobsdatter, og deres førstefødte barn, Kirsten Sophie. Sammen med dem bodde husbondens to yngre brødre, Christian og Anders Sørenssønner.
Det andre huset var bebodd av en svoger, Søren Larsen. Søren Larsen (1825-1910) giftet seg i 1854 med ei halvsøster av gårdens eier, Maren Bolette Sørensdatter (1821-1883).
Søren og Maren Bolette hadde disse barna:
Søren Larsen var innerst. Han arbeidet mye som snekker.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at bruket var på 18½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 3 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 5 fold bygg, 4 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde 5 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - ¼ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt og delvis utsatt for oversvømmelse, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 12 skilling.
Erik Sørensen kjøpte i 1887 et stykke jord fra Solli, løpenummer 45b (senere bruksnummer 2 under Solli). Skylden på dette jordstykke ble satt til 8 skilling (senere revidert til 25 øre).
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 46c, Rydningene, bruksnummer 3 under gårdsnummer 18, Viersdalen. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 17 skilling til 1,95 mark.
Under folketellingen i 1900 bodde to av barna hjemme på gården. Det var de to yngste, Karen og Anders, som begge var ugifte. Anders var gårds- og skogsarbeider, mens Karen var sysselsatt med huslige gjerninger.
I eget hus under bruksnummer 3 bodde fremdeles Søren Larsen. Han var da enkemann og bodde sammen med ei datter, Grethe Sørensdatter, og en svoger, Christian Sørensen, som var skogsarbeider.
For å lette gårds- og husarbeidet ble moderne maskiner tidlig tatt i bruk. Slåmaskin og separator ble anskaffet flere år før århundreskiftet. Det ble lagt inn vann i husene i 1904.
I 1906 skjøtet Erik Sørensen eiendommen Rødningen under Viersdalen og bruksnummer 2 under Solli til sin sønn, Anders Eriksen, for 4000 kroner. Dette skjøtet ble tinglyst først fem år senere. Selgeren tok etter dette føderåd på gården sammen med sin kone. Føderådet bestod av forsvarlig kost og forpleining for resten av levetida.
Anders Eriksen (1874-1957) levde ugift. Han drev gården sammen med ei søster, Karen Eveline Eriksdatter (1870-1931), som også var ugift.
I 1903 hadde Anders Eriksen kjøpt Vestskogen under Viersdalen av Johan Johnsen på bruksnummer 1. Vestskogen fikk bruksnummer 10 og en skyld på 64 øre.
Eriksen kjøpte senere en del av Tråholtskogen med en skyld på 32 øre. Denne delen lå vest for sørenden av Salbetvann og ble kalt for «Heia» (bruksnummer 36 under Bjørkevold).
I 1932 skjøtet Anders Eriksen eiendommene sine over på en søstersønn, Olaf Davidsen Solli, for 15 000 kroner, - hvorav 3500 kroner ble betalt for løsøret. Han hadde allerede i noen tid hjulpet sin onkel med gårdsdriften. Selgeren forbeholdt seg livsvarig fritt husvære eller 500 kroner årlig.
Olaf Davidsen (født 1897) er sønn av David Nilsen Solli. Han giftet seg i 1932 med Sigrid Eriksen (1913-1979). Hun var datter av Trygve Eriksen Braathen.
Olaf og Sigrid har disse barna:
Olaf D. Wiersdalens eiendommer hadde på begynnelsen av 1950-tallet en skyld på 3,16 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 30 dekar (sandjord). Den produktive skogen dekket et areal på 300 dekar og annen utmark 100 dekar. På bruket var det 1 hest, 2 kyr, 1 gris og 6 høner.
Av gamle navn på jordene kan nevnes: Flata, Kollabonn, Hegna og Davesli. Det sistnevnte navnet stammer visstnok fra en husmann som bodde på bruket før gården ble solgt til selveie.
Til gården har det også hørt noen utslåtter: Sletta, Svingen, Øvre Goddokk og Marthes hol. Det var ingen sommervei til disse stedene. Høyet måtte derfor bæres på ryggen. Slåttene er senere lagt ut til skogsområder.
Våningshuset på gården er gammelt. Det ble reparert og utvidet i 1947 og har nå 7 rom og kjøkken. Av det gamle huset er det bare stua igjen. På gården er det også gammelt uthus, vognskjul og vedskjul. Bryggerhuset brant ned i 1941.
De eldste husene på bruket ble i 1913 flyttet til Langangen av Edvard Gulliksen. Han var gift med Grethe Sophie Sørensdatter. (Se bosetningen på gården under folketellingen i år 1900.) Dette huset eies nå av Bjarne Solum.
Med til gårdens innbo hører to rundlokkede kister fra 1819 og 1825. Disse er merket K.J.D., antagelig Karen Jensdatter Hagen som var mor til Erik Sørensens kone. Et gammelt skap fra 1801 er merket P.S.J. - M.J.D. En gammel vognaksel av eik som hørte til på gården, er nå på skogbruksmuseet i Elverum.
Ellers må det fortelles at de underjordiske holdt til ved gården. Både huldra og hele kuflokken ble nemlig observert tidlig en morgen av Marie Solli.
I 1962 kjøpte Olaf D. Wiersdalen en del av Kvestadskogen for 9500 kroner. Denne delen fikk bruksnummer 38 under Kvestad og ble kalt for «Nedre Haukane». Viersdalrødningen hadde etter dette 820 dekar skog, hvorav 500 dekar var produktiv skog. Det var dessuten omkring 30 dekar dyrket jord på bruket.
Olaf D. Wiersdalen skjøtet i 1974 eiendommene sine over på sin eldste sønn, Arne Wiersdalen, for 80 000 kroner. Fra gården er det foretatt en mindre utskilling (bruksnummer 15).
Arne Wiersdalen (født 1933) er gift med Berit Espedalen (født 1936).
Arne og Berit har disse barna:
| Utdrag (s. 322-325) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |