Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Solli var på begynnelsen av 1800-tallet benefisert gods under Eidanger prestegård. Eiendommen ble bygslet bort. Brukerne skulle til rett tid betale de avgiftene som var lagt på gården. Likeså skulle de holde husene i forsvarlig stand, rydde og forbedre jorda og ikke hogge i skogen for egen vinning.
Folketellingen fra 1801 viser at Niels Larsen da satt som bruker av gården. Han var gift med enke Anne Pedersdatter og bodde på gården sammen med hennes barn fra første ekteskap.
Anne Pedersdatter Sundsåsen (ca. 1750-1809) var i sitt første ekteskap gift med Isach Olsen (ca. 1747-1789).
Isach og Anne hadde disse barna:
Isach Olsen døde allerede i 1789. Året etter giftet enken, Anne Pedersdatter, seg med Niels Larsen (ca. 1759-1817). Han var sønn av Lars Nielsen i Vissevåg under Røra.
Niels og Anne hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Niels Larsen seg i 1810 med Maren Maria Mikkelsdatter (1784-1849). Hun var datter av Michel Iversen Sætre.
Niels og Maren Maria hadde disse barna:
Niels Larsen døde i 1817. Skiftet etter ham viste en bruttoformue på 284 spesidaler, 3 ort og 6 skilling.
Av tinn fantes: 1 gammelt flatt fat, 2 små dype fat, 1 lite fat, 3 tallerkner. Tinnets samlede verdi var 10 spesidaler.
Av kobber fantes: 1 kaffekjele og annet (bl.a. 1 messingkanne). Kobberets verdi 4 spesidaler og 3 ort.
Av jernfang fantes: 3 gryter, 1 stekepanne, 1 jernkakkelovn, 1 brødtakke. 1 jernspett. Samlet verdi 17 spesidaler og 2 ort.
Av møbler fantes: 1 gammelt stueur, 1 bord, 1 nytt molskap, 2 kubbestoler, 1 gammel skysskiste, 1 skatoll med sølvbeslag, 5 gamle stoler, 4 bilder, 1 speil. Samlet verdi 21 spesidaler, 3 ort og 12 skilling.
Av gårdsredskap fantes: 1 plog, 2 rulleharver, 1 harv, 1 gammel kirkeslede, 1 vedslede, en del småredskap, 1 ambolt, 1 slegge, en del hamrer, en del tenger, 1 ljå, 2 sigder, 1 saltholk, 2 vannbøtter, 1 melkebøtte, 1 melkebolle. 2 melkefat, 2 trau, 1 stort trau. Samlet verdi 38 spesidaler, 2 ort og 8 skilling.
Av sengeklær fantes: 1 blå og hvitrutet underdyne, 1 rød overdyne, 1 hvit pute, 2 laken, 1 åkle, 1 sengestol. Samlet verdi 12 spesidaler og 1 ort.
Av husdyr fantes: 2 hester à 16 spd., 7 kuer à 18 spd., 1 ungdyr 10 spd., 1 gris 15 spd., 6 sauer 9 spd.
Løsøre og annet eie ble vurdert til 293 spesidaler, 3 ort og 4 skilling. Boets gjeld beløp seg til 197 spesidaler, 2 ort og 22 skilling. Nettobeholdningen var på 96 spesidaler og 6 skilling.
Den 31. mars 1818 ble det underskrevet et bygselbrev fra presten Steenbuch til Amund Nielsen fra Hobekk i Brunlanes som skulle gifte seg med enken, Maren Maria Mikkelsdatter. Gården hadde en skyld på 1 hud.
Amund Nielsen (ca. 1789-1877) giftet seg i 1818 med Maren Maria Mikkelsdatter.
Amund og Maren Maria hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 39, «Sollid», nytt nummer, nemlig 18. Løpenummer 45 med Amund Nielsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 1 hud til 7 daler, 1 ort og 11 skilling.
I 1847 fikk Amund Nielsen kongelig skjøte på gården Solli for 2500 spesidaler. Dessuten skulle han betale en årlig avgift til Eidanger sogneprest på 1 tønne, 4 skjepper og 1 fjerdingskar bygg. Denne avgiften ble verdsatt til 21 spesidaler og 30 skilling.
Noe senere samme år skjøtet Amund Nielsen en anpart av bruket, med en skyld på 2 ort og 19 skilling, over på Mikkel Nielsen Solie for 200 spesidaler. Den utskilte delen, løpenummer 45b (senere bruksnummer 2), var et skog- og jordstykke, såkalt «rødningsland».
Amund Nielsen gjorde deretter overenskomst med sine to gjenlevende sønner, Nils og Anders Amundssønner, om salg og deling av gården samt føderåd for seg og kona for 2500 spesidaler. Skjøtet og føderådskontrakten ble datert 27. oktober 1847.
Føderådskontrakten var svært detaljert, noe som ikke var så vanlig innenfor bondestanden. En tar derfor med kontrakten i sin helhet:
Underskrevne Nils og Anders Amundssønner erkjenner herved at ha på grunn av overdragelse og hjemmel fra vår far Amund Nilsen Solie på 6 sk. daler 3 ort og 16 sh. av gården Solli nytt matr. No 18 i Eidanger Tinglaug inngått med vår far følgende forlik:
- Forplikter vi oss at svare våre foreldre årlig så lenge de begge lever 6 - seks - tønder rug, 2 - to - tønder bygg, 5 - fem - tønder havre, ½ - en halv - tønde malt, ½ - en halv - tønde hele gryn, ¼ - en fjerdedels - tønde ærter, ½ - en halv tønde salt, 10 - ti - tønder poteter, 60 - tresenstyve - pd. kaffe, 10 - ti - pd. sukker, 5 - fem - pd. løst sukker, 8 - otte - pd. havregryn, 10 - ti - pd. flæsk, 6 - seks - Lpd. kjøtt, 24 - fireogtyve - pd. rultobakk, 10 - ti - pd. hvit bomuldsgarn, 2 - to - Lpd. samfengt lin, 50 - halvtresenstyve favner ved, av hollandsk mål, 26 - seksogtyve -skpd. høy, 4 - fire - sk. pd. halm og kontant årlig 40 spd. - firti spesidaler.
- Den annen del av den på gården stående våningsbygning avstår vi til våre foreldres bruk så lenge de lever, samt rådighet til den i 2den etg. storstue til å sette seng eller andre møbler, samt frie uthus til kreaturforasje, således at om de måtte ønske det, at skaffe særskilt fehus og lade, likesom vi forplikter oss at gjete eller vokte deres kreaturer om sommeren.
Forestående naturalisasjoner så vel som penger leveres i 2 de terminer om året, nemlig 14 de okt. og 14. juni hver gang med det halve med undtagelse av høy og halm, poteter og ved, som leveres alt under hvert års 14. okt. alt forsvarlig og godt, og om de ønsker kornvarene malt, da at besørge samme forsvarlig og hjembragt, samt fri hest til kirke eller annen steds hvor de måtte ønske samme, og etter deres død at bekoste deres anstendige begravelse imot å erholde felles deres etterlatenskaper.
Det bemerkes at når en av våre foreldre ved døden avgår, bortfaller det halve av foreskrevne føderåd med undtagelse av brendeved som bemerkes likestilt, og er dette føderåd anslått årlig til 138 spd. hvilket utgjør for 5 år 690 spd. og gjelder således til regel for brukeren av det stemplede papir, og skal bemeltes føderåd hefte på våres eiende gård Solie av skyld 6 sp., 3 ort, 16 sh. med 1ste pri. panterett nest etter obligasjonen til opplysningsvesenets fond således at etter som obligasjonssummen avbetales skal føderådet optre i samme prioritets pant.
Det bestemmes at den gjødsel som faller av våre foreldres kreaturer tilfaller gårdens eiere hvor med en halvpart i hvis besiddelse eiend. måtte komme.
Envidre forplikter vi oss at omgåes våre foreldre med en kjærlig og venlig omgang såvel i sunde som syke dager.
At denne føderådskontrakt fra begge sider er i alle dele vedtatt bevidnes herved med våre henders underskrift i vidners nærvær.
Solie 27 de okt. 1847 Til vitterlighet. Søren Eriksen Viersdalen Nils Amundsen m.p.p. Anders Amundsen Am. Nilsen Solie John Eriksen m.p.p. m.p.p.
Skylddelingen mellom brødrene førte til at hver del, løpenummer 45a (denne eiendommen) og løpenummer 45c (senere bruksnummer 3), fikk en skyld på 3 daler, 1 ort og 20 skilling. Den eldste av brødrene, Nils Amundsen, overtok hovedbruket (Øvre Solli), mens Anders Amundsen bosatte seg på det fraskilte bruket (Nedre Solli).
Nils Amundsen (1821-1868) giftet seg i 1846 med Marthe Marie Sørensdatter Røra (1824-1883).
Nils og Marthe Marie hadde disse barna:
Nils Amundsen Solli satt i en årrekke som representant i Eidanger herredsstyre. Han ble første gang valgt inn i 1846 og satt da i en to års periode. Senere virket han sammenhengende fra 1854 til 1861 og fra 1864 til sin død i 1868.
Folketellingen i 1865 viser at husbondens far, Amund Nielsen, var enkemann og bodde på bruket som føderådsmann. På gården bodde det dessuten to tjenestefolk. Det var Christian Sørensen. (født ca. 1838) og Nilea Mikkelsdatter (født ca. 1849).
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 56 mål. For øvrig hørte det 4 mål naturlig england med til bruket. Gården hadde ingen utslått eller fjellslått.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 4 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble sagt å være tilstrekkelig stor.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran, furu og litt eik utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien, - 3/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 daler og 13 skilling.
Nils Amundsen døde av magekreft i 1868. Enken, Marthe Marie Sørensdatter, overtok da gården. Hun drev bruket fram til 1880. Da skjøtet hun eiendommen med løsøre over på sin eldste sønn, Amund Nilsen, for 10 000 kroner samt føderåd. Føderådet ble satt til en verdi av 2000 kroner.
Amund Nilsen (1851-1932) giftet seg i 1883 med Kirsten Sophie Eriksdatter Rødningen (1864-1932).
Amund og Kirsten Sophie hadde disse barna:
I 1887 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 45h (senere bruksnummer 8), Nordli, skilt ut med en skyld på 1 daler og 15 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav Solli gårdsnummer 17. Løpenummer 45a fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 2 daler, 1 ort og 5 skilling til 5,76 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Ingeborg Martinsen (født 1879 i Siljan).
I 1932 gikk skjøtet fra Amund Nilsen Solli og hustrus arvinger til medarvingene, Nils A. Solli og Anders A. Solli, for kroner 4836,89. Det ble i skjøtet tatt forbehold om forkjøpsrett for Kristen Halvarp, hans hustru og deres barn.
De to brødrene, Nils og Anders, levde ugifte. Den yngste av dem, Anders Solli, døde først. Hjemmelen til hans halvdel gikk i 1950 over til de to gjenlevende søsknene for 12 500 kroner. Da Nils Solli døde senere samme år, fikk søsteren, Martha, hjemmelen til ¾ av eiendommen for 18 500 kroner. Hun satt dermed som eneeier av farsgården.
Martha Solli bodde sammen med sin mann, Kristen Solli (tidligere Halvarp), på Hegna under Solli (bruksnummer 5). Samme år som hun overtok farsgården, skjøtet hun denne over på sin sønn, Alf Solli, for 25 000 kroner.
Alf Solli (1920-1983) giftet seg i 1944 med Valborg Kristine Stranddalen (født 1921) fra Herre i Bamble.
Alf og Valborg Kristine har disse barna:
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 45 dekar (sandmold og morenejord), mens annet jordbruksareal utgjorde 11 dekar. Den produktive skogen var på 600 dekar og annen utmark på 100 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 4 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 2 griser og 20 høner.
Husene på bruket er meget gamle. Våningshuset som består av to etasjer, ble bygd først på 1800-tallet og modernisert i 1948. Hver etasje har kjøkken, kammer og stue. Det er ellers bryggerhus med to rom, stolpebod, smie og låvebygning på bruket.
Gårdens skog ligger øverst på høydedraget og strekker seg fra husene og østover mot fylkesgrensen. Skogen nærmest gården kalles Heimeskogen og den lengst borte for Østskogen. I Heimeskogen finnes Sperreåsen og Østskogen Lysmoåsen.
Tømmeret fra gårdens skog kan drives både nordover til Oklungen og sørover til Langangen. I eldre tid ble sommerhogd last hakekjørt eller slepekjørt ned til fjorden. En kan selv i dag se slepefaret etter denne trafikken.
Inntil 1830-40-årene var det dårlig veiforbindelse til Marka og gårdene som lå der. En måtte bruke skogsveiene eller rettere sagt stiene både til hverdag og helg.
Verst var det i forbindelse med begravelser. I. C. Ramberg (født 1840) og gift på Solli skriver i «Boken om Eidanger» (utkom 1918) (side 132-133):
For 100 aar siden var man nødt til at føre likene over heiene. Nede fra Markebygden kjørte man likkisterne paa en vedslæde op forbi dalen, indtil Kleiven begyndte. Saa var man nødt til at spænde fra og bære baade kisterne og slæden over de værste ulænder. Løse hesten kunde saavidt stavre sig frem, ledet ved tømmen. Ved «Kirkeberget» blev der atter spændt for, og bærestængerne opbevarte man under skraafjeldet, hvor saadanne endnu i 90-aarene var at se. Følget ruslet nu videre gjennem skogen og frem til Kvæstad, hvor man pleiet at laane hjulredskap, saa at resten av veien til graven kunde tilbakelægges paa en mere kultivert maate.
Pigsdalheia fra nedre Sollid sydom Fjærdingen og over Storemyr til Grønsholt, er heller ikke at spøke med. Op de forfærdelig bratte og ulændte lier, der danner opgangen til Godoksskotte, fordum kaldet Kirkekleiva eller likkistkleiva, maatte man ved begravelser bære likkisterne tildels paa skuldrene helt tiltops op en stigning av ca. 600 fot. Over «Storemyr» blev saa likene ført paa en træslæde hvorpaa toget fortsatte over bakker og myrer og ned igjennem Pigsdalen frem til Grønsholt for derfra under mere civiliserte forhold at føre de dyrebare jordiske levninger frem til kirkegaarden ved «Vaatekleiv», eller senere i tiden til Kirken.
Pigsdalheia var ogsaa en meget benyttet kirke- og byvei i gamle dage, og dette gjælder ogsaa om alle de skogveie der danner forbindelse med Bjørkedalen fra Marken.
Under 22. juli 1853 uttaler formsk.:
Bygdeveiene i Eidanger er paa flere steder av den beskaffenhet, at der ved begravelser paa sommertiden er en umulighet at komme frem med en vedslæde, og at man som følge herav er nødt til at bære likkisterne.
«Markbøndene» bygde fra 1840 til 1860 en «skranglevei» slik at de kunne komme seg fram med hjulredskaper. Etter 1860 fikk de en del hjelp fra kommunen, men bøndene måtte selv drive vedlikehold.
I vår tid er det blitt god bilvei fra Langangen til Kjendalen. En noe enklere, - smalere og svingete grusvei går videre til Oklungen. Derfra er det forbindelse med Bjørkedalen.
Solli hørte i eldre tid til Kjendalslegdet sammen med Nordalsetret, Oklungen, Åsen og Kjendalen. Belaget eller grannelaget bestod stort sett av de samme menneskene og gårdene som hørte til legdet.
| Utrag (s. 300-305) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |