Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Nordalsetret var på begynnelsen av 1800-tallet benefisert gods. Gården hadde en samlet skyld på 1 hud og lå under Eidanger prestegård. Det var således sognepresten i Eidanger som utstedte bygselbrev.
Folketellingen fra 1801 forteller at det da var to like store bruk under Nordalsetret. De to brukene ble drevet av brødrene Michel Iversen (dette bruket) og Lars Iversen (senere bruksnummer 4).
Michel Iversen (ca. 1749-1828) var første gang gift med Anne Larsdatter (ca. 1751/1781).
Michel og Anne hadde disse barna:
I sitt andre ekteskap var Michel Iversen gift med Netten Olsdatter (ca. 1761-1795).
Michel og Netten hadde disse barna:
Da den andre kona døde i 1795, giftet Michel Iversen seg med Gunild (Gurine) Larsdatter Wiersdalen (ca. 1755-1838).
Michel og Gunild hadde disse barna:
Michel Iversen drev bruket fram til 1825. Dette året avstod han bygselen til en sønn, Søren Mikkelsen, ifølge «Follaugcontract». Bygselbrevet på ½ hud i Nordalsetret for Søren Mikkelsen og kones levetid, ble underskrevet av sogneprest Johan E. Steenbuch.
Brevet som ble datert 30. september 1825, hadde denne ordlyden:
«Jeg underskrevne Johan Erik Steenbuch, sogneprest til Eidanger, bøgsler og fester herved til den unge mann Søren Mikkelsen Setret, den halve del av gården Nordalsetret, som er Eidanger prestebol benifiseret, av skyld en halv hud, som hans far Mikkel Iversen hitentil brukt og beboet har, og som han frivillig har avstått til bemelte sin sønn Søren Mikkelsen ifølge en follaugskontrakt og vedtatt i mellom dem av dags dato. Og som jeg nu for bøgselen er tilfreds stillet med, oven nevnte Søren Mikkelsen for sin og kones levetid bruke og bebo den halve del av Nordalsetret på følgende vilkår: at han i alle kiausulens deler og punkter oppfyller de i follaugs kontrakten inngåtte forpliktelser mot sine gamle foreldre, at han i rette tid fremmer de gården på hvilende utgifter, holder husene i forsvarlig hevd, rydder og forbedrer jorden, skogen ei til upiikt hugger eller hugges lade, og i alle tilfelle således forholde er leilendinger foreskrevet. Således bekreftes dette bøgselbrev ved min hånd og signet.»
Søren Mikkelsen (1792-1856) giftet seg i 1820 med Laurine Pedersdatter Røra (1794-1875).
Søren og Laurine hadde disse barna:
«Norndalsætre (Nordalsætre)» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 64. I 1838 ble nummeret forandret til 16. Samme år fikk løpenummer 38 med Søren Mikkelsen som oppsitter, en ny skyld på 2 daler, 2 ort og 19 skilling.
På gården hvilte det en jordavgift til Eidanger sogneprest på 1 tønne og 1¼ fjerdingkar bygg. Denne heftelsen falt bort i 1849 da Søren Mikkelsen fikk kongelig skjøte på bruket for 750 spesidaler.
I 1854 skulle den eldste sønnen, Mikkel Sørensen, gifte seg i Slemdal (det gamle navnet på Siljan). Han fikk 5. september 1854 følgende attest av sogneprest Ole Nilsen:
Ungkar Mikkel Sørensen Nordalsetret av Eidanger er ifølge ministralboken født av gårdmannsfolk Søren Mikkelsen og hustru Larine Pedersdatter Nordalsetret den 31 - en og tredvete - mars 1825 og døpt 12 tolvte - mai samme år og er confirmert i sin dåpspakt den 4 - fjerde - oktober i 1840 - firti. Han er ikke heftet bunden ved offentlig ekteskapsløfte og er det mig bekjent intet til hinder for hans forestående inntredelse i ekteskap med en pike fra Slemdal, hvilket herved bevidnes for 32, tretito skilling.
På dagen året etter at presteattesten var undertegnet, fikk Mikkel Sørensen skjøtet på farsgården for 700 spesidaler og føderåd til sine foreldre.
Føderådsbrev
Underskrevne Mikkel Sørensen NordaIsetret som ved skjøte av d. dato er hjemlet 1 spd. 4 ort og 15 sh. av gården Nordalsetret gl.mat. 64 nytt m.n. 18 løpen. 38 i Eid. Tinglag forbinder mig og etterfølgende eiere til å svare mine kjære foreldre Søren Mikkelsen Nord.set. og Laurine Pedersd. følgende for deres levetid årlige.
Føderåd
3 - tre tønder bygg, i ½ - en 09 en halv tønde rug, 5 - fem tønder havre,, 4 - fire skjepper malt, ¼ - en quarter gryn, 1 - en skjeppe erter, 6 - seks tønder poteter, 10 - ti pund ruller tobak, 12 - tolv skålpund kaffe, 4 - fire skålpund sukker, 4 - fire B. pund kjøtt, 4 - fire B. pund flesk, 12 - tolv merker samfengt lin og 3 - tre skjepper salt. Hvilket alt skal være god og forsvarlig vare, komet malt og hjembragt, forhold vinter og sommer for 2 - to kjør og 2 - to sauer samt kje, likesom fomødent hus med ved, varme og lys, samt pleie og oppvartning såvel i sunde som fornemmelig i alderdoms sygdoms dage, ligesom efter våres død en hederlig begravelse.
Føderådet leveres fritt på Nordalsetret med ½ del hvert st. Hansdag og 14. okt.
Dette føderåd som årlig ansettes til en verdi av 55 - femogfemti spesidaler hvorav husværet for 8 otte spesidaler skal hvile med panterets og prioritet samt opptredelsesrett etter nu tingleste heftelse, på mig hjemlede gård Nordalsetret i Eidanger tinglaug, i hvis eiende besiddelse samme enn måtte komme.
Mikkel Sørensen (1825-1890) giftet seg i 1854 med Anne Helvig Olsdatter Austad (1828 -1907).
Mikkel og Anne Helvig hadde disse barna:
I 1855 solgte Mikkel Sørensen en del av bruket til en bror, Peder Sørensen, for 500 spesidaler. Denne delen, løpenummer 38b, fikk en skyld på 3 ort og 4 skilling.
Peder Sørensen (1826-1897) var gift med Berthe Severine Jacobsdatter Bakke (født 1830 i Kvelde). Under folketellingen i 1865 bodde de på løpenummer 38b sammen med sine tre eldste barn. På bruket bodde også to tjenestefolk, Oline Jacobsdatter (født 1845 i Hedrum) og Jakob Hansen (født 1847 i Kvelde).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at løpenummer 38b var på 14 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 6 mål naturlig england. Det hørte omkring 3-4 mål udyrket jord til bruket som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Det ble dessuten dyrket omtrent 20 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som neppe var tilstrekkelig. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men dette var bare til eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Til eiendommen hørte en anpart i et vannfall. Bruket var en del utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort.
I 1883 kjøpte Peder Sørensen gården Plassen under Kjendalen (bruksnummer 2) og flyttet dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Bruket under Nordalsetret fikk senere bruksnummer 3 under Kjendalen og ble drevet sammen med Kjendalsplassen.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at løpenummer 38a (denne eiendommen) hadde en skyld på 1 daler, 4 ort og 15 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 59 mål. Ved gården var det 3 mål naturlig england. Gården hadde omtrent 3 mål jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tonner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold
bygg, 6 fold hvete og 7 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 80 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 3 kyr. Gårdens havnehage hadde god beliggenhet, men den var ikke tilstrekkelig stor.
Det hørte med skog til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 20 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Med til bruket hørte en anpart i et vannfall.
Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 daler og 12 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at husbondens mor, Laurine Pedersdatter, bodde på bruket som føderådskone. I bryggerhuset bodde tre tjenestefolk: Kristen Sørensen (født ca. 1838 i Kjose), Ingeborg M. Olsdatter (født ca. 1839) og Grete S. Hansdatter (født ca. 1846).
Det ble i 1864 foretatt en branntakst på bruket. Husene ble da taksert til 800 spesidaler. I 1875 ble det holdt en ny branntakst. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 21½ alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen fantes en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 550 spd., grunnmuren 55 spd., jernkakkelovnen 15 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 12½ alen lang - 8½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, 1 kammer med en 1-etasjes jernkakkelovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 140 spd., jernkakkelovnen, 5 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy. Stolpeboden ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 34½ alen lang - 12½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve, 1 tømret stall, 4-laftet, 8½ alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. På nordre side av uthusbygningen var oppført en skottlade, tømret, bord- og tegltekt, 2½ alen bred 4½ alen høy. Uthusbygningen med skottladen ble taksert til 300 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 10 alen langt - 12 alen bredt - 4½ alen høyt, innredet til 9 kuer. Fehuset som stod ved uthusbygningens vestre ende, ble taksert til 30 spd. Et sauehus, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 7 alen langt 5 alen bredt - 3 alen høyt. Sauehuset ble taksert til 10 spd. Et annet fehus, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 10 alen langt - 8 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 11 kuer. Fehuset ble taksert til 20 spd. Et bakeri, tømret, 4-laftet, bordtekt, 10½ alen langt - 9 alen bredt - 5 alen høyt, inneholdt bakeri med bakerovn og bakerkomfyr. Bakeribygningen ble taksert til 250 spd.
I 1883 ble det fraskilt et stykke, løpenummer 38c (senere bruksnummer 2), til Jernbanen. Den fraskilte delen fikk en skyld på 21 skilling (revidert til 53 øre).
Den eldste sønnen til Mikkel Sørensen, Ole Mikkelsen, ble i anleggstiden for jernbanen påvirket av mormonbevegelsen. Det var særlig en baker med store agitasjonsegenskaper som fikk ham med i sekten. Ole lot seg døpe vinterstid i Ragnhildrødvannet. Dette førte til at han fikk seg en alvorlig fysisk knekk. Ole Mikkelsen reiste ikke lenge etter til Utah i USA. Der døde han av sin sykdom. Flere av Ole Mikkelsens søsken emigrerte også til USA.
Det ble i 1887 utskrevet en grunnseddel fra Mikkel Sørensen til baneformann Didrik Eriksen på en hustomt for 90 år. Den årlige avgiften ble satt til 15 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav matrikkelnummer 16, «Nordalsætret», gårdsnummer 15. Løpenummer 38a, «Sætret», fikk revidert sin skyld fra 1 daler, 3 ort og 17 skilling til 5,28 mark.
Mikkel Sørensen døde i 1890. Bruket ble da overtatt av enken, Anne Helvig Olsdatter. Bruksnummer 14, Østerhaug, ble fraskilt til Ole Paulsen med en skyld på 4 øre. I 1893 ble bruksnummer 15, Skoletomt, fraskilt til Eidanger kommune. Senere samme år ble bruksnummer 16, Fjelddalen, og bruksnummer 17, Skotli, fraskilt med en skyld på henholdsvis 35 øre og 6 øre.
Det ble i 1898 holdt en større skylddeling. Da ble nemlig bruksnummer 21, Vestby, skilt ut til Severin Nilsen med en skyld på 68 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 4,06 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Anne Helvig Sætre på bruket sammen med to sønner, Søren og Amund Martinius. Begge hjalp moren med gårdsdriften. Amund Martinius Sætre var gårdsbestyrer. Han bodde på bruket sammen med sin kone, Leoni, og deres førstefødte datter.
I 1901 solgte Anne Helvig Olsdatter Sætre og arvingene etter Mikkel Sørensen bruket til Amund Martinius Mikkelsen for 9000 kroner. Skjøtet ble datert 6. juli og tinglyst 24. juli 1901.
Amund Martinius Mikkelsen (1869-1925) giftet seg i 1898 med Leoni Kristoffersen (1880 -1965) fra Stavern.
Amund Martinius og Leoni hadde disse barna:
Amund Martinius Sætre døde i 1925. Enken, Leoni Sætre, overtok gården og drev den sammen med sine barn.
Det ble i årene som fulgte holdt en rekke skylddelinger på bruket. Dette førte til at skylden på hovedbruket i 1931 var redusert til 3,67 mark.
I 1949 fikk en sønn, Leonard Sæthre, skjøtet på bruket for 15 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3000 kroner og inngikk i prisen. Med i overdragelsesbetingelsene hørte dessuten livsvarig husvær og føderåd for selgersken.
Leonard Sæthre (født 1914) giftet seg i 1939 med Brynhild Hovstø (født 1916).
Leonard og Brynhild har disse barna:
Leonard Sæthre arbeidet på Eidanger salpeterfabrikker på Herøya ved siden av at han drev gårdsbruket.
I 1953 var skylden på bruket redusert til 3,38 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 30 dekar (myr- og sandmold), mens annet jordbruksareal dekket 20 dekar. Den produktive skogen utgjorde 210 dekar og annen utmark 150 dekar. På bruket var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser, 2 sauer og 10 høner. Det hørte dessuten fiskerett i Setrevannet med til eiendommen.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1822. Bryggerhuset ble satt opp i 1792 og fjøs og låve i 1928. Branntaksten på bygningen var i 1953 satt til 53 000 kroner.
| Utrag (s. 237-242) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |