Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordalsetret

Gårdsnummer 15, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Nordalsetret var på begynnelsen av 1800-tallet benefisert gods og underlagt Eidanger prestegård. I 1801 var gården delt i to like store bruk som hvert fikk en skyld på ½ hud. De to brukene ble bygslet av brødrene Lars Iversen (dette bruket) og Michel Iversen (senere bruksnummer 1).

Lars Iversen (1738-1811) giftet seg i 1762 med Gunil Eriksdatter (ca. 1740-1792). Hun var datter av Erik Lunde.
Lars og Gunil hadde disse barna:

1. Karen, døpt 1766 - død 1811. Gift første gang 1792 med Arne Jonsen (død 1809) fra Øde-Oklungen.
   Gift andre gang 1809 med Morten Jacobsen Ragnhildrød. Bosatt på Ragnhildrød i Kvelde.
2. Kiersten, døpt 1769 - død 1821. Gift første gang 1788 med Ole Hansen fra Ragnhildrød i Kvelde.
   Gift andre gang med Jon Jacobsen fra Halvorsrønningen under Ragnhildrød.
3. Isach, døpt 1771 - død 1820. Druknet i Farris. Gift 1795 med Inger Hansdatter fra Ragnhildrød. Bosatt på Halvorsrønningen under Ragnhildrød i Kvelde.
4. Ole, døpt 1775 - død 1775.
5. Gunil, døpt 1778.
6. Eli (Ellen) født ca. 1779. Gift første gang 1803 med Niels Sørensen (1780-1803). Sønn av Søren Johnsen Wiersdalen. Bosatt under Viersdalen (bruksnummer 1).
   Gift andre gang 1805 med Niels Hansen Ragnhildrød fra Kvelde.
7. Margrethe. Gift 1809 med Abraham Eriksen Lysekjøn.

Etter at den første kona var død, giftet Lars Iversen seg med Birthe Hansdatter (ca. 1766-1848).
Lars og Birthe hadde en sønn: Iver, døpt 1793

Under folketellingen i 1801 hadde familien ei fosterdatter, Elen Mikkelsdatter. Hun var datter av broren Michel Iversen som bodde på nabogården (se bruksnummer 1).

Lars Iversen døde i 1811. Året etter giftet enken, Birthe Hansdatter, seg med Anders Jonsen (ca. 1777-1849). Det kjennes ikke til noen barn i dette ekteskapet.

Anders Jonsen og hustru Birthe Hansdatter drev bruket fram til 1825. Dette året tok en «svigersønn», Gunder Andersen, over bygselen av gården. Han fikk sammen med sin kone, Elen Mikkelsdatter, bygselbrev fra sogneprest Johan E. Steenbuch på ½ hud i Nordalsetre. Det ble opprettet en «forlaugscontrakt» med de tidligere brukerne.

Gunder Andersen (1790-1835) giftet seg i 1817 med Elen Mikkelsdatter (ca. 1794-1867).
Gunder og Elen hadde disse barna:

1. Gunnild Maria, født 1817 - død 1821.
2. Lars, født 1819 - død 1819.
3. Anders, født 1820 - død 1885. Gift med Marie Christiansdatter (1819-1883) fra Holmene ved Bakke i Kvelde. Bosatt på Nordalsetret (dette bruket).
4. Gunnild Maria, født 1822 - død 1847. Gift 1846 med Hans Hansen (ca. 1824-1905) fra Gjerpen. Sønn av Hans Olsen på en plass under Nordalsetret. Bosatt under Nordalsetret. (Se «Husmenn og festere».)
5. Anne Thonette, født 1825 - død 1847. Ugift.

Gunder Andersen døde ved et ulykkestilfelle i 1835. Under hjemkjøring av lauv, var han så uheldig å kutte en pulsåre. Åtte dager senere døde han.

Det ble holdt en registreringsforretning etter ham i september samme år. Boets løsøre ble solgt ved auksjon og innbrakte 110 spesidaler og 3 skilling. Etter dette kom boets samlede inntekter opp i 143 spesidaler, 1 ort og 10 skilling. Boet var imidlertid fallitt da utgiftene beløp seg til 210 spesidaler, 3 ort og 3 skilling.

Enken, Elen Mikkelsdatter, giftet seg i 1836 med Niels Eriksen (1806-1858) fra Nordre Ås. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Allerede før ekteskapet var inngått, utstedte sogneprest Steenbuch bygselbrev til «Niels Erichsen som den der skal indtræde i ægteskab med Gunder Andersens Enke Ellen Mikkelsdatter paa nest forestaaende ½ Hud i d. grd. mod aarlig landskyld 1 daler, 2 ort og 12 skilling».

Matrikkelen av 1838 gav «Nordalsætre (Nordalsætre)» matrikkelnummer 16. Løpenummer 39 med Niels Eriksen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 6 skinn til 2 daler, 2 ort og 19 skilling.

I 1854 fikk Niels Eriksen kongelig skjøte på eiendommen som til da hadde vært benefisert gods. Bruket ble overdratt den nye eieren for 809 spesidaler og 39 skilling.
Fire år senere døde Niels Eriksen. I skiftet som ble tinglyst senere samme år, fikk stervboenken hjemmelen til 2/3 av eiendommen for en takst på 1233 spesidaler og 40 skilling. Den resterende 1/3 ble utlagt Isak Larsen for en takst på 616 spesidaler og 80 skilling. Isak Larsen var sønn av en tidligere bruker av gården.

Året etter, i 1859, fikk Anders Gundersen skjøtet fra sin mor på hennes del av gården for 750 spesidaler. Samme år fikk han skjøtet på Isak Larsens 1/3 for 741 spesidaler og 80 skilling.

Anders Gundersen hadde i 1855 kjøpt løpenummer 39b (del av denne eiendommen) av Niels Eriksen for 900 spesidaler. Denne delen ble skilt ut samme år med en skyld på 2 ort og 21 skilling. Anders Gundersen satt dermed som eier av den gården som hans far, Gunder Andersen, tidligere hadde bygslet.

Anders Gundersen (1820-1885) var gift med Marie Christiansdatter (1819-1883) fra Kvelde.
Anders og Marie hadde disse barna:

1. Gunder Christian, født 1842. Gift 1876 med Marthe Marie Pedersdatter (født 1853). Datter av Peder Jacobsen Kjendalen. Bosatt på Nordalsetret (denne eiendommen). Emigrerte senere til USA.
2. Anne Berthea, født 1845 - død 1934. Gift 1869 med lærer og klokker Gunder Jacobsen Westrum (1845-1920) fra Hedrum. Sønn av Jacob Larsen Ragnhildrød. Bosatt på Nyhus under Nordre Tveten (bruksnummer 2).
3. Atalie Kathrine Marie, født 1850 i Larvik Gift 1875 med Søren Nicolai Nilsen (født 1853). Sønn av Nils Amundsen Solli. Bosatt på Solli (bruksnummer 8). Emigrerte senere til USA.
4. Nilia Elisabeth, født 1855 - død 1908. Døde av tuberkulose. Gift 1877 med Anders Johnsen (1851-1921) fra Holla. Bosatt på Solli (bruksnummer 2), senere på Nordalsetret (denne eiendommen).
5. Hanna Sophie, født 1858 - død 1944. Gift 1878 med skipsfører Peder Pedersen (1845-1906). Sønn av Peder Ingebretsen på Åsen under Kjendalen. Bosatt på Landhjem (bruksnummer 9).
6. Gunhild Marie, født 1860. Druknet i en brønn som mindreårig.

Anders Gundersen Sætre var meget sosialt interessert og satt i Eidanger herredsstyre sammenhengende i 16 år (1870-85). Dersom en tar den dårlige veien i betraktning, så var det en enestående innsats bare det å ta seg fram og tilbake fra møtene.

Folketellingen som ble foretatt i 1865, forteller at husbondens mor, Elen Mikkelsdatter, bodde på bruket som føderådskone. På bruket bodde også ei tjenestejente med navn Johanne M. Olsdatter (født ca. 1841).

HerredsbeskriveIsen fra samme år viser at gårdens åker og dyrkede eng var på 49 mål. Det hørte dessuten med 23 mål naturlig england til bruket. Eiendommen hadde omtrent 6 mål udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 4 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig og bekvem havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 30 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Det hørte med en anpart i et vannfall til eiendommen. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 2 skylddaler, 2 ott og 16 skilling.

I 1874 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 39a/39b b (senere bruksnummer 6), Hestehagen, skilt ut til «Haukeraas Interessentskab» med en skyld på 1 ort. I henhold til skjøtet hadde kjøperen rett til å forbedre og omlegge veien over Setreeiendommen.

Marie Christiansdatter døde i 1883 og mannen to år senere. I skiftet etter foreldrene ble hjemmelen til denne eiendommen med 1/5 part i et på løpenummer 39a/39b c (senere bruksnummer 5) beliggende sagbruk og 1/6 part i en «skotrende» samme sted for løsningssummen 9400 kroner utlagt stervbosønnen, Gunder Christian Andersen. Han skulle dessuten betale 1146 kroner og panterettsutlegg til Hypotekbanken.

Gunder Christian Andersen (født 1842) giftet seg i 1876 med Marthe Marie Pedersdatter Kjendalen (født 1853).
Gunder Christian og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Gunhild Marie, født 1878. Emigrerte til USA.
2. Anders Peder, født 1881. Emigrerte til USA.
3. Helene. Gift med Johan Bakke fra Kvelde i Hedrum.
4. Berthe Kristine. Gift med Lars Larsen Ragnhildrød fra Kvelde i Hedrum.

Gunder Christian Andersen var som sin far med i Eidanger herredsstyre. Der satt han i to perioder fra 1888 til 1891.

Det ble på 1880-tallet holdt flere skylddelingsforretninger på eiendommen. I 1883 ble løpenummer 39a/39b d (senere bruksnummer 7) skilt ut til Jernbanen med en skyld på 6 skilling. Fem år senere ble det holdt to nye skylddelinger. Først ble løpenummer 39a/39b e (senere bruksnummer 8), Dale, skilt ut med en skyld på 1 skilling, og senere ble løpenummer 39a/39b f (senere bruksnummer 9), Landhjem, skilt ut med en skyld på 2 skilling.

Matrikkelen som utkom i 1889, gav «Nordalsætret» gårdsnummer 15. Løpenummer 39a/39b a og løpenummer 39a/39b c med Gunder Christian Andersen som eier, fikk bruksnummer 4 og 5. Skylden på de to brukene ble revidert fra 1 daler, 3 ort og 18 skilling til 4,80 mark og 2 ort og 16 skilling til 53 øre.

Gunder Christian Andersen solgte i 1891 bruket (bruksnummer 4 og 5) til sin svoger, Anders Johnsen, for 12 000 kroner. De to bruksnumrene ble sammenlagt til ett bruk (bruksnummer 4). Etter salget emigrerte familien til USA.

Anders Johnsen (1851-1921) giftet seg i 1877 med Nilia Elisabeth Andersdatter (1855-1908).
Anders og Nilia Elisabeth hadde disse barna:

1. Albert Johan, født 1877.
2. Anna Josefine, født 1879. Gift med Carl Ludvig Mikkelsen (født 1871). Sønn av Mikkel Sørensen Sætret. Emigrerte til USA.
3. Yngvard Martinius, født 1882 - død 1883.
4. Yngvard Martinius, født 1883 - død 1885.
5. Nils Andreas, født 1886 - død 1939. Gift med Anna Berge (1892-1957) fra Kodal i Vestfold. Datter av Edvard Berge og Andrine Setra. Bosatt på Nordalsetret (denne eiendommen).
6. Karen Sofie, født 1888. Gift med Edvard Hole fra Skotfoss i Solum.
7. Magna, født 1890 - død 1966. Gift med Olav Aaland fra Lårdal.
8. Hjalmar, født 1893 - død 1894.
9. Hjalmar, født 1895, ugift.
10. Hjørdis, født 1898. Gift med Lars Sjøblom (født 1885) fra Oklungen. Sønn av August Gustav Petersen Sjøblom på Dreierrønningen under Prestegården.

Anders Johnsen var snekker før han kjøpte bruket og begynte som gårdbruker. Han var som de to forrige eierne med i herredsstyret. Der satt han i seks perioder (1896-1901, 1905-10, 1917-19). I 1891 ble det skilt fra flere deler. Bruksnummer 10, Løkka, ble fraskilt med en skyld på 46 øre, bruksnummer 11, Sandnes, ble fraskilt med en skyld på 37 øre, bruksnummer 12, Sundby, ble fraskilt med en skyld på 39 øre og bruksnummer 13, Fredheim, ble skilt fra med en skyld på 9 øre. Ni år senere, i 1900, ble bruksnummer 19, Slettholt, skilt ut med en skyld på 20 øre. Disse skylddelingene førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 4,95 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestefolk på gården. De het Jenny Halvorsen (født 1882) og Jakob Andersen (født 1884) og kom fra Brunlanes. Bruksnummer 22, Galås, ble skilt ut i 1906. I 1917 ble bruksnummer 28, Seterskogen, skilt ut.

Anders Johnsen døde som enkemann i 1921. Året etter gikk skifteskjøtet til en sønn, Nils Andreas Setre, for 14 000 kroner.

Nils Andreas Setre (1886-1939) var gift med Anna Berge (1892-1957) fra Kodal i Vestfold.
Nils Andreas og Anna hadde ei datter: Randi, født 1918 - død 1981
Gift 1944 med Håkon Johnsen (født 1918). Sønn av forpakter John Johnsen i Oklungen.

Matrikkelen fra 1931 viser at bruket da hadde en skyld på 2,48 mark. To år senere gikk auksjonsskjøtet til Nils A. Solli og Anders A. Solli for 10 000 kroner. De solgte i 1935 bruket til datteren av den forrige eieren, Randi Setre, for 11 500 kroner.

Randi Setre (1918-1981) giftet seg i 1944 med Håkon Johnsen (født 1918).
Håkon og Randi har disse barna:

1. Unni, født 1944. Gift med Hans Petter Enger fra Hamar.
2. Kai, født 1946. Gift med Anne Brit Lindaas fra Oklungen.

Håkon Johnsen arbeider for Porsgrunn kommune ved siden av at han driver gårdsbruket.

På begynnelsen av 1940-tallet ble det holdt tre skylddelingsforretninger. Bruksnummer 43, Setreåsen, ble fraskilt med en skyld på 20 øre, bruksnummer 44, Lia, ble fraskilt med en skyld på 1 øre, og bruksnummer 45, Myra, ble skilt fra med en skyld på 5 øre. Den gjenværende skylden på moderbruket var etter dette 2,22 mark.

Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 25 dekar (sandmold). Utmarka dekket 60 dekar. På bruket var det 1 hest, 2 kyr og 1 gris.

Våningshuset og bryggerhuset på gården ble bygd omkring 1850. I omgangsskolens tid ble det holdt skole i bryggerhuset på «Sætret oppi» til den nye skolen stod ferdig i 1884. Fjøset og låven er av eldre dato. Branntaksten på bygningen var i 1953 satt til 30 000 kroner.

Til gården hører fiskerett i Setretjernet. Dette tjernet stod tidligere omkring 2 meter høyere enn i dag. Det er to ganger blitt senket, angivelig for å vinne ny jord. Setregårdene har alltid hatt felles bekkekvern i Setrefossen.

Fra Setregårdene har en mange navn fra steder i inn- og utmark.
I innmarka: Nøkkelhauen, Lønåker, Damtrollåker, Jupdalsåker, Larsåker, Astesåker, Storåker, Almåker, Rubråten, Flauåker, Osptein, Dåpan, Saueåker, Homleåker, Rauensmyr, Brånan, Thondalen, Kollavonn, Fjelldalen, Fjelldalsmyra, Hestehagen, Løkka, Bjørkehauen, Fela og Buen (to jordstykker ryddet av en tjenestegutt som kjøpte fele og bue for pengene), Makalausen (en fallosstein), Samvelta, Smidalen, Smilken, Kjærgårdane, Rubråthen, Oredalen, Skjæret, Aspesteinane, Sørensåker,Gammelåker.
I utmarka: Galås, Hauane, Bruåsen, Austad, Austadbukta, Hansrønningen, Hansrønningbukta, Brentåsen, Skottåsen, Vangsfjell, Halvorsdipel, Setrefarsen, Heiåsen, Skarvetskrubben.

Setregårdene brukes ikke i dag på den gamle måten med dyr og vekselbruk. Mye av jorda er satt bort til hustomter. På Nordalsetret ligger dessuten Oklungen skole, idrettsanlegget, jernbanestasjonen og flere forretninger.

På Nordalseter-gårdenes grunn finnes mange spor etter ferdsel i eldre tid. Middelalderveien gikk til eksempel opp til og over gårdenes grunn. Helt fram til vår tid gikk veien fra Bakke krets opp Fjelldalen. På bratten over Fjelldalen står en steinmur som hindret at folk falt utfor når de så ned på lakserusene. Noe lenger oppe stod en stor røys. Denne røysa var veiviser for dem som kom over Farris. En firkantet formasjon er restene etter et innsmutt eller overnattingssted for de veifarende.