Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Øvre Kjendalen

Gårdsnummer 16, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Kjendalen ble i 1787 delt i to bruk, denne eiendommen og det senere bruksnummer 1. Stener Nielsen skjøtet halve eiendommen (senere bruksnummer 1) med en skyld på 6 skinn over på en sønn, Ole Stenersen. Selv beholdt han den delen som senere skulle bli bruksnummer 4.

I 1792 solgte Stener Nielsen plassen Kjenlien ved Setrekjønna (senere bruksnummer 13) med en skyld på 1 skinn til en svigersønn, Anders Gundersen. Samme år solgte han de resterende 5 skinn av eiendommen (denne eiendommen) til en annen svigersønn, Peder Andersen, for 999 riksdaler.

Kjendalen var dermed delt i to hovedbruk, Nedre Kjendalen (senere bruksnummer 1) og Øvre Kjendalen (denne eiendommen). Øvre Kjendalen fikk sin jord og skog i søndre og østre del og grenset således til Solli og fylkesgrensen mot Brunlanes. En skogsvei som blir kalt Vinterveien, er til felles bruk og følger delet mellom de to eiendommene.

Peder Andersen Ødegaarden (ca. 1761-1809) var født på Søndre Rød. Han giftet seg i 1787 med lngeborg Stenersdatter Kjendalen (ca. 1760-1836).
Peder og Ingeborg hadde disse barna:

1. Hans, døpt 1788.
2. Jacob, døpt 1790 - død 1869. Gift første gang 1812 med Marthe Marie Pedersdatter (ca. 1791-1819) fra Solum i Brunlanes.
   Gift andre gang 1819 med gårdmannsdatter Karen Olsdatter (ca. 1792-1897). Datter av Ole Stoesen i Oklungen. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
3. Margrethe, døpt 1792.
4. Marte, døpt 1793 - død 1853. Gift 1842 med enkemann Gunder Kittilsen (født 1793) fra Sauherad. Sønn av Kittil Guttormsen. Bosatt på Dalen (bruksnummer 10).
5. Ingeborg Maria, døpt 1794 - død 1843. Gift 1838 med Gunuld Paulsen Skrabeklev (ca. 1800-1893). Sønn av Paul Gunuldsen fra Nes i Sauherad. Bosatt på Prestetangen under Prestegården. (Se «Husmenn og festere».)
6. Anna, døpt 1797 - død 1797.
7. Anne Carine, døpt 1798.
8. Peder, født ca. 1801 - død 1884. Gift første gang 1831 med Ingeborg Marine Jakobsdatter (1808-1842). Datter av Jacob Olsen Grava.
   Gift andre gang 1845 med Sara Nilsdatter (1810-1893). Datter av Niels Olsen Rødsætre. Bosatt på Berg (bruksnummer 2).
9. Anne Marie, døpt 1803 - død 1808.
10. Anders, døpt 1805 - død 1805.
11. Margrethe, døpt 1805.

Det bruket som Peder Andersen tok over, var uten bebyggelse. Peder Andersen måtte derfor planlegge og bygge opp gården med bygninger fra grunnen av.

I år 1800 kjøpte Peder Andersen plassen Kjenlien ved Setrekjenna av sin svigerinne, Maren Stenersdatter, for 50 riksdaler. Peder Andersen eide dermed 6 skinn under gården Kjendalen.

Peder Andersen døde i 1809. Dette var for hele landets vedkommende et hardt år med stor dødelighet. Skiftet etter ham viste en bruttobeholdning på 2324 riksdaler, 2 ort og 1 skilling, mens nettobeholdningen var på 141 riksdaler, 1 ort og 5112 skilling. Bruket Øvre Kjendalen ble verdsatt til 2000 riksdaler.

Utleggshaverne i boet etter Peder Andersen gav hans eldste sønn, Jacob Pedersen, skjøte på bruket for takstsummen. Dette skjøtet ble tinglyst 29. juni 1811 og på ny 4. desember 1844.

Jacob Pedersen (ca. 1790-1869) giftet seg første gang i 1812 med Marthe Marie Pedersdatter (ca. 1791-1819) fra Solum i Brunlanes.
Jacob og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Peder, født ca. 1813 - død 1889. Gift første gang 1845 med Gunnild Marie Iversdatter (1821-1864). Datter av Iver Mikkelsen på Plassen under Kjendalen.
   Gift andre gang 1865 med Anne Marie Jensdatter (født ca. 1841) fra Bjørnø i Kjose. Datter av Jens Olsen fra Sandviksrønningen i Kjose. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
2. Maren Berthea, født 1815. Gift første gang med Peder Olsen.
   Gift andre gang 1855 med Halvor Rollefsen. Emigrerte 1852 til Amerika.
3. Marthe Maria, født 1818 - død 1821.

Etter at den første kona var død, giftet Jacob Pedersen seg i 1819 med Karen Olsdatter (ca. 1792-1897) fra Oklungen.
Jacob og Karen hadde disse barna:

1. Ole, født 1820 - død 1904. Gift 1841 med Lene Olsdatter (1821-1904). Datter av Ole Larsen Kjendalsplassen. Bosatt på Ballestad (bruksnummer 7). Emigrerte 1852 til Amerika med fire barn.
2. Marthe Marie, født 1824. Gift med enkemann Christian Olsen Oksum. Emigrerte 1852 til Amerika.
3. Anders, født 1827. Emigrerte 1852 til Amerika.
4. Søren, født 1831. Emigrerte 1852 til Amerika.
5. Ragnild Maria, født 1834. Gift med Hans Andersen Tveitan fra Lunde i Telemark. Emigrerte 1852 til Amerika.
6. Ingeborg Karine, født 1838 - død 1851.

I 1810 solgte Jacob Pedersen plassen Dalen (senere bruksnummer 10) til derboende husmann, Gunder Kittilsen, for 400 riksdaler. Året etter solgte han husmannsplassen Ovnen (senere bruksnummer 11) til Torgrim Halvorsen fra Flåtten for 150 riksdaler. De to fraskilte brukene fikk en skyld på henholdsvis I skinn og ½ skinn.

Noen år senere, i 1816, fikk Gudmund Johnsen skjøte på et jordstykke for 100 riksdaler. Dette jordstykket strakte seg «fra Svea til Svelleskiftet i søer derfra vest langs Soli - - skiftet - - - ». Denne eiendommen, Rønningen (senere del av bruksnummer 6), fikk en skyld på 1/3 skinn.

I 1824 ble det utstedt et festebrev fra Jacob Pedersen til Halvor Knudsen og hustru, Gunnild Arnesdatter, for deres levetid på plassen Rønningen (må være Neperønningen). Husmannfolka fikk fritt brensel med mer, til gjengjeld skulle de gi 12 arbeidsdager i året og mer hvis det trengtes for alminnelig betaling.

Året etter fikk Niels Andersen skjøte på plassen «Næperønningen» med det tilliggende skogstykket «Stormyraasene» (senere bruksnummer 5) for 499 riksdaler. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1 skinn.

Ved en skylddeling som fant sted i 1835, ble et jord- og skogstykke kalt «Aspestenaasen» fraskilt eiendommen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1/16 skinn og ble solgt til Gunder Tollefsen for 50 spesidaler.

Matrikkelen av 1838 gav Kjendalen matrikkelnummer 17. Løpenummer 41a med Jacob Pedersen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 3 1/6 skinn til 2 skylddaler, 1 ort og 17 skilling.

I 1843 ble løpenummer 41d (senere del av Rønningen, bruksnummer 6) fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 ort og 12 skilling. Samme år ble løpenummer 41e (senere sammenlagt med denne eiendommen) fraskilt med en skyld på 3 ort og solgt til den eldste sønnen, Peder Jacobsen, for 300 spesidaler.

«Ballestad» ble i 1851 skilt ut fra Kjendalen med en skyld på 17 skilling. Denne delen ble solgt til en sønn, Ole Jacobsen, for 200 spesidaler.

Året etter solgte Jacob Pedersen den resterende delen av Øvre Kjendalen til sin eldste sønn, Peder Jacobsen, for 1400 spesidaler. Etter eiendomsoverdragelsen emigrerte i 1852 hele familien til USA. Bare odelsgutten, Peder Jacobsen, ble tilbake i Norge sammen med sin familie.

Peder Jacobsen (1813-1889) giftet seg første gang i 1845 med Gunnild Marie Iversdatter Sætre (1821-1864).
Peder og Gunnild Marie hadde disse barna:

1. Jacob, født 1845 - død 1895. Gift 1879 med Gunhild Marie Jonsdatter (1850-1926). Datter av Jon Nilsen Bassebo. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
2. Marthe Marie, født 1847 - død 1848.
3. Iver Petter, født 1849 - død 1918. Gift 1882 med Ina Olalia Isaksdatter (1855-1942). Datter av Isak Nilsen Kvæstad. Bosatt på Langangseter under Langangen (bruksnummer 6).
4. Martin, født 1851 - død 1857.
5. Marthe Marie, født 1853. Gift 1876 med Gunder Christian Andersen (født 1842). Sønn av Anders Gundersen Sætre. Bosatt på Nordalsetret (bruksnummer 4). Emigrerte senere til Amerika.
6. Ina Petrea, født 1855. Gift med Anders Jørgen Kristoffersen Åsen fra Kjose. Bosatt på Åsen i Kjose.
7. Martine, født 1857 - død 1948. Gift 1880 med Andreas Andersen Omslandssetre (1848-1895). Drept ved vådeskudd. Bosatt på Rønningen under Langangen. (Se «Husmenn og festere».)
8. Anne Sofie, født 1860 - død 1954. Gift 1881 med Gullik Hansen (1855-1935) fra Naphaug i Siljan. Bosatt på Neperønningen (bruksnummer 5).

Gunhild Marie Iversdatter døde i 1864. I skiftet etter henne ble eiendommen utlagt stervboenkemannen for 2000 spesidaler. Løpenummer 41a og løpenummer 41e ble sammenlagt til en eiendom med en samlet skyld på 1 daler, 4 ort og 12 skilling.

Peder Jacobsen giftet seg andre gang i 1865 med Anne Marie Jensdatter (født ca. 1841) fra Kjose.
Peder og Anne Marie hadde disse barna:

1. Gunhild Elise, født 1867. Gift 1890 med Martinius Andersen (født 1861). Sønn av Anders Amundsen Solli. Emigrerte til Amerika.
2. Olalia, født 1871. Gift med Willy Valler.
3. Martin, født 1875.
4. Johanna, født 1879.
5. Peder Andreas, født 1882.

Under folketellingen i 1865 bodde Peder Jacobsen på gården sammen med sin nygifte kone, Anne Marie Jensdatter, og sine barn fra første ekteskap. På gården bodde også ei tjenestejente med navn Anne Olsdatter (født ca. 1839).

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at gårdens åker og dyrkede eng var på 59 mål. Ved gården var det 21 mål naturlig england. Til bruket hørte noen utslåtten.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 2 hester og 4 kyr. Dyrene hadde god havnegang.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran og litt furu utgjorde omtrent 40 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og ½ mil fra avsetningssted. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 daler, 1 ort og 22 skilling.

I 1868 ble det foretatt en branntakst over husene på bruket. Taksten fra 1856 ble gjennomgått og revidert. Det fantes da:

1. En 1-etasjes våningsbygning, i det vesentlige uforandret, oppført av tømmer med 12-laft, 22 alen lang - 14 alen bred - 5 alen høy. Bord- og tegltekt, bordkledd på 3 vegger, inneholdende 2 stuer, 2 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør fra grunnen av. En forstuegang hvori trapp til loftet. Bygningen har i alt 1 dobbelt og 6 enkle dører, 10 fag og 1 mindre vindu. En 2-etasjes jernkakkelovn med rør anbrakt i hovedrøret. Under bygningen grunnmur av gråstein hvori kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk, var i første takst taksert til 215 spd. Takseres nå til 200 spd. Grunnmuren takseres til 10 spd. Kakkelovnen ansettes til 5 spd.
2. En bryggerhusbygning beliggende 15 alen i øst for nr. 1, påbygd siden forrige takst, oppført av tømmer med 4-laft, 8½ alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, bordtekt, har skorstein, bakerovn og 1 hovedrør fra grunnen. Huset har 1 dør og 1 vindu. I forrige takst 5 spd. Takseres nå til 20 spd.
3. Svinehuset beliggende 21 alen i sør for nr. 1. I siste takst 7 spd., var nå i så dårlig forfatning at samme ikke kunne bli taksert, hvorfor det ble forbigått i taksten.
4. En 1-etasjes uthusbygning beliggende 21 alen i sør for nr. 3 og 35 alen i sør for nr. 1. Uforandret, oppført av tømmer med 8-laft, 21 alen lang - 9 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. En skygge oppført av bindingsverk, 8 alen lang - 3 alen bred - 6 alen høy. To skygger oppført av bindingsverk, hver 7 alen lang - 3 alen bred - 6 alen høy. Bygningene er under et overalt bord- og tegltekt og sammenhengende i første takst med fehus og stall 65 spd., takseres nå til 80 spd.
5. En hestestall oppført fra nytt av tømmer med 4-laft, 8 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, bordtekt, innredet til 3 hester, 2 dører og 1 vindu, støter umiddelbart inntil nr. 4. Ble taksert til 30 spd.
6. Et fehus oppført av tømmer med 4-laft, 8 alen langt - 10 alen bredt - 3 alen høyt, bordkledd og innredet for 6 kyr og 3 griser. Ble taksert til 20 spd.

I 1875 kjøpte Peder Jacobsen småbruket Ovnen (senere bruksnummer 11) av Bernt Larsen for 430 spesidaler. Noen år senere, i 1888, kjøpte han gården Neperønningen (senere bruksnummer 5) av Isak Nilsen for 4000 kroner. Samme år ble det holdt en delings- og skylddelingsforretning hvorved blant annet skogstykket «Hestaas» ble fraskilt Øvre Kjendalen og lagt til Neperønningen uten at det ble foretatt noen forandring i skyldforholdet.

Senere samme år solgte Peder Jacobsen eiendommen Øvre Kjendalen til sin eldste sønn, Jacob Pedersen, for 10 000 kroner. Jacob Pedersen overtok også Ovnen.

Ved overdragelsen forbeholdt selgeren seg skogstykket Liene (løpenummer 41h, senere bruksnummer 9), med en skyld på 5 skilling. I og med dette fraskrev selgeren seg de rettighetene eiendommen Neperønningen hadde i Kjendalens skog vedrørende gjerdefang, husfang og havn til kyr og hest.

Peder Jacobsen flyttet så med kone og barn til Neperønningen. Der døde han året etter. Enken, Anne Marie Jensdatter, reiste etter at skiftet var ordnet til USA med alle sine barn.

Jacob Pedersen (1845-1895) giftet seg i 1879 med Gunhild Marie Jonsdatter Bassebo (1850-1926).
Jacob og Gunhild Marie hadde disse barna:

1. Peder Johan, født 1880 - død 1974. Gift med Anna Andreasdatter Langangsrønningen (1883-1972). Bosatt på Eikedalen i Brunlanes, senere på Oksum.
2. Søren, født 1882 - død 1948. Gift med Nanna Nicolaisdatter (1885-1977). Datter av Nicolai Nilsen Halvarp. Emigrerte til Amerika.
3. Karen, født 1885 - død 1964. Gift med Ole Sannes fra Tjølling i Vestfold.
4. Gunhilde, født 1888 - død 1979. Gift med Nils Christensen (1882-1932). Sønn av Christen Knudsen Rognlien. Bosatt på Oksum (bruksnummer 6).
5. John, født 1891. Gift med Emily. Emigrerte til Canada. Drev med fiske på «Vestkysten».

Matrikkelen av 1889 gav Kjendalen gårdsnummer 16. Løpenummer 41a og 41e, Kjendalen, fikk bruksnummer 4. Skylden ble revidert fra 1 daler, 4 ort og 7 skilling til 6,48 mark. Løpenummer 44 fikk bruksnummer 11. Skylden på denne eiendommen ble revidert fra 19 skilling til 93 øre.

Jacob Pedersen døde 1. januar 1895 av lungebetennelse. Enken, Gunhild Marie Jonsdatter, satt igjen med fem barn. Gjelden var så stor at hun ikke så seg noen mulighet til å sitte med eiendommen.

Gården ble i 1895 overtatt av Bamble Sparebank. Den solgte den samme år til Johan Martin Larsen Omsland for 14 000 kroner (tinglyst i 1903). Gunhild Marie Jonsdatter flyttet med sine barn til sin bror Carl Martin Jonsen på Bassebo.

Johan Martin Larsen (1864-1919) var sønn av Lars Kortsen Omsland og hustru Maren Sibilla fra Kjose. Han giftet seg i 1892 med Mathilde Otilie («Tilla») Andersdatter (1869-1928). Hun var datter av Anders Bærug og Anne Helvig Martinsdatter Omsland fra Kjose.
Johan Martin og Mathilde hadde disse barna:

1. Ludvig, født 1893 - død 1937 Gift 1924 med Dorthea Hustuft (født 1898). Datter av Anund Sørensen Bakke og Berthe Marie Børresen fra Bonnegolt i Kvelde. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
2. Albert Martinius, født 1895 - død 1896
3. Alma-Marie, født 1897 - død 1970 Gift 1920 med Johan Martinius Bjørnø (1891-1972) fra Kjose. Sønn av Martinitis Bjørnø og Amalie Andersen. Bosatt på Nordre Kjendalen (bruksnummer 2).
4. Julie Margit, født 1897 Gift 1918 med Georg Hogstad (født 1889 i Siljan). Sønn av Jacob Olsen Hogstad på Søndre Nordal. Bosatt på Hvalstad under Bjørntvet (bruksnummer 3).
5. Albert, født 1900. Gift med Anne Kristine Aasland (født 1910). Datter av Anders Aasland på Ulverød under Prestegården.
6. Erling, født 1903. Gift 1930 med Borghild Omsland (født 1908). Datter av Edvard Omsland og Anne Lysnes fra Hedrum. Bosatt på Sundsåsen (bruksnummer 2), senere på Kjendalen (denne eiendommen).
7. Alvilde, født 1906. Gift med Toralf Jensen fra Porsgrunn.
8. Sverre, født 1913 - død 1915.

Johan Martin Larsen drev som båndskjærer. Under folketellingen i år 1900 bodde det en pleiesønn på gården. Han het Edvin Kjendalen (født 1887). På gården bodde det også ei tjenestejente med navn Tora Halvorsen (født 1880 i Brunlanes).

I 1895 ble bruksnummer 12, Løkken, fraskilt hovedbruket med en skyld på 13 øre. Noen år senere, i 1903 og 1904, ble henholdsvis bruksnummer 14, Aspesten, og bruksnummer 16, Solheim, fraskilt Øvre Kjendalen med en skyld på 21 øre og 51 øre. Matrikkeloversikten fra 1905 viser således en skyld på 5,63 mark på hovedbruket.

Johan Larsen døde i 1919. Enken, Mathilde Andersdatter, satt med eierinteressene til bruket fram til 1927. Hun solgte da Øvre Kjendalen og Ovnen til sin eldste sønn, Ludvig Larsen, for 50 000 kroner. Løsøret inngikk i overdragelsessummen og ble verdsatt til 14 000 kroner.

Mathilde Andersdatter tok føderåd på bruket. Føderådet bestod av fri bruk av 2 værelser og nødvendig ytre rom, 1 liter melk daglig, 2 tønner poteter om året samt fri vedbrenne fra skogen. Verdien av føderådet ble satt til 200 kroner pr. år.

Ludvig Larsen Kjendalen (1893-1937) giftet seg i 1924 med Dorthea Hustuft (født 1898) fra Hustuft i Hedrum.
Ludvig og Dorthea hadde disse barna:

1. Berthea-Marie, født 1924.
2. Aslaug-Johanne, født 1926.
3. Johan, født 1928.
4. Arne, født 1929. Gift med Ragnhild Deilkaas fra Sauland. Bosatt på Fjelldalen under Nordalsetret (bruksnummer 16).
5. Åse-Marit, født 1933.
6. Sverre, født 1935.

Ludvig Kjendalen døde etter en kjøreulykke i 1937. Enken, Dorthea Kjendalen, drev gården fram til 1939. Hun solgte den da sammen med bruksnummer 11, Ovnen, til en svoger, Erling Kjendalen, for 37 600 kroner.

Dorthea Kjendalen kjøpte etter dette farsgården Hustuft i Hedrum etter en bror. I 1952 solgte hun denne gården før hun kjøpte bruksnummer 16 under Nordalsetret, Fjelldalen, og flyttet dit.

Erling Kjendalen (født 1903) giftet seg i 1930 med Borghild Omsland (født 1908).
Erling og Borghild har disse barna:

1. Magnhild, født 1931. Gift med Oddvar Johnsen Bakke.
2. Elvira, født 1933 - død 1933.
3. Elvira, født 1934. Gift med Egil Glimsdal.
4. Sigurd, født 1937. Gift 1964 med Marit Larsen Fagerli (født 1939). Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
5. Harald, født 1943. Gift med Grethe Rossland Aannerød fra Solum.
6. Astrid, født 1947. Gift 1968 med Kjetil Nedgarden fra Vinje.

Erling Kjendalen har hatt kommunale tillitsverv. I 1932 hadde han kjøpt Nedre Sundsåsen (bruksnummer 2). Der bodde han sammen med familien sin til han kjøpte farsgården, Nedre Sundsåsen ble solgt til Asle og Erling Sundsåsen.

I 1940 kjøpte Erling Kjendalen tilbake bruksnummer 16, Solheim, for 5000 kroner. Den samlede skylden på Erling Kjendalens eiendommer var etter dette 7,07 mark.

En oversikt som ble utarbeidet på begynnelsen av 1950-tallet (Norske Gardsbruk), viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 38 dekar (mold- og morenejord), mens annet jordbruksareal dekket 7 dekar. Den produktive skogen var på 900 dekar og annen utmark 300 dekar. Gårdens eier hadde fiskerett i Småvanna. På bruket ble det holdt 2 hester, 5 kyr, 1 ungdyr, 3 griser og 12 høner.

Våningshuset på bruket er gammelt. Det ble ombygd i 1880. På bruket er det også ei gammel smie. Bryggerhuset ble bygd omkring 1900 og fjøs og låve i 1903. - Heimevernet (HV03) har leid et øvelsesområde på eiendommen.

I 1977 fikk den eldste sønnen, Sigurd Kjendalen, skjøte på Øvre Kjendalen, Ovnen og Solheim for 250 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husrom på eiendommen med mer.

Sigurd Kjendalen (født 1937) giftet seg i 1964 med Marit Larsen Fagerli (født 1939).
Sigurd og Marit har en sønn: Roger, født 1965