Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet Ballestad kommer av mannsnavnet «Baldi» som kan føre sin historie helt tilbake til 1300-tallet. En kjenner til navnet fra flere steder i Norge, - blant annet i Gjerpen.
Ballestad som ligger nær fylkesgrensen til Vestfold, har sannsynligvis hatt en gammel bebyggelse. Stedet ligger på en hylle i terrenget og var tidligere rasteplass for de veifarende som gjerne drog denne veien når de kom fra Kjose eller skulle den veien. De første menneskene som bosatte seg på stedet, var husmenn. Husmannsplassen hørte inn under Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4).
I 1851 ble plassen skilt ut fra løpenummer 41a med en skyld på 17 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Jacob Pedersen til en sønn, Ole Jacobsen, for 200 spesidaler.
Ole Jacobsen (1820-1904) giftet seg i 1841 med Lene Olsdatter (1821-1904). Hun var datter av Ole Larsen Kjendalsplassen.
Ole og Lene hadde disse barna:
Allerede året etter at Ole Jacobsen hadde overtatt eiendommen, solgte han den til Mikkel Nilsen for 420 spesidaler. Selv emigrerte han sammen med kjemefamilien og sine foreldre til USA.
Mikkel Nilsen (1813-1873) var sønn av Nils Larsen Solli. Han giftet seg med Karen Marie Stiansen fra Klepp. Familien var bosatt på Solli (senere bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ballestad ble brukt som et underbruk av Solli. Stedet var også godt egnet til jakt da det fantes mange forskjellige slags vilt i området.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Ballestads åker og eng var på 13 mål. Det hørte dessuten med 2 mål naturlig england til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre og ¼ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre og poteter. Ved siden av ble det dyrket
15 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku og 2 sauer. Havnehagen var tilstrekkelig stor. - Det fantes skog på eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien og ¾ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Det lå noe frostlendt til.
Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 2 ort.
Folketellingen som ble holdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at det bodde en «Logerende Pige» på stedet. Hun het Inger Kirstine Olsdatter (født 1830 i Kvelde) og hadde et barn, Ole Martin Olsen (født 1860).
Mikkel Nilsen døde i 1873. Enken, Karen Marie Stiansdatter, overtok da eiendomsretten. To år senere ble løpenummer 41g (senere bruksnummer 8), Ballestadhugstet, skilt ut med en skyld på 1 skilling og solgt til Peder Jacobsen. Samme år ble den resterende delen av Ballestad solgt til Bernt Andreas Larsen Kjendalen for 450 spesidaler.
Bernt Andreas Larsen var bosatt på Ovnen (bruksnummer 11). Etter at han hadde kjøpt Ballestad, flyttet familien dit. Der ble de boende i ett års tid før Bernt Andreas Larsen kjøpte Rønningen (bruksnummer 6) og flyttet dit. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Ballestad ble fra da av brukt som et underbruk.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 41f bruksnummer 7 under gårdsnummer 16, Kjendalen. Skylden på bruket ble revidert fra 16 skilling til 1,02 mark.
I 1891 solgte Bernt Andreas Larsen denne eiendommen til Erik Jacobsen Wiersdalen for 1200 kroner. Han lot en sønn, Andreas Eriksen, drive bruket. I 1900 fikk Andreas Eriksen skjøte på Ballestad for 2500 kroner.
Andreas Eriksen (ca. 1877-1946) giftet seg i 1899 med Marie Pedersdatter (1876-1956) fra Ringebu i Gudbrandsdalen.
Andreas og Marie hadde disse barna:
Andreas Eriksen var en dyktig skogmann og en ivrig jeger. Ballestad var ypperlig egnet for jakt, men stedet lå 2,5 kilometer inne i skogen og uten bilvei. Andreas Eriksen solgte i 1907 eiendommen til Jacob Peder Pedersen for 1800 kroner. Han satt dermed som eier av begge Ballestad-brukene. Selv flyttet Andreas Eriksen sammen med sin familie til Linnatangen under Rørarød.
Jacob Peder Pedersen Aasen (ca. 1832-1918) var sønn av Peder Ingebretsen på Åsen under Kjendalen. Han giftet seg i 1869 med Severine Kathrine Syvertsdatter (ca. 1842-1902) fra Skien.
Jacob Peder og Severine Kathrine hadde disse barna:
Jacob Peder Pedersen hadde i 1903 kjøpt bruksnummer 14, Aspesten, av Johan Larsen på Øvre Kjendalen for 240 kroner. Dette bruket fikk en skyld på 21 øre. Samme år kjøpte han bruksnummer 15, Åsland, av Gullik Hansen Neperønningen for 240 kroner. Dette bruket fikk en skyld på 16 øre.
Kona, Severine Kathrine Syvertsdatter, døde i 1902. Den yngste sønnen, Paul Pedersen, reiste som ganske ung til Amerika. Jacob Peder Pedersen ble derfor helt alene om å drive gården.
I den tiden han var alene, fikk han verk i den ene foten. Resultatet var koldbrann, og foten måtte amputeres. Det fortelles at han laget seg en liten vogn til å sette beinet på. For ikke å støte beinstumpen for hardt, la han saueskinn med ull ned i en blikkboks og satte foten ned i. På den måten tok han seg fram for å gjøre sitt daglige arbeid.
Bruksnummer 15, Åsland, ble i 1910 solgt til Bernard Sørensen for 225 kroner. Bruket som bestod av den tidligere husmannsplassen Åsen, er ikke blitt ytterligere skylddelt.
Da sønnen, Paul Pedersen, kom tilbake fra Amerika, ble eiendommen som bestod av Ballestad, Ballestadhugstet og Aspesten, skjøtet over på ham for 2300 kroner. Gårdsredskaper inngikk i overdragelsessummen og ble verdsatt til 300 kroner. Selv tok Jacob Peder Pedersen føderåd på bruket. I føderådet het det at selgeren skulle ha fritt hus, brensel og opphold med mer, eller 150 kroner i rene penger hvert år.
Paul Ballestad som han kom til å kalle seg, bygde nytt fjøs og ny låve i 1912. Senere samme år solgte han halve eiendommen til Fritjof Martinsen for 1000 kroner.
Året etter solgte Paul Ballestad andre halvparten av eiendommen til Fritjof Martinsen for 2000 kroner. Selv ble han gift med ei dame fra Kodal i Vestfold og flyttet i 1913 til hennes hjembygd. Faren, Jacob Peder Pedersen, kom til Mule pleiehjem og bodde der til sin død.
Fritjof Martinsen (1885-1919) var sønn av Martin Johnsen Wiersdalen. Han giftet seg med Nicoline Olsdatter (1896-1920) fra Tvedalen i Brunlanes. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Martinsen var slakter ved siden av at han drev gården. Han var også en dyktig jeger og kjent for å ale opp gode elghunder.
I 1918 ble eiendommen solgt til skipsmegler Leif Bull i Skien for 10 000 kroner. Han hadde planer om å drive revegård på stedet. Da Fritjof Martinsen døde i 1919, ble disse planene skrinlagt.
Bull hadde stedet utelukkende for jaktens skyld. I 1921 solgte han eiendommen til Simon Hansen Høibjerg for 10 000 kroner.
Simon Hansen (1880-1964) var født på Bakkene i Solum. Han giftet seg med Elise Eriksdatter (1889-1948) fra Haugene i Melum. Hun var datter av Erik Jensen.
Simon og Elise hadde disse barna:
I 1931 ble bruksnummer 7, 8 og 14 solgt til Lars Bjørnstad for 10 000 kroner. Skylden på brukene var uforandret.
Lars Bjørnstad (født 1902) kom fra Drangedal. Han var ugift, men hadde to eldre søstre, Ingeborg og Karen, til å hjelpe seg med husarbeidet og gårdsdriften,
I 1946 solgte han gården til Vidar Martinsen for 16 000 kroner. Den nye eieren var sønn av Simon Martinsen på Granhjem under Nordalsetret (bruksnummer 22). Vidar Martinsen overtok i 1963 farsgården, Granhjem ved Setretjernet. Han bosatte seg der sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ballestad og Ballestadhugstet består av 10 dekar dyrket jord (tidligere 30 dekar) (myrjord), 150 dekar produktiv skog og 120 dekar annen utmark. Gården er nedlagt, men delvis dyrket opp igjen og lagt til Granhjem.
Det gamle våningshuset brant i 1927, og nytt våningshus ble bygd to år senere. Fjøs og låve ble satt opp i 1912. I 1944 ble det reist et bryggerhus. Våningshuset og bryggerhuset står ennå, men uthusene er revet. Under krigen falt et tysk jagerfly ned et stykke nordøst for gården.
I 1968 solgte Vidar Martinsen hovedbygningen på eiendommen til Porsgrunn jeger- og fiskeforening for 12 000 kroner. Foreningen har bygd bilvei fram til gården.
Vidar Martinsen har satt opp ei ny hytte omkring 100 meter nord for det gamle framhuset. Gården benyttes ellers vesentlig som beiteområde for ungdyr.
| Utdrag (s. 285-288) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |