Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Asalund

Gårdsnummer 50, bruksnummer 8

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som ble foretatt i 1882, ble løpenummer 121g (denne eiendommen) fraskilt løpenummer 121c (senere bruksnummer 3), Lille Tveten, med en skyld på 2 ort og 4 skilling. Skjøte gikk samme år fra Johan Andersen Tveten til landhandler John Andersen Gjemsø for 5100 kroner. Bygningene på Lille Tveten kom til å følge det fraskilte bruket.

John Andersen Varpet (1822-1902) var gift med Inger Sørine Andersdatter Gravklev (født 1826).
John og Inger Sørine hadde en sønn:
Anders, født 1849 - død 1933. Gift 1875 med Benedichte Amanda Johnsen (1851-1931). Bosatt i Skien og på Solheim under Søndre Tveten (bruksnummer 2).

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 121g, Asalund, bruksnummer 8 under gårdsnummer 50, Nordre Tveten. Skylden på bruket ble revidert til 1, 16 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ingen mennesker på bruket. I 1903 skjøtet John Andersens enke eiendommen Asalund over på Peder Nicolaisen for 5500 kroner.

Peder Nicolaisen (1864-1919) var sønn av Nicolai Pedersen Sundsaasen (Langangen). Han giftet seg i 1889 med Jacobine Sophie Jacobsdatter (1869-1957). Hun var datter av Jacob Peder Pedersen på Ballestad under Kjendalen.
Peder og Jacobine Sophie hadde disse barna:

1. Signe, født 1890. Gift med Martin Wiik fra Skien.
2. Magna, født 1892. Ugift. Bosatt på Nystrand.
3. Astrid, født 1905. Gift med stasjonsmester Arthur Holst fra Hokksund. Bosatt på Lier ved Drammen.

Peder Nicolaisen var bestyrer på Nystrand stasjon. Han hadde Asalund til 1907. Da solgte han eiendommen til amtsgartner Ole S. Tjomstøl for 6300 kroner. Etter salget kjøpte han en del av Solheim (under Søndre Tveten) på Nystrand og flyttet dit sammen med familien sin.

Ole Salvesen Tjomstøl (1870-1948) var sønn av gårdbruker og bankkasserer Salve Guttormsen Tjomstøl på Iveland i Aust-Agder. Han giftet seg første gang i 1900 med Aase Hodne (død 1903) fra Kristiansand. I 1908 giftet han seg med Ingeborg Johanne Abrahamsdatter (1883-1966) fra Kil ved Kragerø.
Ole og Ingeborg Johanne hadde disse barna:

1. Asborg, født 1909 - død 1970. Ugift.
2. Finn Farrmann, født 1919. Gift 1945 med Ester Marie Bjørnstad (født 1920). Datter av marinekaptein Otto Bjørnstad fra Solum. Bosatt på Asalund (denne eiendommen).

Ole S. Tjomstøl var fylkesgartner fra 1902 til 1938. Han hadde sin utdannelse fra forskjellige hagebruksskoler i Norden og praktiserte ved flere planteskoler i Danmark og Norge. Tjomstøl var i en årrekke medredaktør i «Vardens landbrukstidende», styremedlem i «Telemark hagebruksselskap» og styremedlem av selskapet «Havedyrkingens venner».

Da Tjomstøl kjøpte Asalund, var eiendommen i en sørgelig forfatning. Av den gamle frukthagen var det bare fem trær igjen. Våren 1908 ble det påbegynt en planteskole på stedet. Denne planteskolen ble drevet fram til 1925. (Se I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger» [side 512-513].)

Den gamle tømmerbygningen på stedet som omkring 1780 var oppført av Jonas Petter Sellander (se bruksnummer 3), ble i 1911 nedrevet for å gi plass til et større beboelseshus. De to tingstuene etter lensmann Mathisen hadde den forrige eieren, Peder Nicolaisen, revet.

I 1915 ble bruksnummer 13, Solberg, fraskilt med en skyld på 2 øre. Asalund hadde etter dette en gjenværende skyld på 1,14 mark.

O. S. Tjomstøl skjøtet i 1948 bruket over på sønnen, Finn Farrmann Tjomstøl, for 25 000 kroner, - hvorav 3000 ble betalt for løsøret. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone fri bolig i første etasje, brensel og frukt.

Finn Farrmann Tjomstøl (født 1919) giftet seg i 1945 med Ester Marie Bjørnstad (født 1920).
Finn Farrmann og Ester Marie har disse barna:

1. Marit, født 1951. Gift 1981 med Per Bjørge Kristensen (født 1947). Bosatt i Porsgrunn.
2. Inger Johanne, født 1954.

Finn Farrmann Tjomstøl var lærer ved Skiensfjordens tekniske fagskole, - vesentlig i tegning og matematikk. Han ble senere tilsatt som avdelingsingeniør ved Telemark ingeniørhøyskole.

Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 20 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på 60 dekar. Det var omkring 100 frukttrær på eiendommen. Fruktdyrkingen utgjorde like etter krigen brukets hovedinntekt. Det ble først på 1950-tallet holdt 2 kyr, 1 gris og 20 høner på bruket.

Våningshuset ble bygd i 1913 (se tidligere) og uthuset i 1880-årene. Kontorbygningen og hovedhuset ble senere påbygd. Uthuset er ominnredet. Det er dessuten bygd gjødselkjeller på bruket. Eiendommen er koblet til kommunens vannledning med en sidegren på omkring 250 meter. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 79 500 kroner.

På 1950-tallet ble det holdt to skylddelinger på bruket. Først ble bruksnummer 30, Hagen, fraskilt med en skyld på 1 øre. Senere ble bruksnummer 36, «Nyhus C», fraskilt med en skyld på 6 øre. Det er også senere blitt holdt noen skylddelinger på Asalund.

Eieren har bygd nytt hus på Nyhusåsen og flyttet dit i 1975. I hovedhuset på Asalund er det to leiligheter som leies bort.