Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
En del av dette bruket hørte inn under hovedbølet på Viersdalen fram til 1829. I skiftet etter Erich Larsen som døde samme år, ble eiendommen delt i fire bruk.
Enken fra Erich Larsens andre ekteskap, Amborg Margrethe Johnsdatter, beholdt hovedbruket, løpenummer 46a (senere bruksnummer 1), mens tre sønner fra første ekteskap, Lars, Søren og Jacob, overtok de fraskilte brukene, henholdsvis løpenummer 46b, 46c og 46d (senere bruksnummer 2, 3 og 4).
Hvert av de tre brukene fikk en skyld på 1 7/12 skinn og ble løst ut med 200 spesidaler. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 4¾ skinn.
Jacob Eriksen (1802-1866) giftet seg i 1829 med Karen Jensdatter (ca. 1798-1882) fra Auen under Håøya.
Jacob og Karen hadde disse barna:
Den eiendommen som Jacob Eriksen overtok, ble kalt for Hagen. Det var ingen hus på bruket da Eriksen kjøpte det. Jacob Eriksen fikk kjøpt en overetasje på Nøklegård og flyttet denne til Hagen.
Navnet forteller at stedet var et inngjerdet område hvor en hadde dyr. Like ovenfor er det et område som kalles for «Hesteåsen». I sin tid var det også en seter på bruket som beboerne på hovedbølet gjorde bruk av.
Hagen ligger lengst sør i dalen og nær Ønna. Her flater dalen seg ut med forholdsvis bratte lier på sidene.
Nordenfor gården er det et lite fossefall. Der har det vært både kvernbruk og sagbruk. Elva nedenfor var en gang svært fiskerik.
Innmarka som hører til bruket, ligger ved husene og skogen i øst og vest. I østskogen lå «Hagesetra». Det ble drevet med seterdrift helt opp til vår tid. Av praktiske årsaker ble det brukt løpestreng fra setra og ned til husene. Løpestrengen ble dessuten brukt som telefontråd. Seterhuset brant ned i 1967. Stedet ble da lagt ut til skog.
Matrikkelen av 1838 gav «Wiersdal» matrikkelnummer 19. Løpenummer 46d med Jacob Eriksen som oppsitter, fikk en ny skyld på 3 ort og 16 skilling.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Jacob Eriksens bruk var på 14½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¾ mål naturlig england. Det hørte med en utslått på omtrent 1 mål til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg og ½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 18 skippund høy. På bruket ble det holdt 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Eiendommen lå ikke frostlendt til, men hadde litt oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på bruket til 3 ort og 13 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at Jacob Eriksen bodde på bruket sammen med sin kone, Karen Jensdatter. På bruket bodde også deres eldste sønn, Erik Jacobsen, hans kone og deres førstefødte sønn (se senere). Til å hjelpe seg i huset hadde familien ei tjenestejente, Karen Jensdatter (født ca. 1850 i Kjose).
En uke før sin død, 31. desember 1866, skjøtet Jacob Eriksen bruket over på sin eldste sønn, Erik Jacobsen, for 400 spesidaler. Selv
forbeholdt han seg føderåd for seg og sin kone. Erik Jacobsen (1831-1917) giftet seg i 1862 med Boel Christine (Stina) Nilsdatter Traaholt (1831-1922).
Erik og Boel Christine hadde disse barna:
Ved en skyldsetning som ble avholdt 24. september 1868, ble løpenummer 47c utskilt fra løpenummer 47a (senere bruksnummer 5) med en skyld på 1 ort og 5 skilling. Dagen etter fikk Erik Jacobsen skjøtet på denne gårdparten som ble kalt for Tangen, fra Amund Christensen for 500 spesidaler.
Matrikkelen av 1889 gav Viersdalen gårdsnummer 18. Løpenummer 46d fikk bruksnummer 4 og en revidert skyld på 1,97 mark, mens løpenummer 47c fikk bruksnummer 6 og en revidert skyld på 63 øre.
Folketellingen fra år 1900 viser at Erik Jacobsen bodde på bruket sammen med sin kone og deres eldste sønn, Nils Jacob Eriksen, som da var ugift. På bruket bodde også den yngste datteren, Anna Olalia. Hun var gift og hadde to barn, Einar og Asta Karlsen. En gutt med navn Bernt Nilssen (født 1889) var «jætergut» og bodde på bruket.
I 1906 solgte Erik Jacobsen eiendommen Hagen med tilhørende jord- og skogstykker til sin eldste sønn, Nils Jacob Eriksen, for 4500 kroner og føderåd. Nils Jacob Eriksen hadde alt i 1893 kjøpt skogstykket «Langemyr» under Solli (bruksnummer 4) av Amund og Søren Nilssønner for 200 kroner. Dette skogstykket fikk en skyld på 44 øre. I 1902 kjøpte han «Sørjordet» av Johan Johnsen Wiersdalen for 4000 kroner. Denne eiendommen, bruksnummer 9, ble skilt ut fra bruksnummer 1 med en skyld på 1,91 mark.
Nils Jacob Eriksen (1865-1944) giftet seg i 1910 med Olga Hansine Gundersen (1891-1965) fra Vestre Porsgrunn.
Nils Jacob og Olga Hansine hadde disse barna:
I 1911 ble bruksnummer 4 og 6 sammenføyd med bruksnummer 9, «Sydjordet», til ett bruk. Dette bruket fikk en skyld på 4,51 mark. Nils Jacob Eriksen fikk i 1928 ifølge attest skjøtet fra Erik Jacobsens arvinger for 4500 kroner.
Det ble i 1945 holdt en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 12, Solhaug, fraskilt med en skyld på 1,10 mark. Denne eiendommen ble overtatt av en sønn, Martinius Wiersdalen. Han overtok også bruksnummer 4 under Solli, Langemyr.
I 1953 ble bruksnummer 14, Tangen, fraskilt med en skyld på 3 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 3,38 mark.
Nils Jacob Wiersdalen døde i 1944. Enken, Olga Wiersdalen, drev bruket fram til sin død i 1965. Hjemmelen til eiendommen gikk da over til de fem voksne barna. Den eldste av dem, Einar Wiersdalen, fikk skjøtet fra sine med arvinger for 29 500 kroner. En yngre bror, Isak Wiersdalen, fikk rett til å bo i bryggerhuset, rett til garasje og rett til opphold i ei skogshytte på eiendommen.
Einar Wiersdalen (født 1910) er gift med Marie Sortedal (født 1915) fra Bamble.
Einar og Marie har en sønn:
Erling, født 1944
Gården har 35 dekar jord og omkring 470 dekar skog (70 dekar i vest og 400 dekar i øst). Av jorda blir 25 dekar brukt til eng og 10 dekar til åker og poteter. På gården kan en fø 1 hest, 2 kyr, 1 kvige og 1 kalv.
Av navn på jorder kan nevnes: Sydjordet, Tangen, Sandhagen, Kollbjørn, Brubakkenekra, Askeekra, Paddesteinekra, Kålhagen, Kleivetraet og Tekla. Det siste har fått sitt navn etter et hoggeredskap.
På gården er det et våningshus med 4 rom og kjøkken. Dessuten er det et uthus og et hønsehus på gården. Det er også bygd et nytt hus på eiendommen.
En fin fiskebekk hører til bruket. På gårdens grunn er det gjort flere funn fra steinalderen.
| Utdrag (s. 326-328) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |