Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1831 solgte Lars Nielsen Traaholt en del av gården (senere bruksnummer 25) til sin eldste sønn, Niels Larsen, for 200 spesidaler. Den utskilte delen (denne eiendommen) fikk en skyld på 3 skinn.
Niels Larsen (født 1797) giftet seg første gang i 1823 med Boel Maria Jensdatter Røra (født 1800). (Se dessuten «Husmenn og festere under Heistad».)
Niels og Boel Maria hadde disse barna:
Niels Larsen giftet seg andre gang i 1849 med enke Margrethe Larsdatter (født 1819). Hun var datter av Lars Sørensen Kvestad.
Lars og Margrethe hadde ei datter:
Amborg.
Matrikkelen av 1838 viser at Niels Larsens eiendom hadde løpenummer 8c, 9c under matrikkelnummer 1, «Birkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 3 skinn til 3 ort og 9 skilling.
I 1849 solgte Niels Larsen bruket til en svoger, Christen Torjussen Traaholt, for 345 spesidaler. Ødegården ble fra da av og en tid fremover drevet som et underbruk av løpenummer 8b/9b (senere bruksnummer 26). Våningshuset på Ødegården som opprinnelig var et rødmalt toetasjes hus, ble leid bort til andre familier.
Christen Torjussen døde i 1850. Året etter fikk den eldste sønnen, Lars Christensen, hjemmelen til eiendommene for 600 spesidaler (takstpris).
Lars Christensen døde i 1852. Moren, Sara Larsdatter, overtok da hovedbruket (senere bruksnummer 26), mens enken, Maren Kristine Nilsdatter, fikk hjemmelen til Ødegården (denne eiendommen) for 425 spesidaler.
Maren Kristine Nilsdatter solgte allerede året etter eiendommen videre til Iver Larsen for 540 spesidaler. Han var onkel av hennes avdøde mann og hadde tidligere eid og bodd på løpenummer 8a, 9a (senere bruksnummer 25). Etter kjøpet av Ødegården, flyttet han dit sammen med sin familie.
I 1860 opprettet Iver Larsen en kontrakt med S. Wiborg junior i Kragerø som eier av Røtua sag på Røra, om oppdemming av Sottilsvannet. Den årlige avgiften ble satt til 6 spesidaler.
Ødegården var under herredsbeskrivelsen i 1865 på 16 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 14 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang like ved gården. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men dette var bare for eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 3 skilling.
I 1867 solgte Iver Larsen eiendommen til Erik Isaksen Lunde for 525 spesidaler. Skjøtet ble datert og tinglyst 26. september samme år.
Erik Isaksen (født 1834) var sønn av Isach Olsen og Boel Mathea Eriksdatter på Nordre Lunde. Han levde ugift.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13½ alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen fantes en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ¾ alen tykk - ½ alen høy. I forbindelse med våningsbygningen var et bislag, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt - 2½ alen bredt - 3 alen høyt. Våningsbygningen ble taksert for 100 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 16 alen lang - 8 alen bred 4 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert for 30 spd.
Erik Isaksen drev Ødegården som eget bruk helt fram til 1881. Da kjøpte han farsgården Nordre Lunde sammen med broren, Andreas Isaksen, og flyttet dit. Ødegården ble fra da av drevet som et underbruk.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 8c, 9c, «Ødegaarden», bruksnummer 27. Skylden på eiendommen ble revidert fra 3 ort og 9 skilling til 1,74 mark.
I 1889 solgte Erik Isaksen bruket Ødegården til Isak Martinius Olsen Traaholt for 1495 kroner. Skjøtet ble tinglyst 9. september samme år.
Isak Martinius Olsen (1859-1931) var sønn av Ole Isaksen Lunde og Karen Anne Nilsdatter Siljan på Tråholt (bruksnummer 25). Han levde ugift.
Den nye eieren rev ned de gamle husene på Ødegården. I 1925 bygde han nye inn- og uthus noe lenger mot sør.
Ødegården ble i 1929 solgt på auksjon. Skjøtet gikk da til Amund Sørensen Grønnerød for 13 000 kroner.
Amund Sørensen (1867-1950) var sønn av kjøpmann Johan Grønnerød og Karoline Petrine Sørensen i Brevik. Han reiste med sin mor til USA og var der det meste av sitt liv.
I 1934 ble det holdt en mindre skylddeling på Ødegården. Da ble bruksnummer 65, Eidanger vannverk, fraskilt til kommunen med en skyld på 1 øre.
Sørensen bodde på Ødegården i ti år. I 1939 solgte han gården til Sverre Eriksen Nøklegård for 15 000 kroner, hvorav 1000 kroner ble betalt for løsøret. Etter salget flyttet Amund Sørensen til Myrene.
Sverre Eriksen Nøklegård (født 1902) er sønn av Erik Amundsen Nøklegård og Anna Johannesen Gubba. I 1921 giftet han seg med Hilborg Nøklegaard (1898-1955). Hun var datter av Johan Andreas Christensen Nøklegaard.
Sverre og Hilborg hadde en sønn:
Ingolf, født 1925 - død 1974.
Gift med Margareth Nicolaisen (født 1931 i Kragerø). Datter av Sverre Nicolaisen og Harda Haraldsen.
Bosatt på Ødegården (denne eiendommen).
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 20 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 300 dekar, mens annen utmark utgjorde 3 dekar. På gården var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 25 høner. Branntaksten på husene var i 1953 satt til 67 000 kroner.
Sønnen på gården, Ingolf Nøklegård (1925-1974), var gift med Margareth Nicolaisen (født 1931).
Ingolf og Margareth har dsise barna:
Eiendommen ble drevet av Ingolf Nøklegård. I 1961 fikk han bygd et stort hønseri med plass til 2000 høner.
I 1974 skjøtet Sverre Nøklegård gården vederlagsfritt over på sin svigerdatter og sine to barnebarn. Med i overdragelsesbetingelsene var føderåd for resten av levetiden til den tidligere eieren. Sverre Nøklegård skulle i 3 år kunne ta ut trevirke i skogen for salg, samt for resten av sin levetid ta ut virke i skogen for eget husbehov.
Svein Nøklegård (født 1952) giftet seg i 1975 med Inger Marie Bakke (født 1951) fra Heistad.
Svein og Inger Marie har disse barna:
Utrag (s. 69-72) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |