Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1830 lot Ole Andersen eiendommen sin under Nordre Lunde dele i to like store deler. Den eldste sønnen, Anders Olsen, overtok samme år løpenummer 16a (senere bruksnummer 1), mens den nest eldste, Isach Olsen, i 1833 overtok løpenummer 16b (denne eiendommen). Han fikk skjøtet på 2 huder og 4½ skinn i Nordre Lunde (matrikkelnummer 23) og ½ skinn i Søndre Lunde (matrikkelnummer 21) for 800 spesidaler.
Isach Olsen (1804-1892) giftet seg i 1829 med Boel Mathea Eriksdatter Hellestvedt (1810 -1877) fra Bamble.
Isach og Boel Mathea hadde disse barna:
Samme dag som Isach Olsen formelt overtok sin eiendom, gikk skjøtet på løpenummer 16c, plassen «Aasen med Sundmyr», fra Ole Andersen og Anders Olsen til Nils Larsen. Kjøpesummen var 200 spesidaler. (Plassen Aasen lå opprinnelig under det senere bruksnummer 1.) I 1851 kjøpte brødrene Anders og Isach Olssønner plassen tilbake for 170 spesidaler. Senere solgte Anders sin halvdel av eiendommen til sin bror Isach for 90 spesidaler. (Tinglyst i 1880.)
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 16b under matrikkelnummer 4, Lunde nordre, hadde en gammel skyld på 2 huder og 4½ skinn. Samme år ble skylden revidert til 4 skylddaler, 2 ort og 2 skilling.
For bøndene i Bjørkedalen spilte skogen en stor og avgjørende betydning. Skogen som vokste i dalen, var da også kjent for sin gode kvalitet, og den var godt skikket til all slags smålast og til bjelker. Anders og Isach Olssønner gikk sammen med Johan Andersen Qvæstad om opprettelse av et sagbruk.
Det ble opprettet flere sager langs ved elven som rant gjennom Bjørkedalen. Betingelsen for å få drive disse sagene var slått fast i kongelig bevilling. (Se bruksnummer 8 under Kvestad.) Der het det at de bare kunne skjære de bord som bøndene selv og andre i bygda trengte til vedlikehold av gårdene og lignende. Ingen bord måtte skjæres for å føres ut av bygda. Driften av sagene ble bare tillatt så lenge skogen tålte det Noen skadehogst måtte ikke finne sted.
Tømmeret ble under transporten slept langs marka. Dette førte til stor slitasje på veiene. Gårdbrukerne gikk i 1862 sammen om å opparbeide vei fra Prestemoen til Gudsfred. Offentlig bidrag til utbedring av veien fikk Bjørkedalen først i 1871.
Under folketellingen i 1865 bodde Isach Olsen på bruket sammen med sin kone, Boel Mathea, og fem ugifte barn: Erik, Andreas, Karen Regine, Isak Martinius og Marie Sophie. Alle sammen hjalp til med arbeidet på gården,
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Isach Olsens bruk hadde en skyld på 4 daler, 3 ort og 6 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 111 mål. Ved gården var det 6 mål naturlig england. Det hørte en fjellslått med til bruket. Der ble det dyrket 5 skippund høy.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 100 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 6 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havn, men en del av havnen lå ½ mil fra gården.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde 35 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbruk og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 4 skylddaler, 1 ort og 16 skilling.
Branntakst over husene ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 19½ alen lang 12½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk 1½ alen høy. I bygningen tre 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovner. Våningsbygningen ble taksert til 420 spd., grunnmuren 40 spd., kakkelovnene 30 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 11½ alen lang - 9½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 drengestue, 1 bryggerhus med skorstein og bakerovn. I forbindelse med bryggerhusbygningen var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen langt 9½ alen bredt - 4½ alen høyt. For enden av vedskuret var et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8½ alen langt - 9½ alen bredt - 4½ alen høyt. Bryggerhusbygningen med vognskur og vedskur ble taksert til 120 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 29 alen lang - 10 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. I forbindelse med uthusbygningen var en skottlade, tømret, 2-laftet, 12 alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy. Ved østre ende av uthusbygningen var et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10½ alen langt 5½ alen bredt - 5 alen høyt. I forbindelse med vognskuret var en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang - 9½ alen bred - 6 alen høy, innredet til 4 hester. Ved vestre ende av uthusbygningen var et nytt fehus, tømret, 4-laftet, 14½ alen langt - 14 alen bredt - 6 alen høyt, bord- og tegltekt, innredet til 11 kuer. Hele uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert til 250 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, innredet med kornloft. Stolpeboden ble taksert til 70 spd.
I 1881 ble det satt opp en kjøpekontrakt hvor Isach Olsen solgte eiendommen sin til to av sønnene sine, Erik og Andreas Isakssønner, for 16 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg full råderett over gårdens hus med mer.
Den eldste av de to nye eierne, Erik Isaksen (1834-1902), levde ugift. Hans medeier giftet seg noen år senere.
Andreas Isaksen (1843-1920) giftet seg i 1886 med Betzy Anine Larsdatter Lunde (1864 -1904).
Andreas og Betzy Anine hadde en sønn:
Isak, født 1890 - død 1975.
Gift 1915 med Borghild Ballestad (1894-1982) fra Gjerpen.
Bosatt på Nordre Lunde (denne eiendommen).
Andreas Isaksen var sosialt engasjert. Han satt som formann i fattigstyret for Eidanger i perioden 1894-95.
Ved en skylddeling som fant sted i 1883, ble løpenummer 16e (senere bruksnummer 4) skilt ut med en skyld på 2 ort og 8 skilling. Den fraskilte delen ble solgt til Jernbanen.
Andreas Isaksen kjøpte i 1886 eiendommen Ødegården under Nordre Lunde (senere bruksnummer 10). Der bosatte han seg sammen med sin kone. Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 16b og c bruksnummer 2 under gårdsnummer 4, Nordre Lunde. Skylden på bruket ble revidert fra 4 skylddaler og 22 skilling til 10,84 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Erik Isaksen på bruket. Til å stelle for seg hadde han sin yngste søster, Marie Isaksdatter. Hun var ugift og virket som husbestyrerinne. Med til samme husholdning hørte Anne Widsten (født 1883 i Larvik). Hun var budeie og ble betraktet som «hørende til familien».
I drengestuebygningen bodde Martin Gulbrandsen (født 1886). Ved siden av ham var to menn fra Kragerø midlertidig engasjert som tømmerhoggere. Det var Thomas Fostvedt (født 1868) og Gunder Gundersen (født 1878). Begge to var ugifte.
Marie Isaksdatter Lunde kjøpte i 1902 plassen «Aasen» av brødrene sine. Hun fikk rett til havn, brensel, gjerdefang og husfang så lenge hun bodde på eiendommen.
Ved Erik Isaksens død i 1903 gikk bruket over til broren, Andreas Isaksen, som fra tidligere eide en halvpart. Med på handelen fulgte bruksnummer 6 som i 1880 var blitt skilt ut fra Gudsfred (senere bruksnummer 5). Den nye eieren betalte 10 000 kroner for å løse ut sine søsken.
Andreas Isaksen overdrog i 1915 eiendommene sine til sin sønn, Isak Andreassen. I 1922 fikk Isak Andreassen Lunde hjemmelen til bruket ifølge lensmannsattest.
Isak Andreassen (1890-1975) giftet seg i 1915 med Borghild Ballestad (1894-1982) fra Gjerpen.
Isak og Borghild hadde disse barna:
Isak Andreassen Lunde var med i det første styret for Eidanger landbrukslag som ble stiftet i 1913. Noen år senere, i 1917, ble han valgt inn i næringsnemnda for Eidanger. Dette var ei nemnd som skulle ta seg av arbeidet med å øke matproduksjonen, fordele pengebidrag, skaffe kunstgjødsel, så frø og sette poteter, planlegge og fordele statsbidrag til nydyrking m.m. - I omkring 10 år var Isak Lunde formann i Eidanger skogråd, og i vel så mange år var han med i styret for Eidanger Sparebank med mer.
Brukets dyrkede jordbruksareal var på begynnelsen av 1950-tallet på omkring 40 dekar (blandingsjord), mens annet jordbruksareal dekket 30 dekar. Den produktive skogen utgjorde til sammen 800 dekar. På gården ble det holdt 3 hester, 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 25 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1835 og modernisert omkring hundre år senere (i 1938). Uthusene ble bygd omkring 1890.
I 1946 fikk den eldste sønnen, Arne Lunde, skjøtet på bruksnummer 10, Ødegården. Ved farens død i 1975 gikk hjemmelen til den resterende delen av eiendommen over til kone og tre barn. I 1978 fikk den yngste av arvingene, Ruth Harang, skjøtet på bruket fra sine medarvinger for 366 750 kroner.
Ruth Lunde (født 1926) giftet seg i 1949 med Håkon Harang.
Håkon og Ruth har disse barna:
Familien er bosatt i Bærum. Bruket ble forpaktet bort fra 1960.
Den eldste av sønnene til den nye eieren, Knut Harang, overtok i 1981 eiendomsretten til bruket. Han fikk skjøtet på bruksnummer 2 og 6 under Nordre Lunde, bruksnummer 13 under Flogstad og halvparten av bruksnummer 9 under Eidanger prestegård for 308 018 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin mann bruksrett til bryggerhusbygningen så lenge de lever, samt vedrett i ti år etter anvisning av den nye eieren.
Knut Harang avbrøt realfagstudiet etter fire år ved Universitetet i Oslo for å begynne som bonde på hel tid. Harang har satset på spelsaubesetning i kombinasjon med skogsdrift. Skogen utgjør omkring 1450 dekar, mens den dyrkbare jorda er på cirka 75 mål.
| Utrag (s. 131-134) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |