Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Eiendommen Tråholt med en skyld på 3 huder ble på slutten av 1700-tallet delt i to like store bruk. I 1789 fikk Lars Nielsen og John Jacobsen auksjonsskjøtet på hver sin halvdel av eiendommen for 531 riksdaler. Lars Nielsen overtok det senere bruksnummer 25 (denne eiendommen), mens John Jacobsen fikk det senere bruksnummer 28.
Lars Nielsen (ca. 1765-1838) var sønn av Niels Traaholt. Han giftet seg i 1789 med Berthe Christine Christensdatter (1765-1838). Hun var datter av Christen Sørensen på Øvre Lunde.
Lars og Berthe Christine hadde disse barna:
Lille Døvik (senere bruksnummer 2) var lagt til Tråholt som et strandsted med fiskegrunner. Stedet ble drevet som en husmannsplass under Tråholt. I 1802 ble plassen solgt av de nye eierne, Nielsen og Jacobsen, til Jacob Hansen Rørarød. Skylden ble satt til 2 skinn og trukket likt fra begge eiendommene.
Lars Nielsen kjøpte i 1820 4½ skinn av Torjus Christensens andel i gården Tråholt (senere bruksnummer 28).
I 1830 lot Lars Nielsen eiendommen sin dele. En svigersønn, Christen Torjussen, fikk skjøtet på løpenummer 8b, 9b (senere bruksnummer 26) med en skyld på 1½ skinn for 90 spesidaler.
Det var vanlig ved slike salg til slektninger å la disse få rettigheter i hovedbruket. I forbindelse med denne eiendomsoverdragelsen nevnes fri havn for de dyrene som kan fødes på eiendommen, samt fritt vedbrenne, gjerdefang og «fornødent» husfang. Med det siste mentes reparasjonstømmer til husene.
Året etter fikk den eldste sønnen, Niels Larsen, skjøtet på løpenummer 8c, 9c (senere bruksnummer 27) med en skyld på 3 skinn for 200 spesidaler. Dette skjøtet ble datert og tinglyst 14. juni 1831. Samme dag ble den gjenværende delen av hovedbruket, løpenummer 8a, 9a (denne eiendommen), solgt til en annen sønn, Iver Larsen.
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 8a, 9a under matrikkelnummer 1 hadde en gammel skyld på 1 hud. Den nye skylden ble samme år satt til 2 daler, 3 ort og 6 skilling.
Iver Larsen (1800-1889) giftet seg i 1848 med Anne Stoesdatter Skrabeklev (1816-1890).
Iver og Anne hadde disse barna:
I 1849 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 8f, 9f (senere del av denne eiendommen) fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 daler, 1 ort og 15 skilling. Skjøtet gikk samme år fra Iver Larsen til Simon Jacobsen på Skrukkerød.
Simon Jacobsen solgte i 1851 sin del videre til Søren Stoesen for 1000 spesidaler. Selgeren forbeholdt for seg og etterfølgende eiere av Skrukkerød, fri bruk og rådighet over Tråholtåsen mot en årlig avgift på 12 skilling.
To år senere, i 1853, solgte Søren Stoesen eiendommen til Halvor Larsen for 1000 spesidaler. Samme år skjøtet Iver Larsen sin gjenværende del av bruket over på Nils Jacobsen Skrukkerød for 1100 spesidaler. Han solgte året etter denne eiendommen videre til Halvor Larsen for det samme som han selv hadde gitt. Iver Larsen flyttet samme år til Ødegården (bruksnummer 27).
Halvor Larsen satt dermed som eier av den gården som i 1849 var blitt delt i to bruk. I 1859 skjøtet han hele eiendommen over på Isach Olsen Lunde for 3000 spesidaler.
Isach Olsen bodde sammen med sin kone, Boel Mathea Eriksdatter, og deres barn på Nordre Lunde i Bjørkedalen (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Den eldste sønnen, Ole Isaksen, forpaktet Tråholt.
Ole Isaksen (1831-1910) giftet seg i 1859 med Karen Anne Nielsdatter (1839-1920). Hun var datter av Niels Jacobsen Siljan.
Ole og Karen Anne hadde disse barna:
Folketellingen fra 1865 forteller at det bodde en tjenestegutt på Tråholt. Han het Amund Pedersen (født 1852).
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at bruket som eides av Isach Olsen Lunde, var
på 59 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7
fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 4 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig stor havnehage, men den lå langt fra gården.
Det fantes skog på eiendommen. Årlig nettoinntekt av gran og furu var på 30 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen,
foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 daler, 4 ort og 7 skilling.
I 1870 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 24 alen lang - 12 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 1 stue, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør og bakerovn. Våningsbygningen ble taksert for 480 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bordkledd, 29 alen lang - 11 alen bred - 7½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert for 200 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 11½ alen langt - 9 alen bredt - 4½ alen høyt. Vognskuret ble taksert for 20 spd. En stall, tømret, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 8 alen bred 4 alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert for 30 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 8a, f, 9a, f bruksnummer 25 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble samme år revidert til 7,95 mark.
I 1893 fikk Ole Isaksen Traaholt skjøtet på denne eiendommen fra Isach Olsen Lundes arvinger for 12 000 kroner. Skjøtet ble datert 10. juni og tinglyst 1. juli samme år.
Folketellingen fra år 1900 viser at det bodde 10 personer på bruket. En datter, Olga Regine Olsdatter, var midlertidig bosatt på Kvestad. Foruten medlemmer av familien bodde en tjenestegutt på gården. Han het Aksel Viktor Johannesen (født 1888) og kom fra Lillegårdseter.
Ole Isaksen drev gården fram til 1903. Den 25. august dette året skjøtet han bruket over på en sønn. Carl Oluf Olsen, for 16 000 kroner. Med på handelen var løsøre for 2000 kroner.
Carl Oluf Olsen (1873-1928) var gift med Henriette Ruberg (1882-1950) fra Borgestad i Gjerpen.
Carl Oluf og Henriette hadde disse barna:
I 1919 kjøpte Carl O. Traaholt bruksnummer 43, Spiredalen, av Ole Hansen for 10 000 kroner. Denne eiendommen ble skilt ut fra Slevolden med en skyld på 43 øre og lagt til Carl O. Traaholts øvrige eiendom.
På grunn av de vanskelige økonomiske forhold etter den første verdenskrigen, måtte Carl O. Traaholt i 1924 overlate gården til Eidanger Sparebank. De skjøtet den samme år sammen med bruksnummer 43, Spiredalen, og bruksnummer 44, Slettholt, over på Frithjof Funnemark for 53 500 kroner.
Frithjof Funnemark (født 1896 i Porsgrunn) er sønn av Isak Funnemark og Hilda Røren. Han giftet seg med Thordis Eriksen (1901-1970) fra Ballestad i Gjerpen. Hun var datter av bankdirektør Lars Eriksen og Maren Follaug.
Frithjof og Thordis har disse barna:
Frithjof Funnemark bodde med familien på Tråholt fra 1924 til 1933. Han drev vanlig jordbruk, men var ellers mest interessert i skogbruk.
Matrikkelen av 1931 viser at skylden på bruksnummer 25, «Traaholt», var på 7,63 mark. Spiredalen hadde en uforandret skyld på 43 øre. To år senere ble Spiredalen sammenføyet med Tråholt ifølge begjæring og attest. Samme år lot Funnemark skogen (ca. 1170 mål) bli skilt fra jordveien med en skyld på 3,70 mark. Denne delen, «Traaholtskogen», ble gitt bruksnummer 61.
I 1934 solgte Funnemark husene og jordveien til Reidar Guttormsen for 28 000 kroner. Den gjenværende skylden på denne delen av eiendommen var på 4,36 mark. Med på handelen fulgte også bruksnummer 44, Slettholt, med en skyld på 59 øre. Funnemark beholdt selv «Traaholtskogen».
Reidar Guttormsen (født 1910 på Ulefoss) er sønn av sliperimester Ingebret Guttormsen og Valborg Gulbrandsen. Han giftet seg i 1934 med Margrethe Olsen Linna (født 1912) fra Tvedalen i Brunlanes.
Reidar og Margrethe har disse barna:
Ved siden av gårdsbruket arbeidet Reidar Guttormsen på Fjeldhammer Brug. På gården ble det drevet med oppdrett av ungdyr og korndyrking.
Det dyrkede jordbr-uksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 70 dekar (leirmold), mens den produktive skogen dekket 200 dekar. på gården var det 2 hester, 6 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 30 høner.
Våningshuset på bruket ble reist i 1840. I 1925 brant de gamle uthusene ned. Nye uthus ble bygget året etter. Branntaksten på husene var i 1953 satt til 45 000 kroner.
I 1964 solgte Frithjof Funnemark bruksnummer 61, «Traaholtseterskogen», til sin yngste sønn, Tore Funnemark.
Tore Funnemark (født 1934) er gift med Berit Elisabeth Jensen (født 1937).
Tore og Berit Elisabeth har disse barna:
Tore Funnemark har hele tiden drevet eiendommen effektivt. «Traaholtmyra» er blitt grøftet og deretter plantet til. På eiendommen er det en seter med tilhørende uthusbygninger.
Utrag (s. 62-66) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |