Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980

Husmenn og festere under Kvestad

Gårdsnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Det har ligget flere husmannsplasser under Kvestad. Disse plassene ble trolig ryddet en gang på 1700-tallet. Husmenn som bodde på en av plassene, er nevnt i folketellingslisten av 1725. Det kan ha vært den plassen som ble kalt «Guttemyra».

Husmenn under bruksnummer 1

Sagløkken

Folketellingen fra 1865 forteller at det bodde en husmannsfamilie under det senere bruksnummer 1. Lars Larsen (ca. 1816-1893) var sønn av Lars Bentsen. Han giftet seg i 1845 med Elen Marie Jonsdatter (født ca. 1820). Hun var datter av Jon Gulliksen.
Kjente barn:

  1. Johan, født 1847.
  2. Gunder Martin, født 1849. Gift 1875 med Elise Laurine Johansdatter (født 1857). Datter av Johan Larsen Røratangen.
  3. Hans, født 1851 - død 1853.
  4. Hans, født 1854. Gift 1877 med Helene Marie Jacobsdatter (født 1859). Datter av Jacob Andersen på Sandøya. Bosatt på Sandøya. (Se «Husmenn og festere».)
  5. Amund, født 1857. Gift 1886 med Anne Andersdatter.
  6. Marie Laurine, født 1860.
  7. Berte Marie, født 1863.

Lars Larsen drev som bøkker ved siden av at han var husmann. Registreringer som ble gjort samme året som folketellingen fant sted, viser at det ble dyrket noe havre og poteter på plassen. Familien hadde 3 sauer.

Husmannsplassen ble brakt til opphør i 1880-årene av Johan Knudsen Kvæstad. Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1886, ble Sagløkken utskilt med en skyld på 14 øre og gitt bruksnummer 10.

Hans Larsen het den første eieren av den tidligere husmannsplassen. Han kjøpte stedet i 1890 for 400 kroner. I 1946 ble Sagløkken solgt til August Melleby og lagt under Kjølsrød. (Se bruksnummer 6.)

Festere under bruksnummer 6

Kjølsrødløkken

I 1889 ble Kjølsrødløkken skilt ut fra Kjølsrød med en skyld på 5 skilling. Samme år fikk den utskilte delen, bruksnummer 7, en revidert skyld på 10 øre. Stedet ble forpaktet bort til Carl Ingebretsen Holtet.

Carl Ingebretsen arbeidet omkring 1900 som tømmerhogger. Tidligere hadde han drevet Ødegården under Nordre Lunde (bruksnummer 10) og arbeidet som veivokter i ett av de fem distriktene som Eidanger den gang var delt inn i. (Slektsoversikten er tatt med under Nordre Lunde.)

Husmenn og festere under bruksnummer 8

Folketellingen fra 1801 har med en «innerstfamilie» som tredje familie under «Qvæstad».

Innerstene var landarbeidere. De bodde på landet og virket som leiefolk. Enkelte omtaler dem som «husmenn uten jord». De var ikke så fast bundet ved kontraktformularer som husmannsfolkene. En husmann var en landarbeider som leide en husmannsplass (hus med jord) av en gårdmann. Til gjengjeld skulle han gjøre arbeid for gårdmannen og/eller betale en avgift.

Stoe Sørensen (ca. 1771-1844) var sønn av Søren Stoesen Studsrød og Marthe Hansdatter Grønsholt. Han giftet seg i 1799 med Karen Iversdatter (ca. 1774-1837). Hun var datter av Iver Larsen Lunde.
Kjente barn:

  1. Iver, døpt 1799 - død 1891. Gift 1837 med enke Margrethe Johannesdatter (ca. 1789-1844). Datter av Johannes Alfsen Skrabeklev. Bosatt på Skrapeklev (bruksnummer 1).
  2. Søren, døpt 1801 - død 1803.
  3. Maren, døpt 1805 - død 1869. Gift med Tomas Eriksen (født 1803). Sønn av Erich Thommassen Rødningen. Bosatt på Rønningen under Prestegården (bruksnummer 6).
  4. Søren, døpt 1806 - død 1875. Gift 1837 med Elen Margrethe Wetlesdatter (1815-1888). Datter av Wetle Nielsen Slevolden. Bosatt på Tråholt under Bjørkevold (bruksnummer 28), senere på Stulen (bruksnummer 1).
  5. Lars, døpt 1810 - død 1810.
  6. Marie, døpt 1811.
  7. Marthe, født 1814 - død 1895. Gift 1842 med enkemannen Jakob Olsen Prestesetre (ca. 1787-1866). Sønn av Ole Paulsen Lanner. Bosatt på Prestesetre under Prestegården (bruksnummer 29).
  8. Anne, født 1816 - død 1890. Gift 1848 med ungkar Iver Larsen (1800-1889). Sønn av Lars Nielsen Traaholt. Bosatt på Tråholt under Bjørkevold (bruksnummer 25).

Stoe Sørensen eide 1 hud og 11½ skinn i Nordre Lunde. Dette hadde han arvet etter sin svigerfar, Iver Larsen, som døde i 1798. I 1807 solgte Stoe Sørensen denne eiendommen videre til Ole Andersen Lien som var i ferd med å samle hele Nordre Lunde på sine hender.

Stoe Sørensen arbeidet ved opprettelsen av et sagbruk i bygda. Under dette arbeidet fikk han skadet den ene handa, - noe følgende erstatningssak forteller mer om:

I aaret 1830 den 3die Juni begyndtes Arbeidet med oprettelsen af et Saugbrug, der tilhørte John Andersen Qvæstad og Anders og Isach Olssønner Lunne: Som Arbeider ved dette Brugs Oprettelse, var jeg Stoe Sørensen Lunne, hvor jeg ved et uheldigt Hug jeg af Isach Olsen Lunne i min høire Haand blev uskikket til Arbeide. - I denne min Elændige Forfattning var jeg nødsaget at hendvende mig til nærmeste Læge, som var Corpslæge Pæchel i Porsgrund. Efter sammes Attest haver jeg været under hans Behandling i 12 Uger, for igjen at blive Helbredet - for sin Umag, tillige med Mediciner fordrer Lægen 25 spd. Da jeg nu som fattig Mand ingenlunde seer mig istand til at betale disse Penge, haver jeg Anmodet John Qvæstad og Isach Lunne om at betale disse Penge, John Qvæstad er villig til at betale det halve af fomævnte 25 spd., men derimod Isach Olsen Lunne er ikke at formaa til at betale mere end 5 spd. - Da dette var fælles Arbeide formodede jeg og at burde blive fælles Erstatning. I denne Anledning er det jeg Allerærbødigst udbeder mig foranførte Isach Olsen Indkalt til førstholdende Forligelses Commession, for at prøve om han der ikke skulde være forrnaa til at betale det forlangte.

Lunne den 27de Augustii 1830
Stoe Sørensen

Til
Dhr. Forligelsescommessairer for Eidanger med de fl. Sogne.

Indkaldelse!

Paa Grund af Forestaaende, indkaldes herved Isach Olsen Lunne, til Forligelsescommissionen for Solum med flere Sogne, der afholdes i Høker Jørgen Haudni(?) Huus i Skien, Torsdagen den 2dre Septbr. førstkommende fra kl. 9 Formiddag.

Tveten den 28de Aug. 1830.

Paa Foged Paludans Vegne
A. Allte?

Aar 1830 den 28de Augustii denne Indkaldelse Lovlig forkyndt i Isach Olsen Lunnes Bolig i hans Kones Paahør Bevidnes af os som Stevnevidner.

Ole Andersen.     Iver Jacobsen.

Karen Iversdatter døde i 1837 og mannen, Stoe Sørensen, sju år senere. De var ved sin død bosatt på «Rødningen» under Kvestad.
Skiftet etter dem viser at de overlevdes av 5 barn. Boets masse viste en bruttobeholdning på 73 spesidaler, 2 ort og 16 skilling. Etter at utgiftene var trukket ifra, var det 37 spesidaler og 23 skilling igjen til fordeling mellom arvingene.

Helge Paulsen (født ca. 1818 på Herre i Bamble) var sønn av Paul Helgesen. Han giftet seg i 1846 med Maren Margrethe Jensdatter (født ca. 1825 i Melum i Solum). Hun var datter av Jens Madsen.
Kjent barn: Inger Katrine, født 1846

Familien var bosatt på «Qvæstadrødningen». Ved inngåelsen av ekteskapet var de bosatt på Prestesetre under Eidanger prestegård.

Utrag (s. 123-125) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 		Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen