Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1802 skjøtet Knud Nielsen 2 huder av gården Kvestad over på en svigersønn, John Andersen, for 657 riksdaler og 13 5/7 skilling. Selgeren forbeholdt for seg og sin hustru, bruken av halve gården med bygninger og seterbolig.
Senere samme år kjøpte John Andersen sammen med en bror, Hans Andersen, 2 huder og 6 skinn med bygsel og 2 2/5 skinn som var benefisert Gjerpen kirke, foruten 6 skinn i Nordre Lunde av Halvor Nielsen Siljan for 3000 riksdaler. Kjøperne måtte dessuten betale selgerens gjeld på 250 riksdaler til Brevik kirke. De to brødrene delte eiendommen mellom seg slik at hver del fikk en skyld på 1 hud og 7 1/5 skinn. Hans Andersen kom til å overta den delen som fikk navnet Rønningen (senere bruksnummer 8), mens John Andersen overtok det senere bruksnummer 1 (denne eiendommen).
John Andersen (ca. 1776-1853) var sønn av Anders Olsen Lønnebakke. I 1801 giftet han seg med Anne Margrethe Knudsdatter Qvæstad (ca. 1777-1848).
John og Anne Margrethe hadde disse barna:
I 1821 sluttet John Andersen en kontrakt med en annen bror, Ole Andersen, som bodde på Nordre Lunde. Denne kontrakten gikk ut på at de i fellesskap skulle bygge en sag på gården Kvestads grunn. Saga skulle være til felles eiendom og bruk for dem og fremtidige eiere. Ole Andersen skulle for sin del betale en årlig avgift på 60 skilling. Året etter kjøpte John Andersen andel i et vannfall hvor saga skulle bygges.
Postombæringen var en tyngsel som ble lagt på bøndene. De som ble kallet til postbærere, mente at postgangen gikk på bekostning av gårdsdriften. På begynnelsen av 1800-tallet var det poststasjoner på Nøklegård og på Lillegården foruten i Brevik. De gamle postbøndene ville ikke ta på seg utenlandsposten som nå kom i tillegg. Det kom derfor til en ordning med egne postbønder til å ta seg av disse forsendelsene.
John Andersen var tilknyttet poststasjonen på Lillegården fra 1823 til 1826. Noen år senere ble en sønn, Anders Johnsen, utkornmandert til «postkarl».
I fogdens bøker heter det:
«Etter finansdepartementets befaling og amtets ordre, kommer fogden med forslag til postgaarder for befordring av utenlandsposten fra Laurvig til Christiansand. I Eidanger prestegjeld: Basseboe, hvis besidder Niels Knudsen maa innfinne seg paa Nøklegaard, hvor
posten formodes bragt fra nærmeste poststed i Laurvig Grevskap, og føre den til Lillegaarden. Qvæstad, John Andersen mottar posten og fører den til Brevig eller over sundet til Stathelle.» (22. okt. 1823.)
«Postbøndene John Andersen Qvæstad og Jacob Nielsen Grønsholt af Eidanger prestegjeld har søgt om at blive fritatt for postbefordring ved dette aars utgang naar de har vært postbønder i 3 aar. Fogden innser at de daarlig betalte "ekstraposter" er en stor byrde, men mener likevel at det ikke kan gaa med saa hyppige omskiftinger og heller ikke gaar det at gjøre postbondevæsenet til et ombud.
Likevel maa han nevne at det ligger et par gaarder like ved de ovenfornevnte postgaardene, som vel like bekvemt kunne overta postbefordringen.» (28. febr. 1826.)
«Jacob Nielsen Grønsholt og John Andersen Qvæstad, Eidanger prestegjeld, har søgt om at bli fritatt postbefordringen. Til nye postbønder
foreslaar Hans Andersen (lensmann), Nils Isaksen Qvæstad og Anders Olsen Nordre Lunne.» (28. juni 1826.)
Matrikkelen av 1838 gav «Qvæstad» matrikkelnummer 3. Fra gammelt av hadde gården hatt matrikkelnummer 25. For øvrig bestod Kvestad av noe fra det gamle matrikkelnummer 23, Nordre Lunde. Løpenummer 12 med John Andersen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 3 huder og 5 2/5 skinn. I 1838 ble skylden revidert til 5 daler, 4 ort og 21 skilling. John Andersen eide også løpenummer 14a med en gammel skyld på 3 skinn. Den nye skylden på denne eiendommen ble samme år satt til 1 ort og 23 skilling. John Andersen eide dessuten det senere bruksnummer 1 under Søndre Lunde.
I 1843 solgte John Andersen eiendommene under Kvestad og Søndre Lunde til sine to gjenlevende sønner, Anders og Knud Johnssønner. Hovedbruket under Kvestad med en gammel skyld på 2 huder, ble solgt til Knud Johnsen for 1000 spesidaler. De resterende 1 hud og 5 2/5 skinn ble slått sammen med løpenummer 14a (3 skinn) og solgt til Anders og Knud Johnssønner i fellesskap for 600 spesidaler. Anders Johnsen overtok hovedbruket under Søndre Lunde.
Knud Johnsen (1815-1874) giftet seg i 1844 med Karen Gurine Nilsdatter Siljan (1822-1893).
Knud og Karen hadde disse barna:
Den første saga som ble bygd på Kvestad, var ei oppgangssag. Den stod på nåværende bruksnummer 8's grunn. I 1860-årene ble det på samme brukets grunn bygd ei sirkelsag. På det nåværende bruksnummer 1 (denne eiendommen) ble det omtrent samtidig oppført ei sirkelsag av Knud Johnsen. Begge disse sagene ble nedlagt da jernbanen eksproprierte grunnen omkring 1880.
Under folketellingen i 1865 bodde Knud Johnsen på bruket sammen med sin kone, Karen Gurine Nilsdatter, og deres to gjenlevende barn. På gården bodde det også tre tjenestefolk: Inger Gundersdatter (født ca. 1812), Andrea O. Olsdatter (født ca. 1841) og Svenum Sigurdsen (født ca. 1842 i Bø).
Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at Knud Johnsens bruk hadde en skyld på 3 daler, 2 ort og 5 skilling. Brukets åker og dyrkede eng dekket et areal på 116 mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ¾ tønne bygg, ½ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 90 skippund høy.
På bruket ble det holdt 2 hester, 5 kyr og 4 sauer. Dyrenes havnehage var tilstrekkelig stor, men den lå til dels langt borte.
Det var skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og ½ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på bruket til 4 skylddaler og 21 skilling.
Sammen med en bror, Anders Johnsen, eide Knud Johnsen et bruk med en skyld på 2 daler, 4 ort og 15 skilling. Dette bruket var på 55 mål åker og dyrket eng. Med til bruket hørte 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til dette bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner
poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 45 skippund høy.
På dette bruket ble det holdt 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Bruket lå i nærheten av rodelagt vei og ½ mil fra sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på dette bruket til 2 skylddaler, 4 ort og 12 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på hovedbruket. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 16-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 24 alen lang 11½ alen bred - 7½ alen høy, inneholdt i nederste etasje 2 stuer, 1 kammer, 2 forstueganger med trappeoppganger til øverste etasje, 2 kjøkkener. Øverste etasje inneholdt 2 stuer, 3 kamre, 2 trapper som førte opp til loftet. I bygningen fantes en 4-etasjes og to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen, grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert for 690 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 30 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang 10 alen bred - 4½ alen høy. Bygningen inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn og drengestue. Ved den ene enden av bryggerhusbygningen var oppført av bindingsverk et vedskur, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 5 alen bredt - 4½ alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert for 80 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 54 alen lang - 15 alen bred - 7 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve, 2 skåler, 1 vedskjul. I vestre ende av bygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, 9½ alen lang - 7½ alen bred - 4 alen høy. I østre ende var oppført et fehus, oppført av bindingsverk, 16 alen langt - 15 alen bredt 4 alen høyt, innredet for 9 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert for 500 spd.
Knud Johnsen drev bruket fram til sin død i 1874. Enken, Karen Gurine Nilsdatter, ble sittende i uskiftet bo. Sønnen, Johan Knudsen, fikk ansvaret for gårdsdriften.
Samme år fikk Anders Johnsen skilt ut sin del av Kvestad. Denne delen, løpenummer 12/14a b (senere bruksnummer 2), fikk en skyld på 1 skylddaler og 8 skilling. I 1889 fikk denne delen en revidert skyld på 3,29 mark.
Den resterende delen av Kvestad fikk etter dette en gjenværende skyld på 5 skylddaler, 1 ort og 12 skilling. I 1882 fikk Johan Knudsen skjøtet på denne delen av bruket fra sin mor og søster for 35 000 kroner.
Johan Knudsen (1850-1919) giftet seg i 1878 med Cathrine Andersdatter Lunde (1850-1914).
Johan og Cathrine hadde disse barna:
Johan Knudsen var sosialt og politisk engasjert. Han gikk tidlig med i politisk arbeid og satt i herredsstyret i fire perioder fra 1884 til 1916 (1884-87, 1899-1901, 1914-16).
Til å begynne med var det Venstre som fikk gleden av hans dyktighet som politiker, og han satt da også som formann i dette partiet. Senere gikk han over til Høyre. Johan K. Kvæstad var med i Forlikskommisjonen, og han satt som valgmann fra Eidanger fra 1894 til 1900. I 1914 kom han med i Langesundsfjordens kommunale kraftselskaps første representantskap.
Omkring 1890 ble det stiftet en frisinnet ungdomsforening i Bjørkedalen. Foreningen holdt til i et lokale på Kjølsrød og valgte Johan K. Kvæstad til sin første formann.
Matrikkelen av 1889 gav «Kvestad» gårdsnummer 3. Gårdens navn ble til vanlig skrevet «Kvæstad». Løpenummer 12/14a a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 16,38 mark.
På 1880-tallet ble Sagløkken skilt ut med en skyld på 14 øre. Denne eiendommen fikk senere bruksnummer 10.
Under folketellingen i år 1900 bodde det til sammen 10 personer på bruket. Foruten eieren, Johan Knudsen, hans kone og deres fem barn, bodde en eldre søster av husbonden, Marianne Margrethe Knudsdatter, på bruket. Dessuten bodde det to tjenestefolk på gården. Det var Gunhild Kittilsen (født 1836 i Slemdal) og Alfred Abrahamsen (født 1873 i Porsgrunn).
Den eldste sønnen, Knud Johansen, studerte senere teologi ved Universitetet i Oslo. Men frykten for å drive bort fra kirkens rene lære drev han over på det juridiske studium. Dette lå ikke for ham, og han gikk deretter over til å lese sosialøkonomi. Endelig var han kommet på sin rette hylle, men da kom sykdom og gjorde at han måtte avbryte studiene og reise hjem.
Knud Johansen hadde senere bare noen små poster som revisor i Eidanger Sparebank og Porsgrunds meieribolag, foruten at han gav privatundervisning for unge skolerettede bygdefolk. Knud J. Kvæstad fikk ikke noen lønnet kommunal stilling på tross av mange søknader. Men han satt som formann i Fattigstyret i perioden 1914-15. En bror, Johannes Johansen, var i mange år organist i Eidanger kirke og Langangen kapell.
Johan Knudsen døde i 1919. De fire gjenlevende voksne barna som alle var ugifte, drev bruket i fellesskap. I 1924 fikk Anders J. Kvæstad skjøtet fra sine medarvinger for kroner 79 520,27. Løsøret ble verdsatt til 20 000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Anders Kvæstad (1885-1939) levde ugift. Etter hans død gikk hjemmelen over til hans tre gjenlevende søsken.
Brødrene, Johannes Kvæstad (1888-1965) og Nils Kvæstad (født 1891), kom til å drive gården i fellesskap. De forble begge ugifte. Karen Kvæstad (1882-1963) som var medeier, bosatte seg i Porsgrunn.
Fra 1946 til 1955 ble det holdt åtte skylddelinger på bruket (bruksnumrene 21-28). Det førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 16,02 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet da var på 100 dekar (leirmold), mens annet jordbruksareal var på 2 dekar. Den produktive skogen dekket 1800 dekar og annen utmark 700 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 7 kyr, 1 okse, 5 ungdyr, 2 griser og 5 høner.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1812 og uthuset i 1860. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 63 500 kroner.
Hjemmelen til Nils Kvæstads tredjedel gikk i 1957 over til de to søsknene. Denne delen ble verdsatt til 57 368 kroner.
Det ble fra 1957 til 1961 holdt sju nye skylddelinger på bruket. Etter dette var skylden på hovedbruket redusert til 15,55 mark.
I 1963 skjøtet Johannes Kvæstad sin halvdel av bruket over på Eigil Lunde for 35 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg livsvarig føderåd. Her het det mellom annet at han skulle ha et nærmere bestemt husvære, 60 kg flesk, 300 kg poteter og ½ åtte dagers gammel kalv årlig, grønnsaker av gårdens avling samt ½ kg egg pr. uke. Dessuten skulle han ha tilstrekkelig opphugget og fremkjørt vinterved.
Senere samme år gikk skifteskjøtet på Karen Kvæstads halvdel av bruket til Eigil Lunde for 40 450 kroner. Han eide dermed hele bruksnummer 1.
Eigil Lunde hadde i 1956 overtatt bruksnummer 2 under Kvestad etter sin far, Einar J. Lunde, for 25 000 kroner og livsvarig føderåd. Dette bruket ble som tidligere fortalt, skilt ut fra hovedbruket i 1874. Ti år senere skjøtet Anders Johnsen dette bruket over på en sønn, Johan Andersen, for 3200 kroner. I 1917 solgte han så dette bruket og bruksnummer 11 under Søndre Lunde, Hagen, til en sønn, Einar J. Lunde, for 10 000 kroner.
Einar J. Lunde (1893-1981) var sønn av Johan Andersen på Søndre Lunde. Han giftet seg i 1919 med Astrid Hegna (1897-1976). Hun var datter av Martin Halvorsen Hegna.
Einar og Astrid hadde disse barna:
Einar Lunde satt i herredsstyret i en periode (1929-31). Han var for øvrig en høyt premiert skiløper.
Eigil Lunde (1920-1979) giftet seg i 1951 med HaIlbjørg Vinkenes (født 1921) fra Bergen.
Eigil og Hallbjørg har disse barna:
Foruten å drive bruket, var Eigil Lunde en flink smed. Han smidde diverse redskaper til gårdsdriften. Dessuten var han en dyktig kunstsmed.
På Kvestad er det følgende bygninger: 1 nytt våningshus, 1 gammelt våningshus (kårbolig), 1 låve med fjøs, 3 redskapsgarasjer, 1 smie, 2 setrer, 1 skogsstue, 1 gårdssag og 1 stabbur. Stabburet ble bygd i 1883 av Anders Setret fra Oklungen.
Det har alltid vært fedrift og kornproduksjon på gården. Gras og rotvekster dekker behovet til omkring 20 melkekyr. Fram til 1955 ble det drevet seterdrift med kuene. Det hørte to setrer til gården. En lå cirka 3 km inne i Kvestadskogen og den andre 4 km nord i dalen.
En kjenner til disse navnene på gårdens åkrer og jorder: Sagvold, Dammen, Guttemyra, Langelende, Hesteløkka, Hagajorde, Revamyrane, Nordjorde, Sanniekra, Gråten, Tronkejorde og Storhaugekra,
Omkring 2500 dekar av eiendommen er skog, mens dyrket mark utgjør omkring 150 dekar. Skogen strekker seg fra jordene og innover mot Marka. Hvert år blir det drevet ut cirka 1000 m³ tømmer. Gårdens to skogteigen er i ett med den øvrige jorda og danner en U. Inne i U-en ligger den andre Kvestadgården (bruksnummer 3).
Eigil Lunde døde i 1979. Enken, Hallbjørg Lunde, ble sittende i uskiftet bo. Året etter solgte hun bruket til sin eldste sønn, Erling Lunde.
Erling Lunde (født 1954) giftet seg i 1982 med Guri Elisabeth Andersen (født 1958) fra Porsgrunn.
Erling og Guri Elisabeth har ei datter: Kristina, født 1982
Erling Lunde er agronomutdannet. I 1977 fikk han bygd en gårdssag på bruket. Ved siden av tømmerdrift og sagbruk, blir det satset på melkeproduksjon og slakt. På båsen er det 10 melkekuer og 10 slaktedyr.
| Utrag (s. 99-104) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |