Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Nordal

Gårdsnummer 10, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Nordre Nordal hørte fra gammelt av inn under Eidanger prestebol. I 1802 fikk Søren Andersen og hustru bygselbrev fra sogneprest Rein på Nordre Nordal for deres levetid. Eiendommen hadde en skyld på 1 hud. Bygselmannens mor, Elen Ambjørnsdatter (ca. 1755-1831), fikk føderåd på bruket.

Søren Andersen (1777-1855) var sønn av Anders Jacobsen Nordal. Han giftet seg i 1804 med Maria Nielsdatter (1786-1870). Hun var datter av Niels Sørensen Nøchlegaard og Chatrine Jonsdatter fra Solum i Brunlanes.
Søren og Maria hadde disse barna:

1. Anders, født 1808 - død 1825. Døde etter en ulykke i skogen.
2. Elen Karine, født 1812 - død 1877. Gift 1834 med Anders Jacobsen (1811-1877). Sønn av Jacob Simonsen Siljan. Bosatt på Nordal (denne eiendommen).
3. Maren Kathrine, født 1815 - død 1816.
4. Niels, født 1817 - død 1818.
5. Maren Kathrine, født 1819 - død 1822.
6. Karen Marie, født 1821 - død 1888. Gift 1844 med Jon Nilsen (1812-1900). Sønn av Niels Knudsen Bassebo. Bosatt på Bassebo (bruksnummer 1).
7. Anne Katrine, født 1827 - død 1828. Døde av «kighoste».
8. Anne Katrine, født 1830 - død 1831.

Søren Andersen var skoleholder før han bygslet gården og slo seg ned som gårdbruker.

I 1836 avstod Søren Andersen sin bygsel av Nordal til en svigersønn, Anders Jacobsen Siljan. Anders Jacobsen fikk samme år bygselbrev fra sogneprest Steenbuch for seg og sin kone for deres levetid. Søren Andersen tok etter dette føderåd på gården sammen med sin kone.

Anders Jacobsen (1811-1877) giftet seg i 1834 med Elen Karine Sørensdatter (1812-1877).
Anders og Elen Karine hadde disse barna:

1. Birthe Marie, født 1835. Gift med Nils Pedersen (1834-1916). Sønn av Peder Nielsen Sundsaasen. Bosatt på Sundsåsen (bruksnummer 1).
2. Anders Nicolai, født 1837. Gift 1873 med Grethe Elise Olsdatter (født 1851 i Gjerpen). Datter av Ole Olsen Flogstad. Bosatt på Nordre Nordal (denne eiendommen). Emigrerte 1882 til USA.
3. Maren Katrine, født 1839 - død 1871. Gift 1863 med Peder Pedersen (født 1840). Sønn av Peder Nilsen Sundsaasen. Bosatt på Lillegården under Bjørkevold (bruksnummer 1).
4. Karen Kristine, født 1842. Gift 1875 med enkemann Peder Pedersen (født 1840). Sønn av Peder Nielsen Sundsaasen. Bosatt på Lillegården under Bjørkevold (bruksnummer 1). Emigrerte 1882 til USA.
5. Inger Sophie, født 1845. Emigrerte til USA.
6. Anne Elise, født 1848 - død 1895. Gift 1877 med Nils Johnsen (1852-1917). Sønn av Jon Nielsen Bassebo. Bosatt på Garveriet i Langangen (bruksnummer 2).
7. Nicoline Berthine, født 1852 - død 1934. Gift 1881 med Jacob Olsen (1855-1936). Sønn av Ole Olsen Flogstad. Bosatt på Flogstad (bruksnummer 1).
8. Nils Jacob, født 1854. Bosatt på Ødegården (gårdsnummer 12).
9. Sina Amalie, født 1858 - død 1868

Anders J. Nordal nevnes flere ganger som lagrettemann, skjønnsmann og takstmann. Han var med i Eidanger herredsstyre i til sammen ni perioder (1850-53, 1858-1863, 1866-1871). I de tre siste periodene satt han dessuten i formannskapet.

«Norndal (Nordal) nordre» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 66. I 1838 ble dette nummeret forandret til 10. Løpenummer 29 (dette bruket) fikk samme år revidert sin skyld fra 1 hud til 3 daler, 4 ort og 19 skilling.

I 1843 ble Anders Jacobsens anpart i Nordal skyldlagt til 1 ort og 2 skilling. Året etter skjøtet Peder Gundersen en seter under Søndre Tveten, Ødegården, til Anders Jacobsen for 100 spesidaler. Skylden på denne eiendommen utgjorde 1 ort og 4 skilling.

Anders Jacobsen kjøpte også en del av Smøkkerød (senere bruksnummer 3 under Ødegården). I 1843 og 1854 kjøpte Anders Jacobsen hovedbruket under Ødegården (senere bruksnummer 1). Disse eiendommene ble drevet sammen med Jacobsens øvrige eiendom.

I 1847 fikk Anders Jacobsen kongelig skjøte på gården «Nordre Nordal» for 1000 spesidaler. Dessuten skulle den nye eieren yte en årlig avgift bygg til Porsgrunn kirke.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at løpenummer 29, Nordal nordre, var på 1 I 8 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 16 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 5 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Dessuten ble det dyrket 120 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 6 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig.
Eiendommen bestod av noe skog. Den årlige nettofortjenesten av gran og fura utgjorde omtrent 20 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien. Avstanden til sjøen var ¾ mil og til Porsgrunn 1 mil. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Eiendommen var undertiden utsatt for frost. Herredskommisjonen foreslo å skrive ned skylden til 3 daler og 3 ort.

Folketellingen fra 1865 forteller at det bodde til sammen 14 personer på bruket. Foruten eierne og sju barn, bodde husbondens svigermor som var enke, Marie Nilsdatter (81 år), på bruket. De andre var Hans Olsen (ca. 1813-1868), Ole Bjørnsen (født ca. 1832), Nils Amundsen (født ca. 1832) og Gunder Kittilsen (født ca. 1853). Den førstnevnte, som for øvrig var fraskilt, og den sistnevnte ble begge understøttet av fattigvesenet. De to andre var tjenestefolk.

I 1867 kjøpte Anders Jacobsen eiendommen Gata på auksjon for 800 spesidaler. Denne eiendommen eides tidligere av to nevøer av den nye eieren.

Anders Jacobsen bygde både sag og mølle på Nordal i 1860-årene. Saga var ei sirkelsag som på den tiden var vanlig i bruk. Ut i 1870-årene ble det ulønnsomt å bruke denne saga. Den ble derfor stående ubrukt.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 22 alen lang 15 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen var en 4-etasjes, en 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. I forbindelse med våningsbygningen var oppført en altan med 4 dreide søyler. Ved kjøkkeninngangen var oppført av bindingsverk et bislag innkledd med bord. Under bygningen to kjellere med nedgang fra stua og fra kjøkkenet. Grunnmuren under bygningen var oppført av gråstein, ¾ alen tykk - 2 alen høy. Våningsbygningen med altanen og bislaget ble taksert til 520 spd., grunnmuren 50 spd., jernkakkelovnene 30 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oijemalt, 41 alen lang - 18 alen bred - 9 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I søndre ende av uthusbygningen fantes en stall, tømret, 4-laftet, 12 alen lang - 8½ alen bred - 4 alen høy, innredet til 5 hester. I nordre ende av uthusbygningen fantes et fehus, tømret, 4-laftet, 18½ alen langt - 17 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 14 kuer. Over fehuset var et loft til høy og får, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, bord- og tegltekt, oljemalt. Ved den vestre enden av uthusbygningen var oppført av bindingsverk et skur, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen langt - 12 alen bredt - 7 alen høyt. I dette skuret var anbrakt et kjørehjul med hjulstokk. På hjulstokken fantes et kamhjul av tre, 8 alen i diameter. Fra dette gikk et utvekslingshjul, 2 alen i diameter som stod i forbindelse med en treskemaskin. Treskemaskinen var anbrakt på låven. Uthusbygningen med stall og fehus ble taksert til 530 spd. Skuret med inventar ble taksert til 20 spd. Treskemaskinen ble taksert til 50 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen lang - 9½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt kornloft. Stolpeboden ble taksert til 50 spd.

Det ble i 1869 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 28b (senere bruksnummer 2) skilt ut med en skyld på 8 skilling (revidert i 1889 til 5 øre). Helge Larsen Buer fikk hjemmelen til det fraskilte bruket. I 1877 fikk han skjøtet på eiendommen fra skifteforvalteren i Anders Jacobsen Nordal og hustrus bo for 100 spesidaler. Eiendommen har senere vært drevet sammen med bruksnummer 2 under Buer.

Anders og Elen Karine Nordal døde begge i 1877. Året etter gikk hjemmelen i skiftet etter foreldrene til stervbosønnen, (Anders) Nicolai Andersen.

(Anders) Nicolai Andersen (født 1837) giftet seg i 1873 med Grethe Elise Olsdatter Flogstad (født 1851 i Gjerpen).
Anders Nicolai og Grethe Elise hadde disse barna:

1. Marie Cathrine, født 1874
2. Anders, født 1875
3. Katrine Emma, født 1877
4. Olalia, født 1879
5. Alfred, født 1881

Den økonomiske krisen sist på 1870-tallet tvang (Anders) Nicolai Andersen til å gi opp sitt bo. I 1880 gikk skjøtet fra bestyreren i konkursboet til den eldste sønnen, Anders Nicolaisen Nordal, for 17 300 kroner. Dette forsøket på å holde gården i familien mislyktes. To år senere gikk derfor skjøtet fra Anders Nicolaisen med verge til Leif Ellefsen Hæfre for 15 000 kroner. Nicolai Andersen Nordal reiste etter dette til Amerika med hele familien.

Leif Ellefsen Hæfre (1848-1940) var sønn av Ellef Hæfre og Ragnhild Graver i Heddal. Han giftet seg i 1883 med Mari Torgrimsdatter (1857-1928) som også var født i Heddal. Hun var datter av Torgrim Larsen Tveitan og Guri Johansdatter Mork fra Gransherad.
Leif og Mari hadde disse barna:

1. Ragnhild, født 1884 - død 1948. Gift med Simon Sørli (1888-1970). Sønn av Ole Kristian Sørli. Bosatt på Søndre Siljan (bruksnummer 1).
2. Torgrim, født 1886. Ugift. Bosatt på Nordal (denne eiendommen).
3. Ole, født 1891. Ugift. Bosatt på Nordal (denne eiendommen).

I 1883 ble løpenummer 29d (senere bruksnummer 4) skilt ut til Jernbanen. Den fraskilte eiendommen fikk en skyld på 1 ort og 17 skilling (senere revidert til 86 øre).

Ved utgangen av 1889 utkom en ny matrikkeloversikt for Eidanger. «Nordal nordre» (også skrevet «Norndal») fikk i denne oversikten gårdsnummer 10. Løpenummer 29a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 3 daler, 2 ort og 18 skilling til 8,99 mark.

I 1890 ble bruksnummer 5, Nordli, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 37 øre. Det fraskilte bruket ble solgt til Didrik Eriksen.

Under folketellingen i år 1900 bodde hele familien på Nordal. På gården bodde ogsa ei tjenestejente. Hun het Gunda Svensdatter Haugen (født 1882) og virket som budeie.

Leif Ellefsen skjøtet i 1921 bruket over på sønnene, Torgrim og Ole Leifsen, for 25 000 kroner. Torgrim og Ole Leifsen Nordal drev bruket i fellesskap. De levde begge ugifte.

I 1952 ble eiendommen overdratt til døtrene etter deres eneste søster: Nelly Marie, Ragna, Borghild og Dagny for 68 000 kroner. De nye eierne var døtre av Simon Sørli og Ragnhild Nordal. (Se Siljan, bruksnummer 1.)

Torgrim og Ole Nordal lot før overdragelsen fant sted, skille ut en part av gården (bruksnummer 6) med en skyld på 10 øre. På denne delen, Norhaug, lot de bygge et nytt hus som de bosatte seg i.

Nordal bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 90 dekar dyrket jord (mold og myrjord). Den produktive skogen var på 550 dekar. På bruket var det 2 hester, 8 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Våningshuset på gården ble bygd omkring år 1800, mens uthuset ble bygd cirka 50 år senere. Bryggerhuset er også gammelt.

Dagny Sørli Friberg solgte i 1972 sin andel av gården til sine tre søstre for 12 500 kroner. I 1979 solgte Borghild Sørli sin tredjepart av eiendommen til en søstersønn, Ragnar Friberg.

Ragnar Friberg (født 1953) er sønn av Herolf og Dagny Friberg. Han giftet seg i 1978 med Wenche Grønnerød (født 1955).
Ragnar og Wenche har ei datter: Ragnhild, født 1979

Ragnar Friberg bor sammen med sin familie på Søndre Siljan (bruksnummer 1). Han driver denne gården sammen med Nordre Nordal. Ragna og Borghild Sørli bor på Nordre Nordal (denne eiendommen).