Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne gården er identisk med Vestre Nordal. Riktignok lå dette bruket noe lenger sør. I middelalderen var dette en stor eiendom. Den strakte seg fra Siljantjernet og nord til Oklungen.
I 1801 var Gunder Pedersen bygselbonde på «Ødegaarden». Han hadde overtatt bygselen etter sine svigerforeldre, Amund Stoesen og Anne Christoffersdatter. Gården lå på den tiden under Søndre Tveten, men i 1819 oppførtes Porsgrunn kirke som eier.
Gunder Pedersen (ca. 1758-1821) var gift med Birthe Amundsdatter (ca. 1763-1841).
Gunder og Birthe hadde disse barna:
Gunder Pedersen drev bruket fram til sin død i 1821. Driften ble da overtatt av hans gjenlevende kone, Birthe Amundsdatter.
I 1835 fikk Peder Gundersen kongelig skjøte på bruket for 300 spesidaler samt en årlig jordavgift og kornrente til «Porsgrund kirke». Jordavgiften ble satt til 1 tønne, 4 skjepper og 1 fjerdingkar bygg, mens kornrenten utgjorde 1 tønne, 1 skjeppe og 3½ fjerdingkar bygg.
Peder Gundersen (født ca. 1806) var gift med Anne Pedersdatter (født ca. 1810).
Peder og Anne hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at «Ødegaarden» beholdt matrikkelnummer 13. Løpenummer 32 med Peder Gundersen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 1 hud. Den nye skylden ble i 1838 satt til 1 daler, 3 ort og 13 skilling.
Det ble i 1843 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 32b fraskilt hovedbruket til fordel for Anders Jacobsen Nordal. Året etter fikk samme mann skjøte på den fraskilte delen for 1000 spesidaler.
I 1854 skjøtet Peder Gundersen den resterende delen av Ødegården over på Anders Jacobsen for 1200 spesidaler. Peder Gundersen reiste etter dette til Amerika med kone og sju barn.
Anders Jacobsen bodde på Nordre Nordal (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Ødegården ble i noen tiår drevet sammen med bruket på Nordal og de andre eiendommene til Anders Jacobsen (Labbelot og Smøkkerød).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at «Ødegaardens» åker og dyrkede eng dekket et areal på 39 mål. Ved gården var det 8 mål naturlig england.
Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På bruket var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som neppe var tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Fra gården var det lett adkomst til den rodelagte veien. Avstanden til sjøen var ¾ mil og til Porsgrunn 1 mil. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Gården var undertiden utsatt for frost. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sin beskrivelse, å senke skylden på eiendommen til 1 daler, 1 ort og 12 skilling.
Anders Jacobsen og kona, Elen Karine Sørensdatter, døde begge i 1877. I skiftet etter foreldrene gikk hjemmelen til Ødegården (denne eiendommen), Labbelot (senere bruksnummer 2) og Smøkkerød (Senere bruksnummer 3) over til den yngste sønnen, Nils Jacob Andersen.
På grunn av store økonomiske vanskeligheter greide ikke Nils Jacob Andersen (født 1854) å sitte med eiendommene lenger enn til 1880. Skjøtet på Ødegården, Labbelot og Smøkkerød gikk da til Lars Andreas Helgesen Buer og Nicolai Salvesen Sanne for 10 200 kroner. Tre år senere fikk Lars Andreas Helgesen skjøte på den andre halvparten av eiendommene fra sin medeier for 5500 kroner.
Lars Andreas Helgesen (1856-1933) var sønn av Helge Larsen Buer. Han giftet seg med Mathilde Bjørntvedt (1862-1942) fra Solum.
Lars Andreas og Mathilde hadde disse barna:
Lars Andreas H. Buer var en svært politisk interessert og engasjert mann. Han satt i herredsstyret i til sammen tolv perioder i tidsrommet 1886-1922. I to perioder (1899-1901, 1911-13) satt han dessuten i formannskapet. Lars Andreas H. Buer var kjent som en radikal og frisk debattant og brukte mye av sin tid i kommunens tjeneste.
Matrikkelen som utkom i 1889, gav «Ødegaarden» gårdsnummer 12. Hovedbruket, løpenummer 32a og b, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 3,61 mark. Løpenummer 30, Labbelot, fikk bruksnummer 2. Skylden ble revidert fra 2 ort og 8 skilling til 1,09 mark. Løpenummer 109d og 109n, Smøkkerød, fikk bruksnummer 3 og 4. Skylden på disse to brukene ble revidert fra 1 ort og 12 skilling til 81 øre og fra 9 skilling til 19 øre. Den samlede skylden på Lars A. Helgesen Buers eiendommer kom etter dette opp i 5,70 mark.
I 1921 skjøtet Lars A. Helgesen Buer eiendommene under Ødegården, bruksnummer 1, 2, 3 og 4, over på sin eldste sønn, Herman Larsen Buer, for 30 000 kroner. Skjøtet ble tinglyst 9. januar 1922.
Herman Larsen Buer (1892-1943) giftet seg med Margit Haugen Langelem (1891-1948) fra Flatdal.
Herman og Margit hadde disse barna:
Herman Larsen Buer døde i 1943. Enken, Margit Buer, fikk etter dette uskifteerklæring. To år senere skjøtet hun eiendommen over på sin eldste sønn, Lars Buer, for 15 000 kroner. Løsøret med mer ble verdsatt til 5000 kroner.
Lars Buer (født 1922) er gift med Ruth Eriksen.
Lars og Ruth har ei datter:
Anne Brith, født 1951
I 1951 overdrog Lars Buer eiendommen til sin yngste bror, Einar Buer, og sin svoger, Jens Skoglund, for 18 000 kroner. Jens Skoglund var sammen med sin familie bosatt på Thorsrydningen under Kvestad (bruksnummer 9).
Ødegården bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 60 dekar dyrket jord (leirmold). Den produktive skogen var på 500 dekar. På gården var det 2 hester, 6 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
I 1898 ble det bygd en driftsbygning og et bryggerhus på gården. To år senere ble det reist et nytt våningshus. Det ble bygd av daværende eier, Lars Buer. Våningshuset har 2 kjøkken, 2 stuer, 3 soverom og 1 gang. Stabburet ble bygd i 1950 av Jens Skoglund. Branntaksten på bygningene var på begynnelsen av 1950-tallet satt til 57 000 kroner.
Jens Skoglund og Einar Buer drev gårdsnummer 12, Ødegården, fram til 1974. Da gikk skjøtet på bruksnummer 1, 2 og 3 til Skoglunds yngste sønn, Jan Erik Skoglund, for 160 000 kroner. Einar Buer fikk samme år skjøtet på Jens Skoglunds halvpart av bruksnummer 4, «Ødegaarden med Labbelot-skog», for 5000 kroner.
Jan Erik Skoglund (født 1949) giftet seg i 1969 med Hildegunn Myrland (født 1950 i Lunde). Hun er datter av Auver Myrland og Ingebjørg Bergan.
Jan Erik og Hildegunn har disse barna:
Det ble i 1979 dyrket poteter på 10 dekar, mens omkring 40 dekar ble brukt til høy og beite. Avkastningen var på ca. 2500 kg poteter pr. dekar og ca. 700 kg høy pr. dekar. Gårdens produkter ble for det meste omsatt gjennom sentraler.
Skogen ligger vestvendt opp fra gården og nordover. I 1964 ble det bygd ei tømmerkoie. Gran er hovedtreslaget, men ellers er det innslag av furu og de vanligste lauvtrærne. Det drives ut omkring 120 m³ tømmer pr. år. Dette virket blir omsatt gjennom Tømmersalgslaget.
| Utrag (s. 206-209) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |