Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved en delingsforretning som ble avholdt i 1835, ble Buer delt i to like store bruk. Helge Larsen delte bruket mellom de to sønnene sine, Lars og Torsten Helgessønner. Lars Helgesen fikk løpenummer 33b (denne eiendommen), mens Torsten Helgesen overtok løpenummer 33a (senere bruksnummer 1). Begge brukene fikk en skyld på 9½ skinn og ble overdratt for 450 spesidaler.
Lars Helgesen (født 1797) giftet seg i 1824 med Larine Nilsdatter Aaklungen (ca. 1790-1872).
Lars og Larine hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav «Buer (Buder)» matrikkelnummer 14. Løpenummer 33b med Lars Helgesen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 1 daler, 1 ort og 14 skilling.
I 1855 skjøtet Lars Helgesen bruket over på sønnen, Helge Larsen, for 855 spesidaler og føderåd for seg og sin kone. Senere samme år kjøpte Helge Larsen løpenummer 109e, Smøkkerød, fra Anders Jacobsen Nordal for 480 spesidaler. Denne eiendommen som var en skogseiendom, ble samme år skilt ut fra løpenummer 109d under Ødegården (senere bruksnummer 3 under gårdsnummer 12) med en skyld på 1 ort og 6 skilling og lagt inn under bruket på Buer.
Helge Larsen (1826-1915) giftet seg første gang i 1855 med Anne Andersdatter Lunde (1827-1859).
Helge og Anne hadde disse barna:
Anne Andersdatter døde i barselseng. Etter at den første kona var død, giftet Helge Larsen seg i 1872 med enke Boel Maria Jacobsdatter (1831-1901).
Helge og Boel Maria hadde disse barna:
Helge Larsen var en sosialt og politisk interessert og engasjert person. Han satt mellom annet i herredsstyret sammenhengende fra 1866 til 1885 med unntak av en periode (1880-81).
Folketellingen fra 1865 forteller at Helge Larsen var enkemann. Han bodde på bruket sammen med en sønn, Lars Helgesen, og sine gamle foreldre som var på føderåd. Til å hjelpe seg på bruket hadde familien ei tjenestejente. Hun het Live Knudsdatter (født 1830), var ugift og kom fra Gjerpen.
Herredsbeskrivelsen som også ble foretatt i 1865, viser at bruket var på 50 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte en utslått med til eiendommen. Der ble det dyrket 2 til 3 skippund høy. På bruket var det omtrent 1 mål jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran var 9 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien. Avstanden til sjøen var ¾ mil og til Porsgrunn 1 mil. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Eiendommen var utsatt for frost og oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på den samlede eiendommen til 1 daler, 1 ort og 21 skilling.
I 1868 ble det foretatt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14 alen lang - 11½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen fantes en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Kjelleren hadde nedgang fra stua. Våningsbygningen ble taksert til 190 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En bryggerhusbygning oppført av bindingsverk, bordkledd, bordtekt, 14½ alen lang - 8 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bakerovn, skorstein med hovedrør, vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 25 alen lang - 8½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 Iader. Den ene laden var tømret, 2-laftet. Ved siden av laden var oppført en stall, tømret, 4-laftet, 9 alen lang - 7 alen bred - 3 alen høy, innredet til 3 hester. Ved søndre ende av uthusbygningen var en skottlade, oppført av bindingsverk. Under skottladen fantes et sauehus, tømret, 6-laftet, 10 alen langt 4 alen bredt - 6 alen høyt. Hele uthusbygningen med stall, skottlade og sauefjøs ble taksert til 170 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 9 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 6 kuer. Fehuset støtte mot uthusbygningens søndre ende, men lå ikke under samme tak. Det ble taksert til 10 spd.
I 1883 ble en del av bruket fraskilt til Jernbanen. Denne delen (senere bruksnummer 3) fikk en skyld på 12 skilling som i 1889 ble revidert til 25 øre.
Før jernbanen kom, lå det et tjern fra Kåsa til Buer, Buertjernet. Dette tjernet ble tappet ut ved gjennomslag i terrenget. Jernbanesporet ligger på bunnen av det tidligere tjernet. Fra området renner det en bekk sørover og en nordover til Oklungvannet.
Matrikkelen av 1889 gav Buer gårdsnummer 13. Helge Larsens eiendom, Buer med Smøkkerød, fikk bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler, 2 ort og 8 skilling til 3,57 mark. Helge Larsen eide på det tidspunktet også bruksnummer 2 under Nordre Nordal med en skyld på 5 øre og bruksnummer 2 under Eidanger prestegård, et skogstykke, med en skyld på 25 øre.
I 1899 solgte Helge Larsen Buer eiendommene sine til svigersønnen, Nils Jacob Jacobsen. Han fikk skjøtet på Buer og Nordal for 7000 kroner og føderåd til sine svigerforeldre.
Nils Jacob Jacobsen (1871-1942) giftet seg med Grethe Elise Helgesdatter Buer (1872-1914).
Nils Jacob og Grethe Elise hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Gunda Danelie Jacobsen (født 1883 i Siljan) og hadde helst med dyrestell å gjøre.
Nils Jacob Jacobsen var underoffiser. Han arbeidet en tid på jernbanen. I 1913 solgte Nils Jacob Jacobsen gården til Lars K. Lunde for 14 800 kroner.
Eiendommen kom deretter på en rekke salg. I 1914 ble bruksnummer 6, Søndre Buer skog, skilt fra med en skyld på 1,16 mark. Denne skogen eides i 1943 av Isak Kaasa.
Hovedbruket med jordveien ble i 1914 solgt til Abraham Isaksen for 14 250 kroner. Abraham Isaksen kom fra Bøle i Gjerpen. Han bodde på Buer i 1917 sammen med sin kone, Tilla.
I 1917 gikk auksjonsskjøtet på eiendommen til Alf Dalen fra Fyresdal for 14 000 kroner. Han solgte den senere samme år til O. O. Momrak for 18 000 kroner.
Momrak satt med bruket et par måneders tid. I 1918 solgte han det til John Aasland for 19 500 kroner. Tre år senere gikk skjøtet på denne eiendommen og bruksnummer 2 under Nordre Nordal til Andreas Olsen Asdalfjæra for 22 000 kroner, - hvorav 2000 kroner ble betalt for løsøret.
Andreas Olsen overdrog i 1921 bruket til to sønner, Martinius og Albert Theodor Andreassen, for 22 500 kroner. En besetning verdsatt til 5000 kroner inngikk i overdragelsessummen. I 1925 overdrog Martinius Andreassen sin del av eiendommen til sin medeier, Albert Theodor Andreassen, for 10 750 kroner, hvorav kroner 1047,91 ble betalt for løsøret.
Albert Theodor Andreassen (1899-1982) giftet seg i 1927 med Ester Kaspara Nilsdatter Kaasa (1904-1963).
Albert Theodor og Ester Kaspara hadde disse barna:
Albert Theodor Andreassen var i 50 år (1917-1967) ansatt i Norsk Hydros tjeneste på Menstad. Han fikk Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og tro tjeneste.
| Utrag (s. 215-219) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |