Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne plassen ble ryddet på slutten av 1600-tallet som en husmannsplass under Prestegården. Navnet på plassen, Kåsa, fører tankene hen på en haug.
Under folketellingen i 1801 hodde Niels Amundsen på plassen. Niels Amundsen (1761-1806) var gift med Kirsten Sørensdatter (ca. 1763-1842).
Niels og Kirsten hadde disse barna:
Etter Niels Amundsens død gikk Kåsa over til enken, Kirsten Sørensdatter. Hun drev plassen til 1831. Den gikk da over til sønnen, Amund Nielsen.
Festeseddelen fra sogneprest Steenbuch som ble tinglyst i 1835, sier at Amund Nielsen og hustru hadde rett på plassen i hele sin levetid. Den årlige avgiften ble satt til 3 spesidaler og 24 skilling.
I 1840 kom det i stand flere rettsforlik mellom Fossum jernverk (ved Løvenskiold) som eide en skogeiendom under Prestegården (senere bruksnummer 2) og husmenn med skogsrettigheter. Slik også med Amund Nielsen angående grensen for plassen Kåsa.
Amund Nielsen (1796-1877) giftet seg i 1831 med Anne Sørensdatter (ca. 1804-1874).
Amund og Anne hadde disse barna:
Etter Amund Nielsens død i 1877 ble det sønnen, Søren Amundsen, som overtok plassen. Han bodde for øvrig på Kåsa også under folketellingen i 1865 sammen med sin kone og deres førstefødte barn.
Søren Amundsen (1834-1908) giftet seg i 1864 med Ellen Karine Tomasdatter Rønningen (1835-1935).
Søren og Ellen Karine hadde disse barna:
Ved en skyldsetning som fant sted i 1880, ble løpenummer 109q, «Kaasa», skilt ut fra Prestegården og solgt til Søren Amundsen for 3300 kroner. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 4 ort og 22 skilling.
Tre år senere ble løpenummer 109t (senere bruksnummer 15) skilt ut fra Kåsa. Denne delen fikk en skyld på 12 skilling og ble solgt til Jernbanen.
Matrikkelen av 1889 gav Kåsa bruksnummer 12. Skylden på eiendommen ble samme år revidert til 2,09 mark.
Søren Amundsen eide også et skogstykke, løpenummer 109 l, med en gammel skyld på 17 skilling. Denne skogen ble i 1870 skilt ut fra løpenummer 109b (senere bruksnummer 2). I matrikkelen av 1889 fikk denne skogseiendommen bruksnummer 8 og en ny skyld på 32 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde det to ektepar på Kåsa. Foruten eieren, Søren Amundsen, og kona, Ellen Karine Tomasdatter, bodde sønnen, Nils Thomas Sørensen, på bruket sammen med sin kone, Inger Johanne Olsen.
Nils Thomas Sørensen (1876-1963) giftet seg i 1899 med Inger Johanne Olsen (1876-1952) fra Siljan.
Nils Thomas og Inger Johanne hadde disse barna:
Etter farens død i 1908 overtok Nils Thomas Sørensen bruket. Matrikkelen fra 1931 viser at det ikke var skilt ut noen deler hverken fra jordveien eller skogen.
I 1944 skjøtet Nils Thomas Sørensen bruksnummer 8 og 12 foruten bruksnummer 9 under Søndre Lunde, «Daapemyren», over på sin yngste sønn, Nils Kaasa, for 10 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen. Selgeren tok etter salget føderåd på bruket sammen med sin kone.
Nils Kaasa (født 1920) giftet seg i 1943 med Ingebjørg Versvik (født 1921).
Nils og Ingebjørg har disse barna:
I 1953 hadde bruket en samlet skyld på 2,71 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 50 dekar (blandet grus- og myrjord). Den produktive skogen var på 275 dekar, og annen utmark dekket omkring 25 dekar. På bruket var det dette året 2 hester, 5 kyr, 2 ungdyr og 1 gris.
Våningshuset på gården ble satt opp i 1883 og påbygd i 1945. Uthuset ble bygd i 1897 og eldhuset i 1921. Branntaksten på bygningene utgjorde i 1953 til sammen 66 000 kroner.
Utdrag (s. 24-26) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |