Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bøe (Myrene)

Gårdsnummer 46, bruksnummer 19

av Per Chr. Nagell Svendsen

Myrene ble i 1803 skilt ut fra hovedbruket på Bjørntvet. Jørgen Aall som hadde eid hele gården, lot broren, Nicolai Benjamin Aall, overta hovedbølet (senere bruksnummer 1), mens han selv beholdt Myrene.

I 1825 ble Myrene delt i to bruk, løpenummer 117a (senere bruksnummer 16) og løpenummer 117b (senere bruksnummer 18). De to eiendommene fikk en skyld på henholdsvis 10 skinn og 20 skinn (1 hud og 8 skinn). Niels Johnsen eide det største av de to brukene (løpenummer 117b).

Matrikkelen av 1838 viser at bruket hans da var skylddelt. Hovedbølet (løpenummer 117b) som han selv satt som eier av, hadde en skyld på 1 hud og 2/3 skinn. Det fraskilte bruket, løpenummer 117c (denne eiendommen), fikk en skyld på 7 1/3 skinn.

Den samme matrikkelen forteller at Anders Jacobsen var oppsitter på løpenummer 117c, Myrene. Bruket fikk en revidert skyld på 1 daler og 19 skilling. Året etter mottok Anders Jacobsen skjøte på eiendommene fra Niels Johnsen for 800 spesidaler.

Anders Jacobsen (ca. 1781-1857) var gift med Karen Jørgensdatter (ca. 1788-1858).
Anders og Karen hadde en sønn:
Peder, født ca. 1825 i Holla - død 1904. Gift med Anne Kirstine Pedersdatter (1825 -1882) fra Holla. Bosatt på Myrene (denne eiendommen).

I 1850 skjøtet Anders Jacobsen bruket over på sønnen, Peder Andersen, for 400 spesidaler. Dessuten forbeholdt selgeren seg livsvarig føderåd for seg selv og sin kone.

Peder Andersen (ca. 1825-1904) giftet seg med Anne Kirstine Pedersdatter (1825-1882).
Peder og Anne Kirstine hadde disse barna:

1. Anders, født 1851. Gift med Amalie (født 1854 i Bamble). Bosatt på Myrene (denne eiendommen).
2. Anne Marie, født 1854 - død 1868.
3. Peder, født 1858.
4. Karen Andrea, født 1861.
5. Jørgen, født 1864 - død 1865.
6. Anne Petrea, født 1866.

Ved en skylddeling som ble avholdt i 1854, ble eiendommen nærmest halvert. Det fraskilte bruket, løpenummer 117g (senere bruksnummer 21), fikk en skyld på 2 ort og 21 skilling og ble solgt til Kristen Gundersen. I overtagelsesbetingelsene het det at kjøperen skulle svare føderåd til selgerens foreldre, Anders Jacobsen og Karen Jørgensdatter.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Peder Andersens eiendom hadde en skyld på 2 ort og 22 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 48 mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med hverken utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det fantes heller ikke noen skog på eiendommen.
Gården lå ved hovedveien, - 1/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 1 skilling.

Husene på gården lå på denne tiden opp imot skogen. Da jernbanen skulle anlegges på begynnelsen av 1880-tallet, måtte husene flyttes. De ble da flyttet til sin nåværende plass.

I 1888 skjøtet Peder Andersen som da var blitt enkemann, eiendommen samt løsøret over på sønnen, Anders Pedersen, for 2400 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene hørte livsvarig føderåd for selgeren.

Anders Pedersen (født 1851) var gift med Amalie (født 1854 i Bamble).
Anders og Amalie hadde en sønn: Peder, født 1889 - død 1909.

Matrikkelen av 1889 gav eiendommen «Myrene» bruksnummer 19 under Bjørntvet. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 2 ort og 22 skilling til 2,25 mark.

Anders Pedersen lot gården kalle for «Bøe» og tok selv dette navnet som sitt familienavn. Under folketellingen i år 1900 bodde husbondens far, Peder Andersen, på bruket. På bruket bodde også Maren Thorsen (født 1825 i Oslo) fra Langangen. Hun var enke og ble understøttet av fattigvesenet.

I 1911 ble bruket solgt for 13 000 kroner til Karl Kristiansen. Skjøtet ble datert 13. desember dette året og tinglyst 10. januar året etter.

Karl Kristiansen (1877-1954) var født i Kvelde som sønn av Kristian Hansen og Sissel Johansen. Han giftet seg i 1903 med Anna Olsdatter Bakke (født 1878). Hun var datter av Ole og Severine Bakke i Larvik.
Karl og Anna hadde disse barna:

1. Kristian, født 1906. Ugift.
2. Ole, født 1908. Gift med Dagny Hansen. Bosatt i Porsgrunn.
3. Sigri, født 1909. Gift med Alfred Jonassen.
4. Peder, født 1911. Gift 1936 med Debora Marie Kaasa (født 1914). Datter av Nils Sørensen på Kåsa under Prestegården. Bosatt på Bøe (denne eiendommen).
5. Astrid, født 1913 - død 1932.
6. Karsten, født 1915. Ugift.

Karl Kristiansen Bøe kjøpte i 1917 et skogstykke fra gården Hasler under Bjørkevold for 6600 kroner. Skogen het Bjørnåsen (bruksnummer 32 under gårdsnummer 1) og lå sørøst for Lillegården offentlige skole. Den dekket et areal på 150 mål og bestod av så vel lauvskog som barskog.

Selve gårdsbruket dekket et jordbruksareal på omkring 50 dekar. Gården grenset i vest og nord mot hovedbruket på Bjørntvet. I øst lå den til riksveien og mot sør til Vallermyrene.

I 1920-årene fant det sted et par skylddelingsforretninger på bruket. Dette førte til at skylden på Bøe i 1931 var redusert til 2,16 mark. Skylden på skogeiendommen Bjørnåsen var på 18 øre.

Senere fant det sted flere skylddelingsforretninger før Karl Kristiansen i 1949 skjøtet bruket over på en sønn, Peder Kristiansen. Han fikk skjøte på denne eiendommen, bruksnummer 365 og Bjørnåsen for 15 000 kroner og føderåd til selgeren. Med på handelen hørte løsøre for 3000 kroner.

Peder Kristiansen Bøe (født 1911) giftet seg i 1936 med Debora Marie Kaasa (født 1914) fra Bjørkedalen.
Peder og Debora Marie har disse barna:

1. Gerd, født 1937. Gift med Hans Jørgen Svendsen fra Porsgrunn.
2. Tore, født 1941. Tok Ørstvedt som slektsnavn. Gift med Kirsten Marie Ørstvedt (født 1943). Datter av Georg Ørstvedt. Bosatt på Ørstvet (bruksnummer 7).
3. Snefrid, født 1950.

Bruket hadde i 1953 fått redusert sin skyld til 1,52 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 42 dekar (myr- og leirjord). Den produktive skogen var på 150 dekar. På gården var det 1 hest, 6 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 40 høner.

Våningshuset og uthuset på gården ble bygd omkring 1880. I hovedbygningen var det seks rom (storstue, dagligstue, kjøkken og tre soverom). Nytt fjøs ble satt opp i 1907. Branntaksten på husene var i 1953 på 72 000 kroner.

Slåmaskin ble anskaffet i 1909, hakkelsmaskin i 1912 og treskemaskin i 1930. Vann ble lagt inn i husene i 1915 og elektrisk kraft i 1936 fra Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.

I 1956 ble det meste av Bøe frasolgt eiendommen etter en rekke skylddelingsforretninger. Også senere er det blitt fradelt en rekke tomter slik at Bøe i dag bare utgjør en liten eiendom.