Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Fogteplassen

Gårdsnummer 56, bruksnummer 14

av Per Chr. Nagell Svendsen

Fogteplassen hadde tidligere vært en husmannsplass. Stedet fikk navnet sitt etter en mann som bodde på plassen, med navn «Focter». Selve plassen var ikke større enn til et par kuers føde. Senere ble det lagt mer jord til bruket.

Christen Larsen eide Gården på Herøya (senere bruksnummer 12 og 16). Denne eiendommen hadde han sammen med Fogteplassen og Gunnersplassen overtatt etter sin far.

I 1822 solgte Christen Larsen plassen «Voigte» til en sønn, Ole Petter Christensen, for 200 spesidaler. Eiendommen fikk en skyld på 3 skinn.

Ole Petter Christensen (1794-1882) var gift med Kirsten Turine Nielsdatter (ca. 1795 -1873). Familien bodde på Rødningen (senere bruksnummer 3). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Herøya fikk i 1838 matrikkelnummer 57. «Fogtepladsen» hadde i den samme oversikten løpenummer 137c. Skylden på bruket ble samme år revidert til 3 ort og 5 skilling.

I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» svært mye om fiskeri og fiskeredskaper, Her kommer han også inn på «Laksefisket i Frier» og nevner flere fiskere ved navn. En av dem han navngir er Ole Petter Herøen.

I 1865 ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse i Eidanger. Samtlige gårdsbruk ble gjennomgått med tanke på ny matrikkelskyld.
Fogteplassen hadde åkrer og dyrket eng på til sammen 40½ mål. Den omtrentlige utstrekningen av england ved gården var 4¼ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den omtrentlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 4 fold havre 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
Det var 3 kyr på bruket. Dyrene hadde en havne hage som ble regnet å være neppe tilstrekkelig. - Det fantes skog til gjerdefang og brensel.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 3 ort og 22 skilling.

Samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, averterte Ole Petter Christensen sin eiendom på Herøya til salgs. I «Adressetidende» av 12. desember 1865 fantes følgende avertissement:

«Undertegnede ønsker at sælge sin Eiendom paa Herøen, der bestaar af 45 Maal dyrket Jord med Skov og Havn og hvortil hører 2de Huusmandspladse, som er bortsat mot Grundleie. Eiendommen ligger kun ¼ Mil fra Porsgrund og er meget bekvemt beliggende for en Sømand, den afgiver derhos Anledning til Laxefiskeri. Eieren er gammel og ønsker Rolighed, af hvilken Grund. han enten vil sælge eller og bytte med et Hus i Byen, naar Nogen dertil er villig. Pengene kan bli staaende i Gaarden om ønskes.»

Fogteplassen ble allikevel ikke solgt før i 1874. Da gikk skjøtet fra Ole Petter Christensen til Peder Gundersen Bolvig for 1350 spesidaler.

Peder Gundersen (1833-1890) var gift med Anne Marie Olsdatter (født 1843) fra Solum. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet. I 1883 tinglystes et testamente mellom ektefellene.

I matrikkelen av 1889 fikk Herøya gårdsnummer 56. Fogteplassen fikk bruksnummer 14 og en revidert skyld på 2,18 mark.

Peder Gundersen fikk en brå død idet han druknet under garntrekking. Bruket gikk etter dette over til enken.

I 1897 solgte Anne Marie Olsdatter eiendommen til Olav Versvik for 6000 kroner. Skjøtet ble datert 16. september og tinglyst ni dager senere samme år.

Olav Versvik (1863-1943) var født på gården Myren i Gjerpen av foreldre Nils Myhre og Karen Versvik. Han giftet seg i 1894 med Hansine Johanne Andersdatter (1873-1943). Hun var datter av Anders og Thomine Hansen i Solum.
Olav og Hansine Johanne hadde disse barna:

1. Per født 1895 - død 1976. Gift 1916 med Maren Anne Hansen (født 1895). Datter av Theodor Hansen og Ingeborg Tholfsen i Porsgrunn. Bosatt på Fogteplassen (denne eiendommen), flyttet senere til Holtet.
2. Nils, født 1898 død 1899.
3. Nils, født 1899 død 1966. Bankkasserer. Gift med Else Andersen. Bosatt i Oslo.
4. Hjørdis, født 1900 - død 1954. Gift med lærer Halvor Hovinbøle (død 1976). Bosatt på Herøya.
5. Arne, født 1903 - død 1974. Gift med Gunhilde Marie Larsen.
6. Anders, født 1905. Prest. Gift med Randi Sørensen fra Oslo. Bosatt på Toten.
7. Reidar, født 1911 - død 1940. Ligningsassistent. Ugift.

Under folketellingen i år 1900 bodde den tidligere eieren, Anne Marie Olsdatter, på bruket. Hun var som kjent enke, og levde av egne midler.

Olav Versvik var iseksportør ved siden av at han drev gårdsbruket. En periode virket han også som lærer ved Klevstrand husflidskole. Han ble ansatt i 1883 som skolens første sløydlærer med forpliktelse til å gjennomgå et av statens sløydkurs.

I 1882 begynte Olav Versvik på isarbeid hos sin onkel Knut O. Versvik ved Versvik isforretning. Åtte år etter bygde han Folkvang isforretning på Kåsa (senere bruksnummer 10), sammen med en bror og to fettere. Senere bygde han sammen med andre Herøya isforretning (senere bruksnummer 5) og Gunneklev isforretning.

Olav Versvik ble i 1905 ansatt i Eidanger Sparebank. Han var administrerende direktør fram til 1933 da han på grunn av framskreden alder trakk seg tilbake.

Versvik tok også aktivt del i det offentlige livet. Politisk sett tilhørte han Venstre. Olav Versvik var medlem av herredsstyret fra 1896 til 1905, fra 1908 til 1917 og fra 1920 fram til 1932. I til sammen 9½ av disse årene fungerte Versvik som ordfører i kommunen (1904 -1905, 1911-1917 og 1920-1922).
Av ulike offentlige tillitsverv Olav Versvik innehadde, kan nevnes at han i 1910 var medlem av det første styret for Eidanger trygdekasse, i 1914 kom han med i den første direksjonen for Langesundsfjordens kommunale kraftselskap. Han var også med i det første styret for Eidanger landbrukslag og styremedlem i Porsgrunns meieribolag.
Olav Versvik var en av dem som tok initiativet til at Grenland ungdomsskole (nå Grenland Folkehøyskole) ble reist i 1920. Han var i 10 år styrets formann før han gikk inn som formann i skolens overstyre.

I 1903 hadde Olav Versvik på en frivillig auksjon kjøpt bruksnummer 29, Myrvang, for 1000 kroner. Dette bruket ble skilt ut fra «Herøen», bruksnummer 1, med en skyld på 55 øre.

Fire år senere kjøpte Olav Versvik bruksnummer 2 under Gunneklev og Nyrønningen (bruksnummer 4) av Ole Hansen. Versvik kjøpte også bruksnummer 26, Bjørkely, med en skyld på 3 øre. De brukene som var skilt ut fra Herøya, ble etter at Olav Versvik hadde overtatt dem, sammenlagt med bruksnummer 14, Fogteplassen, til en eiendom.
I 1923 solgte Olav Versvik bruket til sin eldste sønn, Per Versvik, for 21 000 kroner. Med i denne prisen var løsøre for 3000 kroner.

Per Versvik (1895-1976) giftet seg i 1916 med Maren Anne Hansen (født 1895) fra Porsgrunn.
Per og Maren Anne hadde disse barna:

1. Gunnvor, født 1917. Gift 1941 med Olav Niste (født 1917). Sønn av Peder Arnesen Kiste på Slettene under Valler. Bosatt på Nystrand.
2. Ivar, født 1920. Gift 1944 med Ann Mari Linder (født 1925) fra Holmestrand. Bosatt i Bjørkedalen.
3. Ingebjørg, født 1921. Gift med Nils Kaasa (født 1920). Sønn av Nils Thomas Sørensen Kaasa. Bosatt på Kåsa under Eidanger prestegård (bruksnummer 12).
4. Randi, født 1923. Gift med Olav Ingebretsen fra Oklungen. Bosatt i Bjørkedalen.
5. Olav, født 1930. Gift 1960 med Harriet Robertsen (født 1942) fra Andøya. Bosatt på Holtet (bruksnummer 1).

Per Versvik ble valgt inn i en komité som skulle arbeide for å få reist et menighetshus på Herøya. Dette menighetshuset ble høytidelig innviet første søndag etter jul i 1934.

Da Per Versvik overtok bruket, hadde det en skyld på 2,15 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 55 dekar. Den produktive skogen dekket 80 dekar, mens annen utmark utgjorde 25 dekar.
Våningshuset på gården var gammelt. Det ble påbygd i 1898. Uthusene ble bygd i 1897 og fjøset i 1912. På gården var det på 1920-tallet til sammen 1 hest, 6 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 25 høner.

I 1928 ble det avholdt en rekke skylddelingsforretninger. Totalt ble det skilt ut 16 byggetomter med en samlet skyld på 55 øre. Den 7. november samme år ble bruksnummer 73, Fjellheimen, skilt ut med en skyld på 50 øre. Denne eiendommen beholdt Per Versvik selv.
Dagen etter solgte han sammen med sin hustru resten av bruket til A/S Rjukanfos for 120 000 kroner. Familien kjøpte senere gården Holtet i Bjørkedalen og flyttet dit.

Det ble i de to kommende årene holdt en rekke skylddelinger og noen sammenslåinger på Fogteplassen. I 1930 ble denne eiendommen sammenføyd med bruksnummer 1 til «Herøen Byområde» etter begjæring og attest. Den gjenværende skylden på Fogteplassen var på dette tidspunktet redusert til 37 øre.