Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kåsa

Gårdsnummer 56, bruksnummer 10

av Per Chr. Nagell Svendsen

Jacob Nielsen (ca. 1773-1821) satt som eier av Kåsa fram til sin død. I forbindelse med skiftet etter Jacob Nielsen ble eiendommen tre år senere delt i to like store bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 2 skinn.

Den yngste sønnen, Hans Jacobsen, fikk løpenummer 135a (senere bruksnummer 9), mens en eldre sønn av Jacob Nielsen, Knud Jacobsen, overtok løpenummer 135b (denne eiendommen), Kåsa med Granli. Denne eiendomsoverdragelsen ble tinglyst i 1824.

Knud Jacobsen (1802-1889) var gift med Maren Hansdatter (1800-1856).
Knud og Maren hadde disse barna:

1. Ingeborg Margrethe, født 1825.
2. Hans Jakob, født 1827 - død 1857. Matros. Gift 1856 med Hansine Halvorsdatter (1829-1891). Datter av Halvor Gundersen på en plass under Herøya.
3. Nils, født 1829.
4. Mandius, født 1832 - død 1849.
5. Inger Tomine, født 1834. Gift 1868 med tømmermann Axel Nilsen (født 1830) fra Sverige. Sønn av Nils Danielsen. Bosatt på Frednes.
6. Hanna, født 1836.
7. Maren, født 1839.
8. Karen, født 1841.
9. Jakobine, født 1843 - død 1863.

I 1838 fikk «Hærøen» matrikkelnummer 57. Løpenummer 135b (denne eiendommen) fikk samme år en ny skyld på 1 ort og 18 skilling,

Ved siden av gårdsbruket drev Knud Jacobsen som fisker. I. C. Ramberg nevner i «Boken om Eidanger» (side 207) opp en del gårdbrukere som hadde laksegarn i Frierfjorden. En av disse var Knud Jacobsen.

Folketellingen som ble gjennomført i 1865, forteller at Knud Jacobsen da satt som enkemann på bruket. Sammen med faren bodde de to døtrene, Inger og Maren Knudsdøtre. Under eiendommen var det bosatt et husmannsektepar.

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en herredsbeskrivelse. Denne viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 18 mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 3/16 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 2½ tønne poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Havnehagen lå ved gården. Den var ikke tilstrekkelig stor. - Det fantes litt skog til brensel på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Til eiendommen hørte ½ part i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo en uforandret skyld på eiendommen.

I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. Løpenummer 134b tilhørende Knud Jacobsen, 287fikk i denne oversikten bruksnummer 10. Skylden på eiendommen ble revidert til 97 øre.

Tidligere samme år som matrikkelen ble datert, døde Knud Jacobsen. Året etter solgte arvingene bruket til Olav Versvik, Hans Aas, Ole Versvik og Jacob Myren for 2900 kroner. Skjøtet ble datert 31. mai og tinglyst 21. juni 1890.

De fire nye eierne bygde opp flere ishus på, eiendommen. lsforretningen fikk navnet «Folkvang». Derfra ble det i en periode eksportert is.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ingen mennesker på eiendommen. Samme år solgte Ole Versvik sin del av eiendommen til sine rnedinteressenter for 3000 kroner.

Etter at denne eiendomsoverdragelsen var et faktum, ble bruksnummer 25, Granli, med en skyld på 48 øre fraskilt eiendommen. Skjøtet gikk til Tengel Halvorsen Aas for 1400 kroner. Den resterende delen av Kåsa hadde etter denne forretningen en skyld på 49 øre.

I 1925 ble Kåsa solgt til Godtemplarungdomslaget «Vaarheim» for 4000 kroner. Bare tre år senere solgte ungdomslaget eiendommen videre til A/S Rjukanfos. Da var salgssummen steget til 15 000 kroner.

Etter ytterligere noen skylddelinger var den gjenværende skylden på bruksnummer 10 ved årets utgang i 1929, redusert til 22 øre. Året etter ble eiendommen sammenføyd med bruksnummer 1 til Herøya byområde.