Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Kåsa er et vanlig gårdsnavn på Østlandet. Navnet betyr haug eller dunge. Opphavet til navnet kan være menneskers arbeid eller rett og slett naturens verk.
Jens Larsen eide Herøytangen. Denne eiendommen lå sørøst på Herøya, - helt ut mot Frierfjorden. I 1795 solgte han Kåsa med en skyld på 4 skinn til Jacob Nielsen for 300 riksdaler.
Jacob Nielsen (ca. 1773-1821) kom fra Versvik. Han var gift med Ingeborg Anundsdatter (født ca. 1765). Hun var datter av Anund Knudsen Versvik.
Jacob og Ingeborg hadde disse barna:
Jacob Nielsen døde i 1821. Skiftet etter ham ble gjort opp to år senere. Bruttobeholdningen viste 370 spesidaler, 2 ort og 20 skilling. Etter at utgiftene var trukket fra, var det 346 spesidaler og 16 skilling igjen. Selve bruket ble taksert til 300 spesidaler. Av husdyr fantes 2 kyr (Litago og Gulerøe) som hver ble verdsatt til 16 spesidaler, og 4 sauer med en sammenlagt verdi på 5 spesidaler.
I forbindelse med skiftet etter Jacob Nielsen ble Kåsa i 1824 delt i to like store bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 2 skinn. Den yngste sønnen, Hans Jacobsen, fikk løpenummer 135a (denne eiendommen), mens en eldre sønn, Knud Jacobsen, overtok løpenummer 135b (senere bruksnummer 10), Kåsa med Granli.
Tre år senere skjøtet Hans Jacobsen som da var bosatt på Ørstvet, sin del av Kåsa (denne eiendommen) over på Søren Olsen Gunneklev for 100 spesidaler. I 1828 gav brødrene Jacobsen avkall på arv etter søsteren Maren Marie for hennes del av farsarven som var på 69 spesidaler og 3 1/3 skilling.
Søren Olsen (1798-1831) var gift med Maren Thorsdatter (født 1799). Begge ektefellene kom fra Solum. De hadde i 1825 kjøpt en av Gunneklevgårdene (senere bruksnummer 2) fra kjøpmann Niels Johnsen. Der bosatte de seg. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Samtidig kjøpte de 1 skinn i gården Herøya.
I 1829 solgte Søren Olsen eiendommen Kåsa til John Olsen for 100 spesidaler. Med på handelen hørte fiskerett med mer. Skjøtet ble datert 1. april og tinglyst 6. mai samme år.
John Olsen (1809-1864) var sønn av Ole Johnsen i Solum. Han giftet seg i 1835 med Maren Margrethe Halvorsdatter (1814-1895). Hun var datter av Halvor Gundersen på en plass under Herøya.
John og Maren Margrethe hadde disse barna:
I fortegnelsen over gårdsbrukene og deres matrikkelskyld som utkom i 1838, fikk Herøya matrikkelnummer 57. Løpenummer 135b, «Hærøen», fikk samme år en ny skyld på 1 ort og 18 skilling.
Ved siden av gårdsbruket drev John Olsen som fisker. I. C. Ramberg nevner i «Boken om Eidanger» (side 207) opp de gårdbrukerne som hadde laksegarn i Frierfjorden. En av disse var «John Herøen». Denne John Herøen antas å være identisk med John Olsen.
John Olsen døde i 1864. Etter mannens død gikk bruket over til enken, Maren Halvorsdatter. Under folketellingen året etter bodde hun på bruket sammen med de gjenlevende barna. Den eldste datteren, Olava Regine, bodde på bruket sammen med sin mann og ett barn.
Olava Regine Johnsdatter (1835-1875) giftet seg i 1863 med styrmann Ole Mathisen (1838-1873).
Ole og Olava Regine hadde disse barna:
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at bruket var på 24 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 3/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 4 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 14 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Havnegangen lå ved gården. Den var ikke tilstrekkelig. - Det fantes litt skog til brensel på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte ½ part i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo i sitt arbeid å sette opp skylden på bruket til 1 ort og 22 skilling.
Enken, Maren Halvorsdatter, solgte i 1882 bruket til en svigersønn, Hans A. Olsen Røra, for 3000 kroner. Skjøtet på eiendomsoverdragelsen ble først tinglyst i 1889.
Hans Andreas Olsen (1843-1920) giftet seg i 1868 med Elisabeth Mathea Johnsdatter (født 1843).
Hans Andreas og Elisabeth Mathea hadde disse barna:
Hans Andreas Olsen var sagmester på Røra før han flyttet til Kåsa for å ta over gårdsbruket der. Selv etter at han kom til Kåsa, drev han en del med trelast og omtaltes derfor som gårdbruker og trelasthandler.
I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 135a, «Kaasa», bruksnummer 9. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 ort og 18 skilling til 1,07 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde foreldrene på bruket sammen med de to yngste sønnene. De hjalp faren med gårdsbruket.
Ti år senere solgte Hans Olsen bruket til en sønn, Hansinius Olsen, for kroner 4974,54. Skjøtet ble datert 23. mai og tinglyst 1. juni 1910.
Hansinius Olsen (født 1883) var gift med Fredrikke Kjørbekk. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Bruket forble udelt fram til 1937. Da ble det skilt ut en tomt slik at den gjenværende skylden kom ned i 1,04 mark. På 1940-tallet ble bruket nærmest fullstendig oppstykket til boligformål.
I 1954 var den gjenværende skylden på Kåsa (denne eiendommen) redusert til 8 øre. Samme år gikk skjøtet til Sigrid Flaten (født 1911) og
Olav Flaten (født 1911) på denne eiendommen og bruksnummer 10, 307 og 308 som forskudd på arv. Eiendommene hadde en samlet skyld på 27 øre og ble verdsatt til 50 000 kroner.
Det er senere blitt skilt ut noen tomter til boligformål. Området er i dag en sentral del av bebyggelsen på Herøya.
| Utdrag (s. 285-287) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |