Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Gunneklev

Gårdsnummer 55, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen var fram til 1809 en del av det senere bruksnummer 1 under Gunneklev. Ved skylddelingen fikk det senere bruksnummer 2 (denne eiendommen) en skyld på 6 skinn.

I 1819 fikk kjøpmann Niels Johnsen skjøte på det fraskilte bruket og 1 skinn av Herøya fra Jørgen Aall. Niels Johnsen bodde ikke selv på Gunneklev, men drev bruket som en avisgård.

Niels Johnsen (1777-1851) kom fra Ulefoss. Han var først i tjeneste hos Aall på Ulefoss, men kom senere til Jørgen Aall i Porsgrunn. Der steg han i gradene fra tjenestegutt til gårdsbestyrer på Bjørntvet.

I 1825 solgte Niels Johnsen bruket under Gunneklev til Søren Olsen for 400 spesidaler. Samme år kjøpte han Rydningen under Bjørntvet (senere bruksnummer 18). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Søren Olsen (ca. 1792-1831) kom fra Solum. Han var gift med Maren Thorsdatter (født ca. 1793). Hun var datter av Thor Thomassen fra Tveit i Melum under Solum og Aslaug Rasmusdatter Gisholt.
Søren og Maren hadde disse barna:

1. Aslaug,
2. Ingeborg Kristine, født 1825
3. Ole, født 1827

Søren Olsen mistet livet i 1831 ved en drukningsulykke. I skiftet etter ham ble eiendommen taksert til 350 spesidaler og utlagt stervboenken. Boets bruttoformue utgjorde 580 spesidaler og 47 skilling, mens nettoformuen beløp seg til 21 spesidaler og 13 skilling.

Enken, Maren Thorsdatter, giftet seg i 1832 med enkemann Jakob Andersen (født ca. 1779 i Gjerpen). Han var sønn av Anders Ballestad i Gjerpen og bosatt i Porsgrunn. Ved inngåelsen av dette ekteskapet ble hustruens far navngitt til Thor Skilbred.
Jakob og Maren hadde ei datter: Grethe Sørine, født 1833

I 1835 reiste familien fra Gunneklev. Bruket ble da solgt til Halvor Hansen Kaasene for 300 spesidaler.

Halvor Hansen (1798-1885) var sønn av Hans Israelsen Gunneklev. Han giftet seg i 1827 med Anne Kirstine Hansdatter (1801-1872). Hun var datter av Hans Olsen Ørstvedt.
Halvor og Anne Kirstine hadde disse barna:

1. Karen Hansine Georgine Pauline, født 1828 - død 1894. Gift 1858 med tømmermann Ole Halvorsen (1822-1883) fra Melum i Solum. Sønn av Halvor Olsen. Bosatt på Gunneklev (denne eiendommen).
2. Hanna Gjertine, født 1830. Gift 1855 med Hans Jacob Olsen (født 1823). Sønn av Ole Hansen Versvig.
3. Hans Andreas, født 1833.
4. Jens Elias, født 1836 - død 1861. Lærer. Ugift.
5. Carl, født 1840 - død 1840.
6. Carl, født 1841. Styrmann. Gift 1872 med Johanne Amalie Johnsdatter (født 1850). Datter av John Olsen Herøen. Emigrerte til USA.

Halvor Hansen var skoleholder på Herøya og vaksinator. Han virket også som kjøkemester. I to perioder satt Halvor Hansen som representant i Eidanger herredsstyre (1840-43). Han var dessuten tilsynsmann for skolekretsen.

Matrikkelen av 1838 viser at Halvor Hansens eiendom, Gunneklev, hadde løpenummer 131 under matrikkelnummer 56. Ett skinn av eiendommen hadde tidligere ligget under Herøya (gammelt matrikkelnummer 11), mens seks skinn lå under Gunneklev (gammelt matrikkelnummer 12). I 1838 ble skylden på bruket revidert til 3 ort og 21 skilling.

I 1842 kjøpte Halvor Hansen det senere bruksnummer 4 under Herøya, Nyrønningen. Dette bruket ble drevet som en del av Gunneklev. Noen år senere, i 1854, kjøpte han dessuten det senere bruksnummer 20 under Herøya. Den sistnevnte eiendommen solgte han i 1866 videre til Knud Olsen Versvik.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at det dyrkede jordbruksarealet på løpenummer 131 utgjorde 28¾ mål. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården ble det holdt 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ikke noe skog med til eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 ort og 13 skilling.

Folketellingen fra samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at ektefellene, Halvor og Anne Kirstine, bodde på bruket sammen med sin yngste sønn, Carl. Han var da 25 år og sjøfarende.

Halvor Hansen solgte i 1871 Gunneklev og Nyrønningen under Herøya til en svigersønn, Ole Halvorsen, for 600 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg føderåd for seg og sin kone.

Ole Halvorsen (1822-1883) giftet seg i 1858 med Karen Hansine Georgine Pauline Halvorsdatter (1828-1894).
Ole og Karen hadde disse barna:

1. Halvor Martinius, født 1859 - død 1881. Ugift.
2. Ida Jensine, født 1862 - død 1884

I 1875 ble det foretatt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 17 alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 spiskammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen fantes en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 600 spd., grunnmuren 30 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 26½ alen lang -10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og i låve. I forbindelse med uthusbygningen stod et fehus, tømret, 4-laftet, 8½ alen langt - 7 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 5 kuer. I forbindelse med uthusbygningen stod også en stall, tømret, 4-laftet, 6½ alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. På vestre side av uthusbygningen stod et vognskur, oppført av bindingsverk, bordkledd og bordtekt, 10 alen langt - 5½ alen bredt - 3 alen høyt. Uthusbygningen med fehus, stall og vognskur, ble taksert til 200 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegitekt, bordkledd, 11½ alen lang - 9½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. I forbindelse med bryggerhusbygningen var et vedskur oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd: 5 alen langt og av samme høyde og bredde som bryggerhusbygningen. Bryggerhusbygningen og vedskudet ble taksert til 190 spd.

Ole Halvorsen drev bruket fram til 1880. Han solgte det da til sin sønn, Halvor Martinius Olsen, for 4800 kroner.

Halvor Martinius Olsen (1859-1881) levde ugift. Han døde allerede i 1881 av tuberkulose. Bruket gikk da tilbake til foreldrene.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 131, «Gunnekleven», bruksnummer 2 under gårdsnummer 55, «Gunnekleven». Skylden på bruket ble revidert til 1,41 mark.

I 1894 skjøtet Karen Hansine Halvorsdatter Gunneklev som eneste arving etter sin mann og to barn, bruket over på en nevø, Ole Konstantinius Hansen Versvik. Han fikk skjøte for 4000 kroner.

Ole Konstantinius Hansen (1863-1938) var sønn av Hans Jacob Olsen Versvik og Hanna Gjertine Halvorsdatter Gunneklev. Han var ugift og bodde for det meste alene på gården.

Etter at faren døde ved drukning omkring 1890, flyttet stemoren, Tomine Jensdatter (født 1838) til Gunneklev sammen med en sønn, Jørgen Hansen (født 1876).

I 1907 solgte Ole K. Hansen bruket under Gunneklev og Herøya til Olav Versvik for 6000 kroner. Ole K. Hansen fortsatte å bo på bruket til han flyttet til Mule aldersbolig.

Olav Versvik (1863-1943) bodde på Fogteplassen under Herøya sammen med sin familie (senere bruksnummer 14). Denne eiendommen hadde han kjøpt i 1897. De nyinnkjøpte brukene lå i tilknytning til Fogteplassen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

I 1918 ble bruksnummer 9, Gunneklev isdam, skilt ut fra bruksnummer 2. Den resterende delen av hovedbruket og bruksnummer 41, Nyrønningen, under Herøya ble i 1927 solgt til Olav Johan Adriansen for 18 000 kroner.

Olav Johan Adriansen (1889-1963) var sønn av Adrian Hansen på Bøkkerkåsa under Herøya. Her giftet han seg med Ingrid Kristine Ellefsen (1897-1954). Hun var datter av gartner Ellefsen på Fagerheim under Jønholt.
Olav Johan og Ingrid Kristine hadde disse barna:

1. Astrid, født 1928. Gift med Peder Hansen Gromstul (1917-1972) fra Gjerpen.
2. Einar, født 1930 - død 1971. Gift med Anne Lise Pettersen (født 1929) fra Setret ved Brevik.

Olav Johan Adriansen solgte fra en rekke byggetomter. I 1938 var skylden på hovedbruket redusert til 22 øre. Et målebrev fra samme år viser at bruket da dekket et areal på 7000 m². Før oppstykkingen tok til var eiendommen på til sammen 29 dekar jord og 200 dekar skog.

Adriansen bygde seg et hus et stykke oppe i Herøyåsen. Etter at Norsk Hydro etablerte seg på øya, er denne åsen blitt kalt for Adrianåsen.

I 1938 gikk skjøtet på den gjenværende delen av bruksnummer 2 og bruksnummer 41 under Herøya til Eidanger kommune for 3000 kroner. Alle spor fra det gamle gårdsbruket er nå visket bort til fordel for et mer bymessig strøk.