Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket var en del av en større eiendom. Lars Rolfsen drev eiendommen fram til sin død i 1783. Den ble da overtatt av enken, Maren Jensdatter. Hun brukte eiendommen i fire år. Da tok hun føderåd og lot eiendommen dele mellom to sønner og en svigersønn, Jens Larsen, Christen Larsen og Jens Bucha.
I 1789 ble det holdt en delingsforretning mellom brødrene Jens og Christen Larssønner. Denne forretningen resulterte i at Christen Larsen fikk den sørlige delen av det gamle bruket (denne eiendommen), mens Jens Larsen fikk den nordlige delen (senere bruksnummer 15). Svogeren, Jens Bucha, hadde da overtatt den midtre delen av storeiendommen (senere del av bruksnummer 19).
Av underliggende husmannsplasser fikk Christen Larsen Fogteplassen og Gunnersplassen, mens broren fikk Nyplassen og Gunnuldsplassen. Husene på Fogteplassen skulle deles likt mellom brødrene. De skulle for øvrig ha rett til fri ferdsel over hverandres jorder.
Christen Larsen (født ca. 1755) var første gang gift med Birthe Halvorsdatter.
Christen og Birthe hadde en sønn: Søren, født 1778
I 1792 giftet Christen Larsen seg med Engel Mathea Olsdatter Bratsberg (født ca. 1770).
Christen og Engel Mathea hadde disse barna:
Christen Larsens eiendom hadde en samlet skyld på 10 skinn. Av denne skylden ble det regnet 3 skinn skyld på plassen «Voigte» (Fogteplassen, senere bruksnummer 14).
Hoveddelen (unntatt Fogteplassen) ble på begynnelsen av 1800-tallet solgt til Jørgen Aall. Jørgen Aall eide også øya «Roligheden» som lå like ved Herøya. Der drev han skipsbyggeri og opplag av planker og bord for sin trelastforretning.
I 1822 solgte Christen Larsen som da bodde i Østre Porsgrunn, Fogteplassen til en sønn, Ole Petter Christensen, for 200 spesidaler. Denne eiendommen hadde tidligere vært en husmannsplass.
To år senere gikk auksjonsskjøte i Jørgen Aalls oppbruddsbo til Paul Linnaae. Eiendommen hadde en samlet skyld på til sammen 1 hud og 1 skinn og ble solgt for 600 spesidaler.
I 1827 ble bruket som tidligere hadde tilhørt Christen Larsen, delt mellom Ole Olsen Stavdal (denne eiendommen), og Paul Torstensen Asbom (senere bruksnummer 13). Hver fikk de en eiendom med en skyld på 3½ skinn for 750 spesidaler. Husene og en vanntomt skulle eies i fellesskap.
Ole Olsen Stavdal (ca. 1794-1848) var første gang gift med Karen Andersdatter (1798 -1825).
Ole og Karen hadde disse barna:
Karen Andersdatter døde i barselseng. I 1827 ble det holdt skifte etter henne. Boets løsøre ble solgt ved offentlig auksjon for 78 spesidaler, 1 ort og 5 skilling. Den samlede bruttoinntekten og formuen utgjorde etter dette 274 spesidaler og 3 ort. Gjelden var på 15 spesidaler og ble ført til fratrekk. I skiftet nevntes 1 ku, 4 sauer og 1 geit. Av utstyr i sølv fantes 1 hvitt krus med sølvlokk, 2 spiseskjeer og 1 sukkerklype.
Ole Olsen giftet seg senere med Anne Marie, Jacobsdatter (1798-1892).
Ole og Anne Marie hadde disse barna:
Matrikkelen som utkom i 1838, viser at Ole Olsens bruk hadde løpenummer 137a under matrikkelnummer 57, «Hærøen». Skylden på bruket ble revidert fra 3½ skinn til 3 ort og 18 skilling.
Ole Olsen døde i 1848. Eiendommen gikk da over til enken, Anne Marie Jacobsdatter. Under folketellingen i 1865 bodde hun på bruket sammen med ei datter, Birthe Isine Olsdatter, som var ugift. På bruket bodde også svigerdatteren Otilde Larsdatter (1833-1892) sammen med sine barn. Hun var enke etter Ole Olsen (1829-1858).
Ole og Otilde hadde disse barna:
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng var på 36½ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
Det var 2 kyr og 3 sauer på gården. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det fantes heller ingen skog på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Den var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo i sin innstilling å heve skylden til 4 ort og 1 skilling.
Ved en skylddeling som fant sted i 1878, ble løpenummer 137e (senere bruksnummer 16) skilt ut. Det fraskilte bruket fikk samme skyld som moderbruket, nemlig 1 ort og 21 skilling. I 1885 fikk den eldste gjenlevende sønnen, Jacob Olsen, skjøte på det fraskilte bruket for 2200 kroner. Jacob Olsen var sammen med sin familie bosatt på Vestre Nystrand under Søndre, Tveten (bruksnummer 5).
Anne Marie Jacobsdatter satt med bruket helt fram til 1884. Hun skjøtet da eiendommen over på en sønnesønn, Carl Ludvig Olsen, for 1360 kroner. Dette skjøtet ble først tinglyst etter at Anne Marie Jacobsdatter var død.
Carl Ludvig Olsen (1857-1937) giftet seg i 1886 med Ida Martine Andersen (1859-1934) fra Solum.
Carl Ludvig og Ida Martine hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 137a bruksnummer 12 under gårdsnummer 56, «Hærøen». Skylden ble revidert til 1,11 mark. Det fraskilte bruket, løpenummer 137e, fikk i den samme oversikten bruksnummer 16. Otto Jacobsen ble oppført som bruker av denne eiendommen. Skylden på bruket ble revidert til 1,14 mark.
I 1896 solgte Jacob Olsen bruksnummer 16 til en nevø, Carl Olsen, for 4000 kroner. Carl Olsen satt dermed som eier av det bruket som, tidligere hadde tilhørt hans farfar.
Matrikkelen fra 1905 viser at så vel bruksnummer 12 som bruksnummer 16 hadde en skyld på 1,10 mark. Den samlede skylden på Carl Olsen Gaardens eiendom kom således opp i 2,20 mark.
Carl O. Gaarden var skipstømmermann og hadde parter i flere skuter. Han var med i herredsstyret i tre perioder (1902-07 og 1917-19). I 1929 søkte han om å få etablere kino på Herøya.
I 1917 skjøtet Carl Olsen bruksnummer 12 og 16 over på Norsk Hydro - Elektrisk Kvælstof A/S for 77 000 kroner. Ni år senere gikk skjøtet på disse eiendommene med flere over til A/S Rjukanfos for kroner 547 834,63.
Noen år senere, i 1931, ble bruksnummer 11, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 27, 28, 32, 33, 34, 36 og 37 sammenføyd til en eiendom - «Herøen fabriktomter». Den samlede skylden på fabrikkanlegget kom etter dette opp i 17,90 mark.
Utdrag (s. 290-293) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |