Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen hørte med under hovedbølet til Lars Rolfsen Herøen. Etter hans død i 1783 overtok enken, Maren Jensdatter, bruket. Hun drev gården i fire år før hun lot den dele mellom to sønner og en svigersønn.
Christen Larsen overtok den sørlige delen av det gamle bruket (senere bruksnummer 12), mens broren, Jens Larsen, overtok den nordlige delen (senere bruksnummer 15). Deres svoger, Jens Bucha, fikk den midtre delen av eiendommen (del av denne eiendommen).
I 1787 fikk Jens Bucha skjøte på 4 skinn av Herøya fra Jens og Christen Larssønner for 66½ riksdaler og 11 skilling. Dette stykket var ikke ryddet, men dekket med småskog. Det var sumpet og fuktig. Tre år senere kjøpte han «Stubbene» eller «Vestre Herøya» med en skyld på 5¾ skinn av Hans Hansen Herøen for 370 riksdaler. De to eiendommene ble sammenlagt til ett bruk (denne eiendommen).
Jens Bucha (ca. 1743-1851) tilhørte en innvandret slekt fra Slesvig Holstein i Tyskland. Han giftet seg i 1786 med Marthe Larsdatter (1761-1804).
Jens og Marthe hadde disse barna:
Jens Bucha var skipskaptein. Etter familietradisjonen skal han ha vært kaperkaptein under krigsårene på begynnelsen av 1800-tallet. Dette var en virksomhet han tjente store penger på.
Bucha nevnes også som fører av forskjellige fartøyer som hørte hjemme i Porsgrunn, før han slo seg ned på Herøya og bygde hus på det senere Vestvold. Stedet beholdt for øvrig navnet «Buchagården» helt til Norsk Hydro i 1928 lot den siste delen av bebyggelsen rive.
Kona, Marthe Larsdatter, døde i 1804. Skiftet etter henne ble avholdt i 1807. Foruten 9¾ skinn i gården Herøya (denne eiendommen), eide boet 4 huder i gården Gunneklev. Skiftet viste en bruttobeholdning på 5000 riksdaler, mens nettobeholdningen bare utgjorde 100 riksdaler. Selve bruket på Herøya ble taksert til 2500 riksdaler. Jordeiendommen på Gunneklev ble oppført med 1900 riksdaler.
Etter at skiftet etter Marthe Larsdatter var holdt, skjøtet Jens Bucha «Kulletangkaasen» (senere bruksnummer 21) med tilhørende fiskerettigheter over på den eldste datteren, Karen Bucha, for 200 riksdaler. Det ble fastsatt en årlig avgift på ½ riksdaler.
I 1824 fikk Jens Bucha skjøte fra Hans Hansen på et jordstykke av gården Herøya for 260 spesidaler. Skjøtet slo fast at jordstykket «begynner ved kjøperens gjerde i vest». Videre stod det at «vi ere foreenede om at skatte og skylde for 2 skind». Fire dager senere ble imidlertid eiendommen skyldsatt for 1½ skinn.
Samme år fikk kaptein Bucha oppført nye hus på eiendommen sin på Herøya. En takstforretning på bruket fastsatte verdien til 2000 spesidaler.
Året etter solgte Bucha en del av gården Gunneklev som ble kalt «Strømtangplads», til høker Thorstein Jacobsen. Denne eiendommen fikk en skyld på 5½ skinn.
Skipsbygging var nær knyttet til Herøya gjennom hele forrige århundre. Allerede i F. W. Thues bok av 1789: «Forsøk til Beskrivelse af Kragerøe Kiøbstad og Langesundfjorden» heter det: «Herøen er smuk og behagelig, og har en Skibskran.»
Sikre opplysninger om skipsbygging på øya foreligger ikke før på Jens Buchas tid. En vet med sikkerhet at han i alle fall lot bygge et skip i de årene han bodde på Herøya. Dette skipet hvor for øvrig Jens Buchas eneste sønn, Lars Bucha, var kaptein, hadde en ulykkelig skjebne. Det forsvant sporløst på en av sine første reiser.
Jens Bucha levde i uskiftet bo fram til 1838. Da ble skiftet etter hans avdøde hustru, Marthe Larsdatter, sluttført. I skiftet nevnes 9¾ skinn i «Herøen» som ble taksert til 1300 spesidaler, og 1½ skinn i samme gård til en verdi av 250 spesidaler. Boets bruttobeholdning ble satt til 1778 spesidaler, 2 ort og 23 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 91 spesidaleri 3 ort og 7 skilling til deling mellom arvingene.
Skiftet nevner atskillig innbo, - blant annet et eikeskatoll med bord foran og glassdører. Av sølv og gull fantes: 8 spiseskjeer, 3 teskjeer og 1 forgylt punsjmugge. Løsøret ble solgt for 253 spesidaler, 3 ort og 15 skilling.
I 1839 ble bruket solgt på auksjon til Jacob Larsen. Allerede året før ble samme person oppført som oppsitter på løpenummer 138, «Hærøen» (denne eiendommen). Dette året ble den gamle skylden på 9¾ skinn revidert til en ny skyld på 2 daler og 12 skilling.
Jacob Larsen (født 1818) var sønn av Lars Hansen Mule. Han giftet seg i 1838 med Birthe Marie Pedersdatter (født 1820). Hun var datter av Peder Pedersen Røra.
Jacob og Birthe Marie hadde disse barna:
I 1840 ble Jacob Larsen ansatt som kasserer, for fattig- og skoleregnskapet. Den årlige lønnen ble hevet fra 6 til 7 spesidaler. Svigerfaren, Peder Røra, stilte garanti. Jacob Larsen innehadde stillingen i ett år.
Kona, Birthe Marie Larsen, ble i 1853 innstilt til en nyopprettet stilling som jordmor. Tidligere hadde Eidanger hatt felles jordmor med Brevik. Dette var en ordning Eidangerbefolkningen ikke var fornøyd med, - all den tid jordmoren bodde i Brevik. Birthe Marie Larsen, som da var enke, bodde på Idd sammen med sine barn. I oktober 1855 søkte hun avskjed av helbredshensyn. Hun drev senere en liten handel.
«Kulletangkaasa» ble i 1840 solgt av Ole Andersen som var gift med Karen Bucha, til Jacob Larsen. Samtidig som dette skjøtet ble datert og tinglyst, solgte Jacob Larsen våningshuset på eiendommen til Ole Andersen.
Tre år senere skjøtet Jacob Larsen «Kulletangkaasa» over på Gutorm Isaksen for 75 spesidaler. Ved en skyldsetning som fant sted i 1847, fikk det fraskilte bruket løpenummer 138c (senere bruksnummer 21) og en skyld på 13 skilling.
Jacob Larsen solgte i 1843 løpenummer 138b (senere bruksnummer 20), «Vestre Hærøen», til Ole Halvorsen for 225 spesidaler. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1 ort og 2 skilling.
Året etter solgte Jacob Larsen moderbruket (denne eiendommen) til Thor Hansen for 1087½ spesidaler. Bruket hadde da en gjenværende skyld på 1 daler, 3 ort og 21 skilling.
Thor Hansen (1806-1896) var gift med Lava Kirstine Andersdatter (1814-1901). Begge ektefellene var født i Bamble.
Thor og Lava Kirstine hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde det en mann fra Porsgrunn på bruket. Han het Halvor Pedersen (født 1828) og var boftsatt mot betaling.
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 66½ mål. Ved gården var det 4¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, 1½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 55 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 4 kyr. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnehage. - Det fantes noe skog på eiendommen som gikk til brensel.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo i sitt arbeid å senke skylden til 1 daler, 2 ort og 14 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang - 13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 3 stuer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, bakerovn og hovedrør. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med 3 kjellere, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 460 spd., grunnmuren 40 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 31½ alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 120 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 8 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte mot uthusbygningens søndre ende. Den ble taksert til 30 spd. Et fehus, oppført av gråstein, 17 alen langt - 12 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 5 kuer og hadde 2 sauefjøs. I forbindelse med fehuset var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 5 alen langt - 12 alen bredt - 4½ alen høyt. Fehuset og vedskuret ble taksert til 60 spd.
I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. Her fikk «Herøen» gårdsnummer 56. Eiendommen til Thor Hansen, løpenummer 138a, fikk bruksnummer 19. Skylden på bruket ble revidert til 4,22 mark. Det var da det største enkeltbruket under Herøya.
Ved en skylddeling som ble holdt i 1894; ble bruket delt i to like store parter. Det fraskilte bruket, Østvold, fikk bruksnummer 22. Dette bruket ble overtatt av den eldste sønnen; Hans Thorsen. Begge brukene fikk en skyld på 2,11 mark.
Hovedbruket, Vestvold, ble drevet av Thor Hansen helt fram til hans død. I 1897 gikk skjøtet på eiendommen fra enken og medarvingene til en sønn og bror, Anders Thorsen, for 4500 kroner.
Anders Thorsen (1850-1897) giftet seg i 1876 med Andrea Knudsdatter (1852-1922) fra Fjære i Aust-Agder.
Anders og Andrea hadde disse barna:
Anders Thorsen var skipsfører og skipsreder. Sammen med broren Hans bygde han også noen skuter på Herøya.
Etter Anders Thorsens død i 1897 overtok enken, Andrea Thorsen, eiendommen. Under folketellingen i år 1900 bodde hun på bruket sammen med ei datterdatter, Ellen Gunnuldsen (født 1895), og svigermoren, Lava Hansen, som da var enke og rentenist.
Andrea Thorsen ble i 1901 ansatt som bestyrerinne ved det nyoppbygde barnehjemmet for ornstreiferbarn på Lillegården. Under den offisielle innvielsen som fant sted året etter, var det til sammen 10 barn på hjemmet.
I de første grunnleggende årene for barnehjemmet gjorde Andrea Thorsen et utmerket arbeid. Dette ikke minst fordi hun nøt en enestående tillit blant omstreiferne. Både foreldre og barn var glade i henne, fordi de visste at hun bare ville dem vel. Andrea Thorsen satt som bestyrerinne og «mor» fram til 1920 da hun ble avløst.
I. C. Ramberg har i «Boken om Eidanger» en svært rosende omtale av Andrea Thorsen (side 270):
«Det er i sandhet en stor og velsignet gjerning, som drives derute paa Lillegaarden, - stor i filantropisk henseende, men ikke mindre i religiøs og moralsk. Fru Thorsen elsker denne gjerning med liv og sjel, og hun forstaar sin opgave, de 22 unge mennesker, som i aarenes løp er sendt ut i verden og som alle tjener sit eget brød, er et levende vidnesbyrd herom. Og de smaa er glad i hende og klynger sig om hende med rørende hengivenhet.»
Bruket på Herøya, Vestvold, solgte Andrea Thorsen til sin svigersønn, Julius Gunnuldsen, for 9000 kroner. Skjøtet ble datert julaften 1901 og tinglyst 17. februar året etter. Samme dag ble for øvrig uskiftebevillingen tinglyst.
Julius Gunnuldsen (født 1875) var gift med den eldste datteren av Anders og Andrea Thorsen, Lava Kristine Andersdatter (1876-1961). Etter at de hadde giftet seg, bosatte familien seg på Nordre Rød under Nordre Tveten (bruksnummer 7). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ved en auksjon som ble avhaldt i 1914, ble Vestvold solgt til kjøpmann H. G. Bakka fra Notodden for 14 000 kroner. Nær to år senere solgte Bakka eiendommen Vestvold til disponent Theodor Eriksen for 24 500 kroner. Skjøtet ble datert 30. desember 1915 og tinglyst 19. januar året etter.
Eriksen satt med eiendommen fram til august. 1917. Da solgte han den til Norsk Hydro Elektrisk Kvælstof A/S for 62 000 kroner.
I 1929 solgte Norsk Hydro denne eiendommen med flere til et datterselskap, A/S Rjukanfos, for kroner 547 834,63. Eiendommen ble senere sammenføyd med bruksnummer 12 til «Herøens fabriktomter». Der Vestvold lå, er det nå kaianlegg og lagerhus.
| Utdrag (s. 305-309) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |