Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen hørte inn under hovedbruket på Herøya (senere bruksnummer 1). Hans Hansen Hærøen skjøtet i 1824 løpenummer 134b (denne eiendommen) over på Jens Bucha for 260 spesidaler. Løkken som eiendommen ble kalt, fikk en skyld på 1½ skinn.
Jens Bucha (1743-1851) var tidligere gift med et søskenbarn av Hans Hansen, Marthe Larsdatter (1761-1804). De var bosatt på «Vestre Herøen» (Vestvold) (senere bruksnummer 19). Bucha var skipskaptein før han slo seg ned på Herøya som gårdbruker. Løkken drev han som et underbruk av Vestvold. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Skiftet etter kona, Marthe Larsdatter Bucha, ble sluttført og tinglyst først i 1838. Av jordegods ble løpenummer 134b, Løkken, utlagt svigersønnen, Ole Andersen.
Ole Andersen (ca. 1799-1888) ble etter kongelig bevilling hjemmeviet i 1823 med Karen Jensdatter Bucha (1787-1864).
Ole og Karen hadde disse barna:
Matrikkelen som utkom i 1838, gav «Hærøen» matrikkelnummer 57. Løpenummer 134b fikk samme år revidert sin skyld fra 1½ skinn til 1 ort og 17 skilling.
I 1844 skjøtet Ole Andersen bruket over på Isak Iversen for 350 spesidaler. Iversen hadde året før kjøpt løpenummer 134g av Hans Hansen for 288 spesidaler og 60 skilling. Denne eiendommen utgikk fra løpenummer 134a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 4 ort og 14 skilling. De to eiendommene, løpenummer 134b og 134g, ble sammenføyd til ett bruk. Samme år fikk Isak Iversen skjøte på bruket og besittelsesretten til to jordstykker for 200 spesidaler. Dette skjøtet ble tinglyst 4. oktober 1843.
Isak Iversen (1795-1862) var gift med Karen Didriksdatter (1794-1866) fra Langesund i Bamble.
Isak og Karen hadde disse barna:
Isak Iversen kom fra Herre i Bamble. Der hadde han arbeidet som skolemester.
Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at det var to bebodde hus på Løkken. I våningshuset bodde Karen Dideriksdatter, som da var enke, sammen med sin datter, Anne Isaksdatter, som var ugift. Til å hjelpe seg på bruket hadde de ei tjenestejente. Hun het Marie Hendricsdatter (født 1845) og kom fra Gjerpen. På gården bodde det en losjerende sjauer med navn Ole Olsen (født 1842). 1 det andre huset bodde det en husmannsfamilie.
En herredsbeskrivelse som, ble foretatt samme år som folketellingen fant sted, forteller at bruket hadde en skyld på 1 daler, 1 ort og 7 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 46 mål. Ved gården var det 1¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver, sædart var på 2 tønner havre, 3/8 tønne bygg, ½ tønne hvete, ¼ tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete, 9 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Havnehagen lå ved gården, men den var ikke stor nok. - Det var ingen skog på eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler og 6 skilling.
I skiftet etter Isak Isaksen og hustru Karen Dideriksdatter, ble Løkken i 1867 utlagt sønnen, Johan Isaksen, for 1500 spesidaler. Boets løsøreeffekter av alle slag ble 21. februar 1867 lagt fram på offentlig auksjon. Johan Isaksen skjøtet allerede året etter eiendommen over på Andreas Olsen Versvik for 1700 spesidaler.
Andreas Olsen (1833-1921) var sønn av Ole Hansen Versvik. Han giftet seg i 1867 med Elise Marie Thorsdatter (1841-1930). Hun var datter av Thor Hansen Herøen.
Andreas og Elise Marie hadde disse barna:
Andreas Olsen Versvik var skipsreder og iseksportør ved siden av at han drev bruket. Sammen med broren, Knud Versvik, fikk han bygd flere skip på Versvik og Herøya i perioden 1858-1869. Natten til 30. juli 1869 brant skroget til en brigg, - bare et par måneder før den var ferdig til å settes på vannet.
I 1876 ble det dannet et nytt interesseselskap med Hans Thorsen som bestyrende reder, samt Anders Thorsen og brødrene Knud og Andreas Versvik. Dette selskapet fikk bygd flere skip på Herøya. Det fortelles at Hans Thorsen brukte å la skutene løpe av stabelen uten trosse. Skroget tok da gjerne veien på tvers av Frierfjorden og stanset ikke før halvveis over mot Rafnes i Bamble. Der hadde de et lite dampskip liggende for å slepe «flyktningen» tilbake igjen.
Andreas Olsen kjøpte i 1886 løpenummer 134e av Hans Andreas Jensen. Den nye matrikkelen som kom ved årets utgang i 1889, gav denne eiendommen bruksnummer 5. Skylden ble revidert fra 1 ort og 10 skilling til 81 øre.
Løkken, løpenummer 134b og g, fikk samme år bruksnummer 2 under gårdsnummer 56, Herøya. Skylden på denne eiendommen ble revidert til 2,92 mark. Den samlede skylden på Andreas Olsens eiendommer under Herøya kom etter dette opp i 3,73 mark. Brukene som grenset inntil hverandre, ble senere drevet av de samme eierne og brukerne.
Folketellingen av år 1900 viser at familien var samlet bortsett fra den eldste gutten, Ole Andreassen, som var død. De to igjenlevende barna, Thor Laurits og Andrea Elise Margrethe, var ugifte og hjalp foreldrene i deres virksomhet. På gården bodde det også ei tjenestejente. Hun het Margit Halvorsen (født 1857) og kom fra Bø i Telemark.
I 1897 hadde Andreas Olsen skjøtet bruksnummer 5 over på Thor Laurits Andreassen for 1000 kroner. Matrikkelen fra 1905 viser at skylden både på denne eiendommen og bruksnummer 2 var uforandret. Fram mot den nye matrikkelen i 1931, redusertes skylden på Løkken til 2,62 mark, mens skylden på bruksnummer 5 forble uforandret.
Etter at Andreas og Elise Marie Olsen begge var døde, gikk hjemmelen til eiendommen Løkken over til arvingene, Thor Andreassen og Margrethe Wersvik. De overtok farsgården og drev denne i fellesskap. Thor var gift, mens søsteren Margrethe levde ugift.
Thor Laurits Andreassen (1872-1947) giftet seg i 1906 med Anne Gurine Sveinungsdatter Tangen (1883-1938). Konas foreldre overdro på et tidlig tidspunkt Nordre Tangen (bruksnummer 15) til sin datter, Anne Gurine Sveinungsdatter. Dette bruket hadde hun med seg inn i ekteskapet. Thor Laurits og Anne Gurine hadde ingen barn.
Løkken hadde på begynnelsen av 1930 tallet omkring 60 dekar dyrket jord (leirjord). Den produktive skogen var på 30 dekar, mens annen utmark utgjorde 20 dekar.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1870 og uthusene litt senere. På bruket var det omkring 1930 følgende dyr: 1 hest, 6 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 20 høner. På gården hadde det tidligere vært flere isforretninger. (Se bruksnummer 5.)
Eiendommen Nordre Tangen ble solgt til Norsk Hydro - Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1917 for 137 500 kroner. I 1941 ble bruksnummer 2 (denne eiendommen) og bruksnurnmer 5 solgt til A/S Rjukanfos for 250 000 kroner. Skylden på Løkken var på det daværende tidspunktet 2,60 mark.
Utdrag (s. 274-277) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |