Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Jens Bucha solgte i 1807 «Kulletangkaasen» med tilhørende fiske til sin eldste datter, Karen Bucha, for 200 riksdaler. Eiendommen ble ikke skyldsatt, men den fikk en årlig avgift på ½ riksdaler.
I 1840 fikk Jacob Larsen (se bruksnummer 19) skjøte på eiendommen fra Ole Andersen. Ole Andersen (1799-1888) var gift med Karen Bucha (1787-1864). Familien bodde på Løkken (senere bruksnummer 2). Våningshuset på Kuletangkåsa skjøtet Jacob Larsen tilbake til Ole Andersen.
Tre år senere solgte Jacob Larsen eiendommen Kuletangkåsa til Gutorm Isaksen for 75 spesidaler. Han satt med bruket fram til 1847. Da skjøtet han det over på Johannes Olsen.
Samme år ble Kuletangkåsa skyldsatt. Bruket som var utgått fra løpenummer 138a (senere bruksnummer 19), fikk løpenummer 138c og en skyld på 13 skilling.
Johannes Olsen satt med bruket fram til 1856. Da solgte han det til Anders Olsen for 200 spesidaler.
Anders Olsen (ca. 1811-1891) kom fra Porsgrunn. Han var gift med Karen Arvesdatter (ca. 1815-1875) fra Holla. Familien var husmannsfolk på Øyenkastet under Bjørntvet og bodde der. (Se «Husmenn og festere».)
I Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at brukets åker og dyrkede eng utgjorde 4¾ mål. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne hvete. Hveten ble dyrket til 6 fold. Dessuten ble det dyrket 6 skippund høy på bruket.
Det var 3 sauer på Kuletangkåsa. Dyrene hadde ingen havnehage. - Det hørte ikke noen skog med til eiendommen.
Bruket lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Det var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo en uforandret skyld på eiendommen.
Matrikkeloversikten som utkom i 1889, gav «Hærøen» gårdsnummer 56. «Kuletangkaasa» fikk i den samme oversikten bruksnummer 21. Skylden på eiendommen ble revidert til 30 øre.
Den 2. juli 1900 ble det av Eidanger fattigvesen begjært auksjon over løpenummer 138c, Kuletangkåsa, samt over husbygning beliggende på festet tomt under Bjørntvet (løpenummer 116a). Begge eiendommene var tidligere pantsatt til Eidanger fattigvesen ved skadeløshetsbrev for inntil 1500 kroner (tinglyst 15. februar 1896).
I 1917 gikk auksjonsskjøte på eiendommen til Norsk Hydro Elektrisk Kvælstof A/S for 7000 kroner. Elleve år senere fikk Norsk Hydros datterselskap, A/S Rjukanfos, skjøte på denne eiendommen med flere for kroner 547 834,63. I 1930 ble eiendommen sammenføyd med bruksnummer 12 til «Herøens fabrikktomter».
Utdrag (s. 310) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |