Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1752 ble Mule delt i to bruk. Bruk I fikk en skyld på 2 huder, mens bruk II fikk en skyld på 1 hud. Ni år senere ble bruk Ib (senere bruksnummer 3) skilt ut fra bruk I med en skyld på 2 skinn.
Anders Olsen Vold (ca. 1722-1798) satt med bruk Ia fram til sin død. Bruket gikk da over til enken, Marthe Jensdatter Ørstvedt (født ca. 1740). Hun drev bruket fram til 1804 da hun solgte det til en stesønn, Johannes Andersen.
Johannes Andersen (ca. 1757-1837) skjøtet 1808 eiendommen på Mule over på Hans Andersen Tveten for 1400 riksdaler. I denne summen var løsøre og kreaturer inkludert. Johannes Andersen flyttet til Nordre Tveten og tok bolig hos Hans Andersen.
Det ble i forbindelse med eiendomsoverdragelsen utferdiget et føderåd. Her het det: «Min stiftmoder Marthe Jensdatter forbeholder Brugen af den halve gaard saa længe hun lever, men efter hendes Død, tilfalder den hele gaard Hans Andersen mot at selgeren byder frit ophold.» Føderådet omfattet dessuten sykepleie og begravelse.
Hans Andersen (1773-1831) var lensmann og bodde som tidligere fortalt på Tveten hvor han eide det senere bruksnummer 1 under Tveten nordre. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Mule ble drevet som et underbruk av eiendommen på Tveten.
Bruk II under Mule ble i 1811 solgt på auksjon til kjøpmann Hans Holm i Brevik for 509½ riksdaler. Allerede året etter solgte Holm eiendommen («1 hud i MuhIe No 34») for 2000 riksdaler til Claus Steenberger. Senere ble bruket solgt til Lars Hansen.
Lars Hansen var sønn av lensmann Hans Abrahamsen Valler og Inger Nielsdatter Siljan. Moren, Inger Nielsdatter, giftet seg etter farens død med lensmann Hans Andersen på Tveten.
Lars Hansen (1789-1825) giftet seg i 1816 med Birthe Maria Skaubye (1794-1817).
Lars og Birthe Maria hadde en sønn:
Hans, født 1816. Kjøpmann i Brevik.
Birthe Maria Skaubye døde i 1817. Lars Hansen giftet seg senere med Birthe Jacobsdatter Solli (1791-1821).
Lars og Birthe hadde disse barna:
Birthe Jacobsdatter døde i 1821, - bare 31 år gammel. Skiftet etter henne utgjorde brutto 503 spesidaler og 18 skilling, mens gjelden var på 746 spesidaler og 14 skilling. Selve bruket ble taksert til 300 spesidaler.
Av sølv fantes 1 punsjøse til 6 spesidaler, 1 toddyøse til 2 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, 1 sukkertang til 1 spesidaler, 12 spiseskjeer til en samlet sum av 16 spesidaler, 6 teskjeer som ble verdsatt til 2 spesidaler og 1 krus med sølvlokk til en verdi av 10 spesidaler. I skiftet nevntes også 1 sort og 1 hvit ku, Lairos til 10 spesidaler og Hauseros til 12 spesidaler, samt 3 sauer til en samlet verdi av 3 spesidaler.
Lars Hansen var skoleholder og kirkesanger ved siden av at han drev gården. Sommeren 1825 druknet han i Eidangerfjorden.
Skiftet etter Lars Hansen ble sluttført 16. september 1826. Boets inntekt viste da en beholdning på 598 spesidaler, 3 ort og 18 skilling, mens utgiftene beløp seg til 972 spesidaler, 2 ort og 7 skilling. Av innbo nevntes flere gjenstander i sølv, 1 Tambuks lommeur til 3 spesidaler, 1 åttedagers stueur til 15 spesidaler foruten mange bøker.
Under en offentlig auksjon 23. juli 1825 ble forskjellig løsøre i dødsboet solgt for i alt 302 spesidaler, 2 ort og 4 skilling. Det nevntes ualminnelig mange bøker. Måneden etter ble en del høy tilhørende boet solgt for 22 spesidaler, 4 ort og 14 skilling.
Følgende bøker nevntes i skiftet etter Lars Hansen Muhle:
«Det norske Nationalblad (16 bind), Den danske Tilskuer (3 bind), Den norske Tilskuer (2 bind), Øconomiske Analer (2 bind), Akademie for Kjøbmænd (2 bind), Topografiske Samlinger (3 bind), Bøihsteins underholdnin ger, Forklaringer over Jesu Levnet, Antropologie og Sundhedsbog (2 bind), Politisk og Historisk Magasin (2 bind), Hollikofers: Prækener og Verdensbegivenheder, Tre Bøger om Den franske revoIusjon, Fleichers husebog, En tysk bok, Funkes Natur-historie og 1 do. om Dyrenes Bestemmelse, Anvisning til Blegningsmaade, En tysk læsebok og en engelsk grammatikk, Storthingsforhandlinger (5 bøker), Materialer til Statistikk (2 bøker), Munchers Kirkehistorie og en lærebok, En Tragedie af Oehlensldger og 1 Digt af Schonheider, Den norske Landmand, Hosens Terminologie (2 bind), 1ste Aargang av den norske Rigstidend uden indbinding, Skilderie, af Gibson (3 deler), Tiden (4 deler), Budstikken (2 bind), Morgenbladet 1819, Hviids Dagbok, Mangors Lund Gothik Hallagers, Moral for Børn, Fleischers Reise, Huselunds Erindringer, Hagerup: Norske Bonde, Beskrivelse over Norge, Tvende Fortællinger, Rabeners Skrifter, Guldbergs nye Testamente, Stortingsforhandlinger, Religionsspørsmaal, 1 Historisk Bog, Tordenskiolds Levneds Løb, Udtag af Norge og Danmarks Geografie.»
Den 22. og 23. august 1825 ble 1 hud i gården Mule tre ganger framsatt til auksjon og oppropt til 100 spesidaler. De to første gangene kom det ikke noe overbud. Først tredje gangen fikk lensmann Hans Andersen tilslaget for 240 spesidaler.
Hans Andersen eide dermed 2 huder og 10 skinn i Mule. Dette bruket ble forpaktet av en sønn, Ole Hansen. Ole Hansen hadde i 1818 kjøpt 1 skinn i Mule av Joachim Borse for 300 spesidaler. Denne delen solgte han i 1822 videre til Lars Knudsen Ørstvedtøen for 200 spesidaler (senere del av bruksnummer 3, Mule - Varde).
I skiftet etter Hans Andersen som døde i 1831, ble Tveten nordre med Rød overdratt til Ole Hansen. En datter av Ole Hansen, Christine Marie Olsdatter, fikk gården Mule med en skyld på 2 huder og 10 skinn for takstsummen 900 spesidaler.
Oppgjøret skulle betales mot å innløse diverse gjeldsforpliktelser: 610 spesidaler og 13 skilling til Hans Larsen, 89 spesidaler og 25 skilling til klokker Døvig, 107 spesidaler og 102 skilling til byfogd Cappelen, 3 spesidaler og 116 skilling til fogd Paludan, 48 skilling til Claus Haugholt og Knud Grønli. Den resterende delen av beløpet var arv til Maren Andrea og Christine Marie Olsdøtre, - hver 44 spesidaler og 28 skilling.
Ole Hansen greide ikke å drive Nordre Tveten. Denne gården ble overtatt av en onkel, Ole Andersen Langangen. Selv fikk Ole Hansen i 1834 auksjonsskjøte på datterens eiendom, Mule, for 900 spesidaler.
Ole Hansen (ca. 1795-1873) giftet seg i 1826 med Ingeborg Margrethe Johnsdatter (1794-1842). Hun var datter av John Arnesen Kjørholt.
Ole og Ingeborg Margrethe hadde disse barna:
I 1838 fikk matrikkelnummer 34, Mule, nytt nummer - nemlig matrikkelnummer 60. Løpenummer 146 med Ole Hansen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 2 daler, 1 ort og 15 skilling.
Kona, Ingeborg Margrethe Jonsdatter, døde i 1842. Skiftet etter henne viste en bruttobeholdning på 999 spesidaler og 7 skilling. Etter at utgiftene var trukket ifra, var det 225 spesidaler, 1 ort og 1 skilling igjen. Gården med alle husene ble taksert til 850 spesidaler. Av sølv fantes 6 spiseskjeer og 5 teskjeer.
Året etter at kona var død, solgte enkemannen, Ole Hansen, bruket til Nils Wetlesen Slevolden for 1000 spesidaler. Selv flyttet han til Tveten, som da ble drevet av et søskenbarn, Amund Olsen, sammen med sine fem umyndige barn.
I 1851 fikk Nils Wetlesen hjemmelsbrevet til Slevolden i skiftet etter moren. Han bosatte seg på Slevolden og drev Mule som et underbruk. (Sleksoversikten er tatt med under Slevolden.)
En del av Mule, løpenummer 146b, ble i 1852 fraskilt gården og solgt til Ole Hansen Ørstvedt for 200 spesidaler. Den fraskilte delen fikk en skyld på 12 skilling og ble sammenlagt med løpenummer 142a til en eiendom (senere bruksnummer 7 under Ørstvet).
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at Nils Wetlesens eiendom under Mule da hadde en skyld på 2 daler, 1 ort og 3 skilling. Det dyrkede arealet utgjorde 74¼ mål. Ved gården var det naturlig england på 5¼ mål. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete, 3/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste, 6 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete, 6 fold rug og 8 fold poteter.
Ved siden av ble det dyrket 75 skippund høy. På gården fantes det 1 hest, 4 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor. - På eiendommen var det litt skog til brensel og gjerdefang.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo i sin konklusjon å senke skylden på eiendommen til 2 skyIddaler.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, bord- og tegltekt, 13½ alen lang - 11 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 190 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10½ alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy. Bryggerhuset ble taksert til 10 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 34 alen lang - 10½ alen bred - 6½ alen høy. I forbindelse med uthusbygningen var oppført en «skygge» av bindingsverk, 9 alen lang - 4 alen bred - 4½ alen høy. Uthusbygningen og «skyggen» ble taksert til 100 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 11 alen langt - 9 alen bredt - 3 alen høyt, var innredet til 10 kuer. I forbindelse med fehuset var et grisehus, tømret, 4-laftet, 5½ alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Fehuset og grisehuset ble taksert til 20 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 6½ alen lang - 5 alen bred - 3 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd.
Nils Wetlesen solgte i 1878 eiendommen Mule til sin eldste sønn, Wetle Nilsen, for 6400 kroner. Skjøtet ble datert 2. juli og tinglyst dagen etter.
Wetle Nilsen (1843-1933) giftet seg i 1876 med Marie Jacobine Nilsdatter (1851-1912). Hun var datter av Niels Jacobsen på Grønli under Hovholt. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1886 ble løpenummer 146c (senere bruksnummer 2), Skogly, fraskilt eiendommen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 skilling. Året etter ble denne delen solgt til brødrene Dyring for 500 kroner.
Ved utgangen av 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. Mule fikk i denne oversikten gårdsnummer 59. Løpenummer 146a, Mule, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 skylddaler og 1 ort til 5,49 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Wetle og Marie Nilsen på gården sammen med ei tjenestejente. Hun het Nilsine Antonsen (født 1886).
«Vetle Mule var en sjelden flink havedyrker», forteller I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 509): «Han hadde saa mange epler, pærer, plommer og bærsorter, at han aar om andet solgte for ca. 800 kroner.»
Wetle Nilsen Mule interesserte seg mye for sosiale spørsmål. Han var i mange år medlem av fattigkommisjonen.
På herredsstyremøtet 15. april 1910 ble det mot tre stemmer besluttet å anskaffe en fattiggård for herredet. Til å ta seg av vurderingen av de gårdene som var til salgs, ble det valgt en tremannskomité.
I «Festskrift for Eidanger i anledning formannskapslovens 100-års jubileum» kan en lese om denne saken (side 93-98). Her heter det mellom annet:
Denne komité tok da fatt og kunne til herredsstyrets møte den 4. august samme år meddele at der var innkommet 6 tilbud på gårder som var tilsalgs, men anfører videre: «Da et av tilbudene, det fra Wetle Mule er av så særegen art, har komitéen ikke villet foreta noget i saken, men oversendt det hele til herredstyret.»
Wetle Mule tilbyr sin eiendom Mule, ca. 80 mål innmark og ca. 100 mål skog, mot at kommunen betaler kr. 10 000,00 for hvilket der oprettes et legat. Legatet skal bære navnet: Wetle Mule og hustrus legat.
Beløpet kan stå i gården mot kommunens garanti, rentebærende efter høieste sparebankinnskudd i egnens banker, og hvorav rentene blir å anvende til sykehusophold for mindre bemidlede av sognets innvånere.
Desuten opfører kommunen for W. Mule et litet hus efter nærmere beskrivelse i den østre kant ved hovedveien med omkring 2 mål eiendomstomt tillikemed vedrett i 4 à 6 mål skog øst for huset, hvilken rett bortfaller ved W. Mule og hustrus død, innlegg av springvannsledning, og desuten overdrages kommunen besetning og gårdsredskaper, tiloversbleven fôr, med unntagelse av en ku, en gris, høns samt 1/3 part av treskemaskin og rensemaskin, hvori hans brødre har part.
Enstemmig besluttedes å motta W. Mules tilbud.
Formannskapet bemyndiges til å overbringe Wetle Mule herredsstyrets ærbødige takk for den interesse, han ved sitt tilbud har lagt for dagen for kommunens vel.
Der blev da straks gjort foranstaltninger til å overta eiendommen, og den 10/10 1910 referertes i herredsstyret skjøte fra Wetle og Marie Mule på eiendommen samt deres gavebrev til legatet, datert 1. september 1910.
Herredsstyret holdt nu flere møter på Mule for å ta bestemmelse om påbygning av husene til bruk for gamlehjem og opførelse av nytt hus for giverne W. Mule og hustru.
Man enedes om å påbygge den stående våningsbygning en etasje, og til dennes østre side opføre en større fløibygning i samme høide, derved fikk man en stor vinkelbygning med lyse, rummelige værelser.
Begge bygninger stod ferdige i 1911, og den 28. desember s. å. samledes herredsstyret, tilsynskomitéen, fattigstyret, byggekomitéen og endel innbudne til en festlig tilstelning på Mule, hvor da ordføreren mottok bygningen av byggekomitéen og overlot den til fattigstyret.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» blant annet dette om «Mule Gamlehjem» (side 265):
«Selve bygningen tar seg statelig ut i den gamle norske herregaardsstil med 2 verandaer i 1. etage. Tegning av arkitekt Børve.
Nede i kjælderetagen er der bryggerhus med rullebord, samt store klælderrum til opbevaring av alle slags produkter, lyst, luftig og tidsmæssig indrettet.
Oppe paa loftet er der store tørkerum.
Vetle Mules gamle bygning er paabygget en etage og forlænget med 30 m. samt forsynet med en mot vest vendende fløi, saa at bygningen i sin nye skikkelse rummer 34 værelser, foruten som nævnt, kjælder og loft.
Gjennem 2. etage løper en korridor, der har indgang til en række av rum paa begge sider, nogle enkelt og andre dobbeltværelser, saa hjemmet kan opta ca. 40 personer.
I første etage er spisesalen og her har man ogsaa bestyrerens kontor og privatbolig.
Bygningsarbeidet er utført av bygmester Jac. Andersen Ørstvet.»
Eidanger kommune (nå Porsgrunn kommune) har siden 1911 drevet gamlehjem (syke- og pleiehjem) på Mule. Det ble oppført to nye bygninger på eiendommen til bruk for hjemmet. Utgiftene til dekning av disse nybyggene ble ordnet ved at det ble frasolgt en del innmark og litt utmark til meget gode priser.
Kommunen oppførte en liten enebolig for Wetle og Marie Mule. Marie Mule ble syk straks etter at hun sammen med sin mann hadde flyttet inn i det nye huset. Sykdommen viste seg å være uhelbredelig, og hun avgikk ved døden i 1912.
Wetle Mule bodde flere år alene i huset. Han lot seg i sine siste leveår overtale til å leie seg inn på gamlehjemmet med full pensjon. I 1933 døde Wetle Mule. Han ble begravd fra Eidanger kirke som for anledningen var pyntet og drapert, gravstedet likeså, alt på kommunens regning.
Den 16. juni 1923 ble Wetle N. Mule og hustrus testamente satt opp og undertegnet i vitners nærvær:
W. N. Mule og hustrus legat.
Undertegnede testamenterer herved sin efterlatte formue til Eidanger kommune efter nedenstående bestemmelser:
- Mitt innbo avhendes på fordelaktig måte. Likeledes mitt hus med grunn og vannrett. Tilsammen med mine bankpenger anbringes det hele i en sikker bank, gjerne Eidanger Sparebank, om garanti gives. Tilsammen blir dette et grunnfond og står til forrentning i 30 - tretti - år og hvorav rentene anvendes på følgende måte:
- Til hederlige, mindre bemidlede menn der skal sette bo avsettes 5 - fem - porsjoner à 2000 kr. hvorfor innkjøpes grunnstykker, helst uryddet mark til hustomter. Disse tomter blir dog ikke eiendom for de er bebodd i 3 - tre - år og det hovedsagelige er opdyrket.
- Grunnfondet må ikke angripes, men hvert trettiende år tillegges 5 - fem - tusen kroner. Legatets størrelse er kr. 16 000,00.
- Efter min avdøde hustrus ønske avsettes 300 - tre hundre - kroner der anvendes til å holde vårt gravsted i orden, likeså selvfølgelig hvad der blir nødvendig ved min dødelige avgang.
- Det der blir tilbake av innvunne renter blir å avbetale på kommunens gjeld, forutsatt den ikke er stiftet i unødvendighet og sløseri. Noget sølvtøi m. m. ønskes utdelt til de av mine søskende der ønsker det. Til min begravelse kjøpes en simpel kiste, og blomster ønskes ikke, men mitt flag pålegges smukt og følger mig. Min hustrus gravsted innridses øverst W. N. Mule 1843 ... og hustru.
I 1912 ble bruksnummer 5, Stenberg, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 9 øre. Det var på denne tomta at kommunen bygde nytt hus til Wetle og Marie Mule. Etter at begge ektefellene var døde, kjøpte Eidanger kommune eiendommen tilbake i 1934 for 7500 kroner. Stenberg ble fra samme år sammenføyd med bruksnummer 1 i henhold til begjæring og attest.
Det ble i årene 1916 til 1919 frasolgt cirka 25 mål innmark og litt utmark for 67 100 kroner (bruksnummer 6 til og med nummer 13). Disse pengene gikk med til finansiering av to nye bygninger til bruk for gamlehjemmet.
I 1931 hadde hovedbruket under Mule, bruksnummer 1, en gjenværende skyld på 4,30 mark. Denne skylden ble redusert til 4,24 mark i 1946 som følge av et par nye skylddelingsforretninger. Mule bestod på det tidspunktet av i alt 25 bruksnumre.
Hovedbruket under Mule hadde på begynnelsen av 1950-tallet en skyld på 4,22 mark. Det dyrkede arealet var på 50 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 100 dekar og annen utmark 10 dekar. På gården var det 2 hester, 5 kyr, 2 ungdyr, 4 griser og 20 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1890. Det ble ombygd og påbygd til gamlehjem i 1911. I 1921 ble det bygd et uthus og i 1930 et stabbur på stedet. Våren 1953 brant våningshuset ned. På den gamle tomten ble det reist en ny bygning med plass til 60 pasienter.
I 1953 var Edvard Rønsberg (født 1911) bestyrer på Mule. Han var sønn av Nils Rønsberg og Marie Reinholt. I 1940 giftet han seg med Astrid Juberget.
Edvard og Astrid har disse barna:
I «Festskrift for Eidanger» som utkom i 1937, finnes en oversikt over tidligere bestyrere av Mule gamlehjem (side 97):
«Det første bestyrerpar på gamlehjemmet var Ole H. Østvedt og hustru, derefter L. Bjerketvedt og hustru, så kom G. Ovastrøm og hustru fra Lårdal, efter ham Anders Lerstang og hustru. Så besluttet fattigstyret å ansette bestyrer og bestyrerinne som ikke var ektepar, og høsten 1923 ansattes frk. Sofie Hovelsrød fra Idd, som fremdeles er hjemmets bestyrerinne, Som bestyrer blev samtidig ansatt agronom Sverre Vige fra Skåtøy, efter ham Bernt Aasen fra Solum, og i fattigstyrets møte den 8. mai 1927 ansattes nuværende bestyrer agronom Alf O. Rogstad fra Sandsvær.»
Skylden på bruksnummer 1, Mule, var i 1957 nedskrevet i 4,20 mark. Året etter ble det foretatt noen sammenføyninger. Da ble nemlig bruksnummer 5, Stenberg, med en skyld på 9 øre, bruksnummer 11, Marienlyst, med en skyld på 6 øre og bruksnummer 12, Furubakken, med en skyld på 6 øre sammenføyd med hovedbruket.
Hovedbruket fikk etter disse sammenføyningene en skyld på 4,41 mark. Nye skylddelinger førte imidlertid til at skylden i 1963 var redusert til 4,37 mark. Det har senere vært avholdt flere skylddelingsforretninger på bruket.
| Utdrag (s. 357-362) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |