Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Kjøpmann Jacob Nielsen Leerstang i Brevik hadde omkring 1720 kjøpt Røra gård som den gang var prostigods under Gjerpen. Leerstang-slekten satt med eiendomsretten helt fram til 1788. Gården ble da delt og solgt til Peder Pedersen og Niels Hansen.
Det ble holdt en delingsforretning på gården. Peder Pedersen valgte den nordlige delen av eiendommen med saga som stod i Røtuelva (denne eiendommen). Niels Hansen fikk den sørlige delen av Røra (senere bruksnummer 1) samt kvernbruk med redskap.
Peder Pedersen kjøpte bruket for 555 riksdaler. I 1795 solgte han Plassen (senere bruksnummer 10). Dette bruket fikk en skyld på 2 skinn. Samme år ble også saga ved Røtua og tilhørende tomt solgt.
I «Boken om Eidanger» av I. C. Ramberg som utkom i 1918, kan en mellom annet lese om de forskjellige gårdene og slektene i Eidanger. På sidene 472 og 473 finner vi følgende om Røraslegten»:
«Omkr. 1750 levet i Opistua paa Røra en mand, som het Lars. Han hadde en søn Nils, der forpagtet Sollid og omkring 1800 blev gift med Anne Marie, en datter av Mikkel Sætre. Gamle Lars hadde ogsaa en datter, Margrete, som i 1776 blev gift med Benoni Pedersen. Han var fra Lure paa Helgeland og kom hernedover som soldat og blev inkvartert paa Røra. De bodde de første 6 aar paa Østvedt, hvor han drev som skomaker og flyttet senere til Røra. Paa denne tid, var Røra leilændingsgaard, og tilhørte en Breviksmand. Da Peder Benoni i nogle aar hadde hat eiendommen til leie, kom den under auktion, og han fik da tilslaget paa den nordre part, der siden den tid har tilhørt hans familie.
Benoni døde allerede i 1805; og Margrethe 1810. De hadde 2 sønner; Ole, født 1767, var den ældste og blev sjømand og tat tilfange av engelskmændene, men fik rømt i Calcutta 1805 og var fraværende i 15 aar. Han tilbragte sine sidste leveaar som lægdslem i Bjørkedalen. Hans yngre bror Peder fik av sin mor i 1809 skjøte paa Røra, n, for 1000 rd. Han var født i 1776 og døde i 1848. Peder Benoni hadde desuten 4 døtre, hvis arvelod blev 182 rd. 2 ort 2¼ sk. og de 2 yngste skulde desuten ha sit tilhold hos broren paa Røra som hittil.
Den ældste søster Marie var gift første gang med Jens Olsen Sand; anden gang med Lars Olsen Rød, der blev stamfar til familien Røe i Brevik. Søsteren Anne blev gift med Anders Isaksen Vissevaag. Den 3. søster, Pernille f. 1791 blev gift med Iver Mikkelsen Pladsen, og den yngste søster, Larine, f. 1794, blev gift med broren, Søren Mikkelsen Sætre. Nils Hansen kjøpte den søndre part av Røra, og gamle Lønnebakken garanterte baade for ham og Peder Benoni.»
Etter Peder Pedersens død i 1805 overtok enken, Margrethe Larsdatter, driften av bruket. Hun satt med eiendomsretten fram til 1809. Dette året skjøtet hun bruket over på sønnen, Peder Pedersen, for 1000 riksdaler samt fritt hus og brensel for resten av sin levetid. Eiendommen hadde en skyld på 1 hud og 10½ skinn under matrikkelnummer 26.
I 1812 kjøpte Peder Pedersen en eiendom under matrikkelnummer 22 av Jacob Olsen for 900 spesidaler. Skylden på denne eiendommen var 1 skinn. Samme år skjøtet Peder Pedersen eiendommen «Vissevaagen» (senere løpenummer 101) over på en svoger, Anders Isachsen, for 100 riksdaler. Det fraskilte bruket fikk en skyld på ½ skinn (se senere).
Peder Pedersen (1786-1851) giftet seg i 1815 med Marthe Sicilia Andersdatter Ouen (1797-1877).
Peder og Marthe Sicilia hadde disse barna:
Peder Røra kom med i det første herredsstyret og formannskapet for Eidanger i 1838. De to første periodene satt han som varaordfører (1838-41). I perioden 1844-47 satt han som herredsstyrerepresentant.
Ved matrikkel-reguleringen som ble foretatt i 1838, fikk Røra matrikkelnummer 40. Peder Pedersens eiendom, løpenummer 100, hadde en samlet skyld på 1 hud og 11½ skinn. Skylden ble samme år revidert til 3 skylddaler, 2 ort og 2 skilling.
I 1844 kjøpte Peder Pedersen Røra en del av gården Lerstang (bruksnummer 6) med en skyld på 2 ort fra Christen Tborsen for 100 spesidaler. Etter Peder Pedersens død i 1851 overtok enken, Marthe Cecilia Andersdatter, hovedbruket.
Sønnen, Peder Pedersen, fikk en del av eiendommen, løpenummer 100 b (senere del av denne eiendommen). Den fraskilte delen fikk en skyld på 1 daler, 3 ort og 13 skilling. I 1859 fikk Peder Pedersen skjøte fra sin mor på den resterende delen av hovedbølet med løsøre for 1000 spesidaler. De to eiendommene, løpenummer 100a og 100b, ble således sammenlagt til ett bruk (denne eiendommen).
Samme år ble løpenummer 100e (senere bruksnummer 7), Dalene, skilt ut fra eiendommen. Brukerne på den fraskilte delen var mølleeierne Jacob Iversen og Johan Isachsen.
Peder Pedersen (1834-1916) giftet seg i 1858 med Sara Kirstine Christiansdatter Leerstang (1834-1919). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Peder Pedersen deltok mye i det offentlige liv. Han var «jaabækianer» og senere ivrig Venstre-mann. Peder Pedersen ble mellom annet valgt til «Aastedskommissær» i tilfelle grensetvister. Han ble i 1864 valgt inn i den første fire mann sterke overligningskommisjonen for kommunen. I årene 1868 til 1891 var han medlem av herredsstyret. Han satt for det meste i formannskapet. I perioden 1886-87 fungerte Peder Pedersen som ordfører. Pedersen drev ellers en del med iseksport. Han hadde dessuten parter i flere seilskuter.
Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at husbondens mor, Marthe Andersdatter, bodde på bruket. Samme sted bodde også enkemann Isak H. Vissevaag (ca. 1791-1871) som var på føderåd, og ei ugift tjenestejente fra Gjerpen med navn Karen Kittilsdatter (født ca. 1840).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på Peder Pedersens åker og dyrkede eng var 72¾ mål. Den naturlige enga ved gården utgjorde 20¼ mål. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¾ tønne hvete, 3/8 tønne vinterrug, ¼ tønne vårrug og 12 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold vinterrug, 6 fold vårrug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården fantes det I hest, 5 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ble regnet å være tilstrekkelig.
Det hørte gran- og eikeskog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av skogen var 25 spesidaler.
Bruket lå ved den rodelagte veien og sjøen. Det var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Forslaget til ny skyldlegning lød på 2 daler, 4 ort og 19 skilling.
I 1867 ble løpenummer 100d (senere bruksnummer 8), Røra, skilt ut. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1 skilling.
Året etter ble det holdt branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegItekt, bordkledd og oljemaIt, 15 alen lang - 9½ alen bred - 6½ alen høy. Inneholdt i nederste etasje 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. øverste etasje inneholdt 1 stue, 2 kamre. I forbindelse med våningsbygningen var oppført en sidebygning av bindingsverk, bord- og tegItekt, 15 alen lang - 3½ alen bred - 51½ alen høy, inneholdt 1 matbod, 1 mindre rom. I bygningen var en 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under våningsbygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 405 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen lang - 9½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 mindre kammer. Bryggerhuset ble taksert til 50 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, 9½ alen lang - 7½ alen bred - 4 alen høy, bord- og tegltekt, inneholdt kornIoft. Stolpeboden ble taksert til 40 spd. Et fehus, tømret, 4-Iaftet, 10½ alen langt - 14 alen bredt - 5½ alen høyt, bord- og tegltekt, innredet til 7 kuer foruten sauefjøs. Fehuset ble taksert til 70 spd. En uthusbygning, tømret, 12-laftet, 21 alen lang - 12 alen bred - 6 alen høy, bord- og tegltekt, inneholdt 4 lader og 1 låve, støtte mot fehusets nordre ende. Uthusbygningen ble taksert til 150 spd. En «skygge», oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 21 alen lang - 3½ alen bred - 4 alen høy, støtte mot uthusbygninegns østre side. «Skyggen» ble taksert til 20 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6½ alen langt - 4½ alen bredt - 4 alen høyt, støtte mot uthusbygningens vestre side. Vognskuret ble taksert til 10 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, innredet for 2 hester, støtte mot uthusbygningens nordre ende. Stallen ble taksert til 30 spd.
Vissevåg, som tidligere var utskilt fra Røra (dette bruket), tilhørte på denne tiden Peder Andersen. I 1873 skjøtet han bruket over på Peder Pedersen for 500 spesidaler. Vissevåg, løpenummer 101, ble dermed sammenlagt med løpenummer 100a og b til en eiendom. (Vissevåg har fått egen omtale, se senere.)
Noen år senere, i 1882, ble løpenummer 100e (senere bruksnummer 9), Solbakken, skilt ut fra hovedbruket. Den fraskilte eiendommen fikk en skyld på 8 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav «Røra med Vissevaaka» bruksnummer 6 under gårdsnummer 39. Den gamle skylden på henholdsvis 3 skylddaler, 1 ort og 5 skilling og 1 ort og 4 skilling ble revidert til en samlet skyld 8,04 mark.
Peder Pedersen fikk på begynnelsen av 1890-tallet en del økonomiske vanskeligheter. I 1896 ble eiendommen delt i to like store bruk. Røra nordre (denne eiendommen) og Røra søndre (bruksnummer 13). Den søndre delen av eiendommen fikk en skyld på 4,02 mark og ble solgt til Kittil Larsen for 13 000 kroner. Året etter ble bruksnummer 14, Noatun, skilt ut med en skyld på 10 øre.
Folketellingen som ble gjennomført i år 1900, viser at Peder og Sara Røra bodde i våningshuset på bruket. I bryggerhuset bodde to tjenestefolk som hjalp til med gårdsarbeidet. Det var Sigurd Tollefsen (født 1832) fra Saude i Telemark og Karl Johansen (født 1878) fra Eidanger.
«Røra nordre og Vissevaaka» hadde i 1905 en skyld på 3,92 mark. I 1907 ble bruksnummer 15. Solvang, skilt ut med en skyld på 7 øre.
Peder Pedersen fortsatte å bruke hovedbruket fram til 1912. Eiendommen ble da solgt på auksjon til Andrea Nicoline Larsen for 5930 kroner. Hun var enke etter Kittil Larsen og eier av bruksnummer 13.
Året etter ble bruksnummer 18, Sand, skilt ut. Denne eiendommen fikk en skyld på 6 øre.
Andrea Nicoline Larsen solgte i 1926 bruket til en svigersønn, Søren Auen, for 11 500 kroner. Sønnen, Peder Larsen, hadde noen år tidligere overtatt farsgården, Røra søndre (bruksnummer 13).
Søren Amundsen Auen (1885-1971) var sønn av Amund Jonsen Auen. I 1910 giftet han seg med Karen Larsen (1887-1967). Hun var datter av Kittil Larsen Røra.
Søren og Karen hadde disse barna:
Søren Auen reiste tidlig til sjøs. Han tok så vel styrmannsskolen som skipperskolen i Porsgrunn, og seilte senere som styrmann og kaptein. I noen år var han kaptein på ruten Skien-Dalen. Han kom så over i Norsk Hydros tjeneste, - først på Notodden og senere på Menstad. Der arbeidet han som formann til han gikk av med pensjon. Gårdsbruket drev han ved siden av sitt arbeid i Norsk Hydro.
I 1931 var skylden på bruksnummer 6 redusert til 2,87 mark som følge av en rekke skylddelinger. Det ble i årene som fulgte skilt ut flere byggetomter. Dette førte til at skylden i 1953 var redusert til 2,50 mark.
Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde da 25 dekar sandjord, mens den produktive skogen var på 200 dekar. På gården var det 1 hest, 2 kyr, 1 gris og 20 høner. Ett av jordene under bruket ble kalt Rørasik og et annet Havnemyra. Gårdens skog lå nord for gården, fra Vissevåg til Røtua. Den bestod av gran, furu og lauvskog. Navn på skogsområder er Holtåsen og Røtuskogen.
Bebyggelsen på gården består av våningshus, uthus, bryggerhus, stolpebod og vedskur. Våningshuset ble bygd i 1870. I første etasje er det 3 stuer, kjøkken og soverom, og i etasjen over er det 3 rom. Uthuset brant ned våren 1926. Det ble bygd opp igjen samme år.
Omkring 1880 ble den første slåmaskinen anskaffet. I 1904 ble vann lagt inn i husene, og i 1915 fikk gården elektrisk kraft. Den første telefonsentralen i Bergsbygda, holdt til på stedet fra 1913 til 1919.
I 1966 skjøtet Søren Auen eiendommen (bruksnummer 6 og 41) over på sønnen, Carsten Auen, for 40 000 kroner. Skylden på hovedbruket var da som følge av ytterligere tomteutskillinger, redusert til 2,32 mark. Husene som tilhører denne eiendommen, står på bruksnummer 41's grunn.
Carsten Auen (født 1913) giftet seg i 1943 med Julie Gustavsen (født 1918) fra Nevlunghavn i Brunlanes.
Carsten og Julie har disse barna:
Carsten Auen arbeidet som verksmester (mekaniker) på BO-bussene i Porsgrunn ved siden av at han drev gården. I 1979 bestod gården av omkring 30 mål innmark som i det alt vesentlige ble brukt til kom og poteter. Skogen var på 380 mål. Den årlige tilveksten i skogen var på omkring 65 m³.
| Utdrag (s. 738-743) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |