Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved folketellingen i 1801 bodde Thor Rasmussen på bruk II sammen med sin familie og deres tjenestefolk, Kirsti Jacobsdatter (født ca.1781) og Gunnil Helgesdatter (født ca. 1789). På bruket bodde det også en losjerende dagarbeider med navn Peder Stenersen (født ca. 1768).
Thor Rasmussen (1748-1818) var sønn av Rasmus Johannesen Sortedal og Aaste Thorsdatter fra Bamble. I 1774 giftet han seg med enke etter andre ekteskap, Anne Hansdatter (1734-1805).
Thor og Anne hadde en sønn:
Christen, født 1779 - død 1849.
Gift 1811 med Ingeborg Hansdatter Leerstang (1790-1848).
Bosatt på Lerstang (denne eiendommen).
Sønnen, Christen Thorsen, hadde i 1798 fått bygselbrev mot å gi fritt opphold til sine foreldre. Moren, Anne Hansdatter, døde i 1805. Skiftet etter henne viser at gjelden oversteg boets verdi.
Christen Thorsen (1779-1849) giftet seg i 1811 med Ingeborg Hansdatter Leerstang (1790-1848).
Christen og Ingeborg hadde disse barna:
I skriv pr. 1. september 1826 fra fogden til «Aggershuus Stiftsdirection», kommer det fram følgende opplysninger vedrørende gården Lerstang i Eidanger:
- Leilendingen Christen Thorsen ønsker auctioneret Tønsberg presteboels del, 2 huder.
- Gårdens underliggende plasser eller brug Ørjevigen, Løvøen, Smedevigen og Holmene er ikke særlig skyldsatte, mon inngår under hele gårdens skyld. Det kan ikke opplyses hvilke av disse bruk hører under presteboeIsgodset og hvilke under kirkegodset. Altså svares summen til kirken og presten. Hvor meget vites ikke.
- Det kan ikke selges noe av skogen, om det fremdeles skal dekke gårdens behov. Siden det er bestemt tidligere, kan kanskje de 3 tylfter årlig ansettes.
Matrikkelen av 1838 forteller at Christen Thorsen var oppsitter på løpenummer 84 under det nye matrikkelnumeret 36 (gammelt matrikkelnummer var 28). Skylden på bruket ble revidert fra 2 huder og 1½ skinn til 4 daler, 1 ort og 8 skilling.
Året etter, i 1839, fikk Christen Thorsen kongelig skjøte på den benefiserte gården som han var bruker av. Kjøpesummen som ble satt til 600 spesidaler, skulle innbetales på vintertinget. Med i overdragelsesvilkårene hørte en årlig jordavgift på 2 tønner, 1 skjeppe og 3 1/3 fjerdingskar bygg til Tønsberg sognekall.
I 1840 solgte Christen Thorsen fra en del av bruket, løpenummer 84b (senere bruksnummer 7), til Peder Pedersen. Den fraskilte delen ble kalt «Nautser» og fikk en skyld på 2 ort og 16 skilling. To år senere ble løpenummer 84e (del av det senere bruksnummer 4) solgt til Gulbrand Thorstensen. Året etter kjøpte samme mann løpenummer 84d (senere bruksnummer 8).
Christen Thorsen utstedte flere festesedler. I 1840 fikk Lars Nilsen festeseddel på jordstykket «Lille-Smedviken» mot en årlig avgift på 3 spesidaler. Ole Andersen Sildevigen fikk i 1842 festeseddel på to holmer, «Smedholmen og Klokkerholmen», mot en årlig avgift på 4 spesidaler.
Året etter fikk snekker Ole Pedersen fra Brevik festeseddel på jordstykket Moen (nå Solgård, bruksnummer 17) ved Ormerfjorden. Avgiften ble satt til 4 spesidaler, 2 ort og 12 skilling. Betalingen skulle skje hver Mikkelsdag (29. september). Festerert hadde rett til gjerdefang, men ikke til brensel eller tømmer til bolig.
Christen Thorsen bestemte seg i 1848 for å dele gården i to bruk, slik at hver av hans to døtre med sine menn kunne få en gård. Anne Marine og hennes mann, Jacob Frantzen, overtok hovedbølet (denne eiendommen), mens den yngste datteren, Karen Kristine, og hennes mann, Mikkel Sørensen, bosatte seg på den fraskilte delen (senere bruksnumer 9).
De to brukene fikk en tilnærmet lik skyld (hovedbølet fikk 1 skilling mer). Kjøpesummen for begge brukenes vedkommende ble satt til 51 spesidaler, 3 ort og 17½ skilling. Føderådskontrakten pålydende 130 spesidaler årlig for levetid, ble tinglyst samme dag som eiendomsoverdragelsen fant sted.
I 1863 solgte Jakob Frantzen sammen med sin svigerinne, Karen Kristine Christensdatter, Smedholmen og Klokkerholmen til Ole Andersen. Dette bruket fikk løpenummer 84g (senere bruksnummer 10) og en skyld på 4 skilling.
Jacob Frantzen var sammen med sin familie bosatt på Bjørkøya (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Familien flyttet senere til Lerstang (denne eiendommen).
Folketellingen av 1865 forteller at den eldste sønnen, Isak C. Jacobsen, bodde på Lerstang sammen med sin kone, svigermor og ei tjenestejente, Hanne Isaksdatter (født ca. 1849).
Isak Constantinius Jacobsen (1836-1915) giftet seg i 1863 med Amborg Marie Olsdatter Rambergrønningen (1821-1909). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at skylden på eiendommen var 1 daler, 3 ort og 19 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 44½ mål. Dessuten fantes det 3¾ mål naturlig eng ved gården.
Den årlige utsædett av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 6 tønner poteter. Avlingen utgjorde 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården fantes det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig.
Eiendommen hadde skog både til husbruk og for salg. Hvert år ble det solgt gran og furu til en nettofortjeneste av 15 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og med lett atkomst til sjøen. Til eiendommen hørte en ubetydelig fiskegrunn.
Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å forhøye skylden på eiendommen til 1 daler, 4 ort og 10 skilling.
I 1871 gikk skjøtet på eiendommen fra Jacob Frantzen til sønnen, Isak Constantinius Jacobsen. Senere samme år ble det avholdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, 22 alen lang - 11 alen bred - 5½ alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen 1 jernkakkelovn av nyere konstruksjon. Under bygningen grunnmur med kjeller, ca. 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 500 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnen 15 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, 10 alen lang - 7½ alen bred - 5 alen høy, bord- og tegltekt, innredet med kornloft og trapp til loftet. Stolpeboden ble taksert til 60 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, 12 alen langt - 8 alen bredt - 4 alen høyt, bord- og tegltekt, inneholdt vognskur og vedskur. Vognskuret ble taksert til 30 spd. Et bryggerhus, oppført av bindingsverk og innkledd med bord, 9½ alen langt - 7 alen bredt - 4 alen høyt, bord- og tegltekt, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhuset ble taksert til 30 spd. En stue, tømret, 4-laftet, 7½ alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy. Stua ble taksert til 40 spd. En ladebygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 22 alen lang - 11½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 store og 2 mindre lader. Ladebygningen ble taksert til 120 spd. En hestestall, tømret, 4-laftet, 7 alen lang - 5½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Hestestallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9½ alen langt - 9 alen bredt - 5½ alen høyt, innredet til 6 kuer. Fehuset ble taksert til 30 spd. Et saue- og grisehus, tømret, 10-laftet, 13½ alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt, bord- og tegltekt, inneholdt sauehus, 2 grisehus og lokum. Saue- og grisehuset ble taksert til 20 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 84a 4 bruksnumer 6. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 skylddaler, 2 ort og 23 skilling 5 til 5,19 mark.
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at ekteparet Isak og Arnborg Jacobsen bodde alene på bruket. Året etter solgte Isak C. Jacobsen to deler av eiendommen, bruksnummer 17, Solgård, og bruksnummer 19, Smedvik. Skylden på hovedbruket ble denned redusert til 4,89 mark.
I 1912 solgte Isak C. Jacobsen bruket med besetning til en brorsønn, Jacob Franke Jacobsen, for 4000 kroner. Med på handelen var også bruksnummer 16, Smedviken, med tilhørende tredjepart i en isforretning.
Jacob Franke Jacobsen (1880-1964) var sønn av Hans Jacob Jacobsen på Strandjordet under Heistad (bruksnummer 8). Han overtok denne eiendommen etter sin far. Familien ble boende på Strandjordet. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Bruket under Lerstang fikk elektrisk kraft 1919. I 1934 ble bruket solgt på auksjon til Andreas J. Jørgensen for 16 000 kroner.
Andreas Julius Jørgensen (1878-1962) var sønn av Jørgen Kristoffersen Haug og Karen Gulbrandsdatter Haug på Ringerike. I 1904 giftet han seg med Julie Marie Holtan (født 1885). Hun var datter av Ole Kristensen Holtan og Marthine Andersen Røe fra Sande i Vestfold.
Andreas og Julie hadde disse barna:
I 1948 fant det sted en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 91, «Solgaard 2», skilt ut med en skyld på 45 øre. Året etter fant det sted nok en skylddeling, slik at den gjenværende skylden på moderbruket da var redusert til 4,39 mark.
Det dyrkede arealet var i 1953 på 75 dekar (sandmold og myrjord). Den produktive skogen dekket 640 dekar. I hagen fantes det 18 frukttrær, - vesentlig kirsebær- og morelltrær.
Jordene til de forskjellige brukene under Lerstang har delvis ligget noe om hverandre. Av gamle navn på jordstykker under bruksnummer 6 kan nevnes: Kåsejordet, Rønningene, Rambergrønningen (Nygård), Trekanten og Lerstangjordet.
På gården var det i 1953 til sammen 1 hest, 7 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 75 høner. Dyrene hadde ikke noen bestemt havnegang, men beitet på kulturbeitet og jordene.
Våningshuset på gården ble bygd på slutten av 1700-tallet. Utbuset ble bygd i 1885. Dessuten finnes det stabbur og vedskjul på bruket. Bygningene ble i 1953 branntaksert til 60 000 kroner.
I 1954 kjøpte en sønn, Einar Jørgensen, denne eiendommen foruten bruksnummer 15, Ørjeviken, og bruksnummer 16, Smedviken, for 35 000 kroner. Med på handelen var løsøre for 5000 kroner.
Einar Jørgensen (senere Holtan) (født 1908) giftet seg med Sigrid Rennesund (død 1974).
Einar og Sigrid har disse barna:
I 1974 skjøtet Einar Jørgensen eller Holtan som han da kalte seg, 1/10 part av eiendommen over på hver av sønnene sine, Svein og Geir, uten vederlag.
| Utdrag (s. 649-653) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |