Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Solgård (Moen)

Gårdsnummer 35, bruksnummer 17

av Per Chr. Nagell Svendsen

Solgård het tidligere «Moen». Det var da en husmannsplass under det senere bruksnummer 6. Moen ble kjøpt til selveie i 1901. Eiendommen ligger på et solrikt sted innerst i Ormerfjorden.

Stedet har vært bebodd i uminnelige tider. Funn av en mengde flintredskaper og flintavfall forteller at det har bodd mennesker der så pass tidlig som i yngre steinalder.

Den første navngitte personen en kjenner fra plassen Moen, het Ole Pedersen og kom fra Brevik. Han fikk husmannsseddel på denne plassen i 1842 for seg og sin kone for deres levetid. Avgiften var 4 spesidaler, 2 ort og 12 skilling, som kunne betales i form av arbeid.

Ole Pedersen livnærte seg mest som snekker. Han bygde hus og ryddet plassen. I husmannsseddelen het det mellom annet at Pedersen fikk eiendomsretten til de husene han opp,førte på plassen. Han hadde rett til fritt gjerdefang, «men ei til brende og buhavn». Ellers skulle han «føre sig saaledes som en LejIending ængster anstaae efter Loven».

Husmannsseddelen som ble utferdiget av Christen Thorsen og underskrevet i oktober 1842, hadde denne ordlyder:

Underskrevne Christen Thorsen Leerstang erkjender Herved at Have til snedker Ole Pedersen i Brevig stædet et Stykke Jord af uopdyrket mark af min Gaard Leerstang i Eidanger Sogn; Hvilket Jordstykke er liggende ved Ormefjorden KaIdet og Jorden Moen og gaaer op, i fra Vandet fra bemeldte Fjord efter indhegningen, hvilket Jordstykke Han for sin og, Kones Levetid maae benytte sig af til Opdyrking paa best Hensigtsvarende Maade i Mod at svare mig eller efterkommende Ejer af Leerstang i aarlig Afgift eller Grundleie 4 spd, 3 ort, 12 sk, skriver Fire spesid., Tre ort, Tolv skilling og samme at ærlegge til hvert aars Mikkelsmess 29de September. Betales ikke Afgiften til bestemt Tid; skal bemeldte Jordstykke tilfalde Leerstang Gaard uden foregaaende Søgsmaal og Dom. Skulde bemeldte snedker Pedersen finde for godt opføre Husebygninger paa Pladsen bekoster Han Selv samme, hvilke bliver Hans og Arvingers Ejendorn imod at de efter begge deres dødlige Afgang bortflytter fra Tomten. Af Gaardens Skov nyder han frie Gerdefang til at Indhægne bemældte Jordstykke; men ikke nyder Brændeved eller Buhavn; og svarer og føre sig saaledes som en LejIending ængster anstaae efter Loven. - Her af 2de Ligelydende Grundsædler opsatte.

Leerstang 6 oktober 1842

Ligelydende vedgaaer jeg og forbinder mig til dets indhold.

Christen T. Leerstang

I 1848 bodde det en annen husmannsfamilie på Moen under Lerstang. Hans Jacobsen var gift med Maren Johanne Larsdatter.
Hans og Maren Johanne hadde disse barna:

1. Aaste Marie, født 1840
2. Anne Margrethe, født 1851
3. Marthe Oline, født 1854

Fraktemann Jens Johnsen og hans kone, Juliane Marie Solgaard, kan også ha bodd på samme stedet.
Jens og Juliane Marie hadde disse barna:

1. Johan Edvard, født 1848
2. Jacob, født 1850
3. Jacobine Marie, født 1852
4. Jacob, født 1855

Senere gikk plassen over til Even Amundsen fra Seljord. Han bosatte seg på plassen i 1885.

Even Amundsen (1829-1867) giftet seg første gang i 1855 med Marthe Olsdatter (1828 -1859). Hun var datter av Amund Sørensen Sandvigen.
Even og Marthe hadde ei datter:
Andrea Olga Martine Elise, født 1859.

Etter at den første kona var død, giftet Even Amundsen seg med Pernille Eliasdatter (1830 -1903) fra Bamble.
Even og Pernille hadde disse barna:

1. Anna Elise, født 1862. Bosatt på Oksøya under Sandøya.
2. Else Marie, født 1864. Gift med Valløy. Emigrerte til USA.
3. Amund, født 1866 - død 1938. Gift første gang 1894 med Jakobine Nilsdatter (1872-1903).
   Gift andre gang med Gunhilde Marie Knudsdatter (1865-1938). Datter av Knud Pedersen på Sandøya. Bosatt på Moen (denne plassen).

Foruten å arbeide på bruket virket Even Amundsen som tømmermann. På Moen hadde de et par kyr og noen sauer. Det ble satt litt poteter og dyrket noe korn. Plassen gikk etter Even Amundsens død over til enken, Pernille Eliasdatter.

Pernille Eliasdatter brukte plassen til om lag 1886. Plassen gikk da over til sønnen, Amund Evensen.

Amund Evensen (1866-1938) giftet seg første gang i 1894 med Jacobine Nilsdatter (1872-1903).
Amund og Jacobine hadde disse barna:

1. Paul Elias, født 1895. Gift med Margit Løken (født 1894). Datter av Jørgen Løken på Sandøya.
2. Gudrun Josephine, født 1898.
3. Nils, født 1903. Gift med Helene. Bosatt på Oksøya, senere på Sandøya.

Etter at den første kona var død, giftet Amund Evensen seg med Gunhilde Marie Knudsdatter (1865-1938) fra Sandøya.
Amund og Gunhilde Marie hadde disse barna:

1. Håkon, født 1905 - død 1945. Død ved kjøreulykke. Gift med Gudrun Solli.
2. Isak, født 1906. Gift 1932 med Signe Marie Røsvik (født 1913). Datter av Amund Røsvik. Bosatt på Solgård (denne eiendommen).

Amund Evensen kjøpte i 1901 det bruket han drev. For å få dette til måtte han ha skylddeling både med bruksnummer 6 og bruksnummer 9. Fra hvert av brukene kjøpte han et område tilsvarende 18 øres skyld til en samlet pris av 1000 kroner. På denne måten ble bruksnummer 17 dannet med en skyld på 36 øre. Navnet ble offisielt bestemt til Solgård.

Husene på bruket ble utvidet og ombygd av Amund Evensen. Uthusene ble bygd 1913-15. Amund Evensen ryddet også ny jord og drev et mønstergyldig bruk. For dette arbeidet fikk han to diplomer for rydding og god drift av bruket og en for god skogskjøtsel. Bruket fikk elektrisk kraft i 1919.

Etter foreldrenes død i 1938, gikk bruket over til den yngste sønnen, Isak Solgaard, for 6000 kroner til medarvingene. Av dette beløpet ble 500 kroner betalt for løsøret.

Isak Solgaard (født 1906) giftet seg i 1932 med Signe Marie Røsvik (født 1913).
Isak og Signe Marie har disse barna:

1. Marit, født 1933 - død 1971.
2. Birgit, født 1935 - død 1975. Gift 1955 med Håkon Svendsen fra Porsgrunn.
3. Kari, født 1937. Gift 1956 med Hans Kåsene fra Gvarv. Ekteskapet oppløst. Bosatt på Solgård.

Isak Solgaard var byggmester ved siden av at han drev gårdsbruket. I perioden 1948-51 satt han som medlem av herredsstyret, - valgt som representant for partiet Venstre. Isak Solgaard har hatt flere offentlige tillitsverv.

I 1948 kjøpte Isak Solgaard 44 mål fra bruksnummer 6 og 9. Dette førte til at bruket i 1953 hadde en skyld på 81 øre. Det dyrkede arealet utgjorde 22 dekar (sandmold), mens den produktive skogen var på 60 dekar og annen utmark 10 dekar. Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Kålabånn, Raudskolten, Åsen, Fjøsekra, Støkke, Sika og Hompeekra (hompete og vond og rydde).

Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 34 000 kroner. Samme året var det 1 best, 3 kyr, 1 gris og 15 høner på bruket.