Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Tråholt var fram til slutten av 1700-tallet en gård. Skylden var på 3 huder. I 1789 ble gården delt i to like store bruk. John Jacobsen og Lars Nielsen fikk auksjonsskjøtet på hver sin halvdel for 531 riksdaler. Jacobsen overtok det senere bruksnummer 28 (denne eiendommen), mens Nielsen tok over og bosatte seg på det senere bruksnummer 25.
John Jacobsen (ca. 1751-1807) var sønn av Jacob Nilsen og Amborg Borgersdatter Viersdalen. Han giftet seg med Gunnild Amundsdatter (ca. 1754-1829). Hun var datter av Amund Olsen Lillegaarden og Margrethe Nilsdatter.
John og Gunnild hadde disse barna:
John Jacobsen døde i 1807. Året etter ble gården skjøtet over på den eldste sønnen, Amund Johnsen, for 1612 riksdaler. Eiendommen hadde da en skyld på 1 hud og 5 skinn.
I forbindelse med eiendomsoverdragelsen ble det satt opp en føderådskontrakt. Her het det at enken, Gunnild Amundsdatter, skulle ha kammer med kakkelovn, adgang kjøkken, mat og brensel, «en pike til opvartning», hest til kirken og annet. Videre skulle hun ha 1 ku og 2 sauer.
Amund Johnsen (født 1782) var gift med Gunnild Hansdatter.
Amund og Gunnild hadde ei datter:
Gunnild Maria, født 1814.
Gift 1841 med husmann Christian Olsen (født ca. 1813) fra Nyhus i Bamble.
Da Amund Johnsen overtok sin del av Tråholt, var gården i dårlig forfatning. Han greide ikke å rette opp skjevhetene. Derfor solgte han i 1810 gården til Nicolai Benjamin Aall.
Etter at Aall hadde overtatt Tråholt, lot han holde en besiktigelsesforretning på bruket:
Det var da i dårlig stand. Jordene var myrlendte og måtte grøftes. Flere diker måtte kastes opp dersom en skulle holde vannet ute. Jordstykket «Hullet» sør for husene var overgrodd av småskog. Den måtte hogges dersom dette jordet skulle kunne bli dyrkbart. Gjerdene omkring gårdsbruket var råtne og i dårlig stand. Jordene lå på to forskjellige kanter av bruket. Det ville ikke være mulig å fø mer enn 1 hest og 3 kuer dersom ikke bruket ble utbedret. Kanskje var det mulig å avle 4 à 5 tønner korn. Jorda var utarmet og vannsyk. Den forrige eieren hadde holdt 1 hest og 4 kuer på bruket, men hadde da måttet kjøpe ekstra får. Han hadde også måttet spe på med mose. Veien, som gikk fra «Lillegårdsjordet», var det ikke mulig å kjøre på med kjerre eller vogn. Veien gikk over heier, dype hull og svære steiner. Uthusene på bruket var oppført av tømmer. Det fantes stall til 2 hester og fjøs til 5 kuer. På bruket var det videre 2 lader og 1 låve, tekt med spontak. Våningshuset inneholdt stue, kammer, kjøkken, forstue og loft. Dette huset var brukbart og beboelig, i motsetning til uthusene. I bryggerhusbygningen var veggene råtne. Ildhuset og «sommerhuset» var falleferdige. Et nytt «sommer-fehus» måtte bygges. Alt i alt ville reparasjon av husene og utbedring av jordene koste om lag 3110 riksdaler.
Nicolai Benjamin Aall fant det ikke økonomisk forsvarlig å beholde gården med alle de forbedringer og utlegg som måtte til. Han solgte derfor eiendommen i 1811 til Torjus Christensen for 1400 riksdaler.
Torjus Christensen (ca. 1765-1843) kom fra Søndre Lunde i Bjørkedalen. Han var gift med Gunnild Gundersdatter (ca. 1759-1820).
Torjus og Gunnild hadde disse barna:
Omkring 1820 begynte Torjus Christensen å selge deler av eiendommen for å klare sine økonomiske forpliktelser. I 1820 solgte han 5 skinn av Tråholt til Jacob Nielsen Grønsholt for 400 spesidaler (senere del av bruksnummer 1 under Grønsholt). Kjøperen måtte svare sin andel av opphold for enken, Gunnild Amundsdatter, til Brevik kirke (37 spesidaler, 3 ort og 10 skilling). I skjøtet het det mellom annet at han «skal dog ikke være bebyrdet med hendes husvære eller opvartning».
Samme år skjøtet Torjus Christensen 4½ skinn av gården over på Lars Nielsen Traaholt for 300 spesidaler (senere bruksnummer 25). Han skulle dessuten svare sin del av opphold for enken til Brevik kirke (29 spesidaler, 2 ort og 2 skilling).
I 1823 gikk auksjonsskjøtet på Torjus Christensens andel i Tråholt til en sønn, Christen Torjussen, for 254 spesidaler. Samme år skjøtet Torjussen et skogstykke, løpenummer 9g (senere del av denne eiendommen), med en skyld på ¾ skinn til Torjus Sørensen Kjølsrød for 40 spesidaler. Året etter solgte han 6 skinn i Tråholt, løpenummer 9f (senere del av denne eiendommen), med tilliggende mark, skog, våningshus og uthus til Jacob Halvorsen Døvig for 400 spesidaler.
Christen Torjussen satt dermed som eier av et skogstykke med en skyld på 3/4 skinn, løpenummer 9h (senere del av denne eiendommen). Han solgte senere denne skogen også og flyttet til et bruk som han kjøpte av sin svigerfar, Lars Nielsen (senere bruksnummer 26). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Jacob Halvorsen Døvig satt som eier av hovedbruket med tilhørende hus fra 1824. I 1832 fikk han auksjonsskjøtet på et skogstykke, løpenummer 9g, for 50 spesidaler. Hovedbruket solgte han i 1837 til Søren Stoesen for 800 spesidaler. Skogen solgte han året etter sammen med løpenummer 8d, 9d til Anders Wetlesen for 525 spesidaler.
Matrikkelen av 1838 gir oss disse opplysningene vedrørende de delene som senere kom til å utgjøre bruksnummer 28. Løpenummer 8d, 9d tilhørte Anders Wetlesen og hadde en gammel skyld på 3 skinn. Den nye skylden ble satt til 3 ort og 9 skilling. Løpenummer 9f med Søren Stoesen som eier, hadde en gammel skyld på 6 skinn og fikk en ny skyld på 1 daler, 1 ort og 1 skilling. Skogstykkene, løpenummer 9g og 9h, tilhørende Anders Wetlesen og Amund Pedersen hadde hvert en skyld på ¾ skinn. Den nye skylden ble satt til 18 skilling på hvert skogstykke.
Anders Wetlesen (født 1820) satt da som eier av en stor del av det gamle Østre Tråholt. Selv bodde han på farsgården, Slevolden, og drev bruket under Tråholt derfra.
I 1845 solgte Anders Wetlesen sin del av Tråholt til en svoger, Søren Stoesen, for 450 spesidaler. Selv kjøpte Anders Wetlesen gården Kvelde i Hedrum og flyttet dit.
Søren Stoesen (1806-1875) var sønn av Stoe Sørensen Qvæstad. Han giftet seg i 1837 med Elen Margrethe Wetlesdatter (1815-1888). Hun var datter av Wetle Nielsen Slevolden.
Søren og Elen Margrethe hadde disse barna:
Søren Stoesen var i mange år postkjører på Slevolden. I 1864 solgte han Tråholt til en svoger, Nils Wetlesen, for 2300 spesidaler. Samme år kjøpte han Stulen av Abraham Eliassen for 2000 spesidaler og flyttet dit sammen med familien sin.
Nils Wetlesen (1817-1895) satt da med tre gårder: Slevolden, Mule og Tråholt. Familien bodde på Slevolden og drev brukene derifra. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Tråholt var således ubebodd under folketellingen i 1865.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket under Tråholt var på 43 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, ¼ tønne rug og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage, men den lå 3/8 mil fra gården.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 38 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 daler, 2 ort og 11 skilling.
Det fortelles at den ene sønnen, Abraham Nilsen, hadde tenkt seg over til Amerika. Da dette kom faren for øret, ba han ham om å bli. Han kunne velge seg en gård og slå seg ned der. Abraham Nilsen likte seg best på Tråholt. I 1878 fikk han skjøtet på gården fra sin far for 8000 kroner.
Abraham Nilsen (1851-1932) giftet seg i 1882 med Josefine Hanna Mathilde Torstensdatter (1854-1915) fra Sandøya.
Abraham og Josefine Hanna Mathilde hadde en sønn:
Nils, født 1882 - død 1939. Gift 1906 med Cornelia Albertha Raaum (født 1882 i Skien). Datter av Cornelius Raaum og Albertha Dorthea Blom på Strandjordet.
Bosatt på Tråholt (denne eiendommen).
Da Abraham Nilsen overtok gården, hadde det ikke vært brukelige hus der på over 40 år. Han gikk da i gang og bygde opp hele gårdskomplekset fra grunnen av. Bare et mindre hus ble flyttet dit fra tidligere gårdsanlegg lenger nord i terrenget.
Abraham Nilsen Traaholt var en usedvanlig allsidig og dyktig mann. Han drev som bonde og hagedyrker ved siden av at han engasjerte seg sterkt i samfunnsspørsmål. Abraham Traaholt satt i herredsstyret i til sammen 13 perioder i tidsrommet 1884-1925. Han var med i formannskapet i 6 perioder ved siden av at han fungerte som varaordfører i 2 perioder. Ellers satt han i skolestyret og fattigstyret foruten at han deltok i flere jord- og hagebruksorganisasjoner.
Men det var allikevel som fruktdyrker at Abraham Nilsen gjorde seg mest bemerket. Han mottok en rekke sølv- og gullmedaljer, diplomer og ærespriser fra fruktutstillinger i inn- og utland.
Et brev som Abraham Nilsen Traaholt skrev til amtsgartner Aamot, viser noe av arbeidet han nedla for å fremme fruktdyrkingen: «Det var saavidt jeg husker i 1873 første gang jeg fra Landbruksskolen paa Aas begynte at indkjøbe Frukttrær. Disse var den gang taalelig bra Trær, og jeg plantede dette Aar 14 stykker. Aaret efter blev ingen Trær indkjøbt, men udpaa Sommeren, i Juni Maaned blev 10 Trær en Nat bortstjaalet. Tyvene havde taget Trærne op med Roden, men jeg tror neppe disse har havt Glæde av Tyvekosterne. Næste dag til at kjøbe Trær igjen, og atter Aaret derefter baade for mig selv og mine Foreldre og min Broder, kjøbte for flere enda et par Aar fra Aas.» Senere kjøpte Abraham Traaholt trær fra en dansk planteskole. Om sitt syn på hvordan frukten burde dyrkes, skrev han: «Der har vært skrevet saa meget om at Trærne maa være aklimatisert, men jeg tror det er Folks egen Skyld, naar de mislykkes, da man omtrent er likeglad med hvilken Jordbund man planter Trærne paa, ligesom man mener at Trærne skal skjøtte sig selv efter plantningen. Det var i flere Aar jeg indkjøbte Trær for Folk her i Eidanger og tildels plantede og beskar disse, men paa den Betingelse at Trærne skulde holdes rene for Ugræs og gjødsles til efter hvert Aar, men naar man kommer nogle Aar efter kan man ikke undres paa at Trærne ikke vil vokse, da disse har maattet skjøtte sig selv uden baade Pass og Gjødsling. Jeg kjøpte til en Mand her i Eidanger 12 à 15 Trær, og hvor piantede han disse, - - - jo i Køhavnen, da han ikke vilde tage bort noget af Jordet dertil. Da jeg tilslut vilde ha greie paa hvor Trærne var plantet, maatte han sige mig dette, og ved nærmere Eftersyn viste det sig at de fleste Trær var opspist og nedbrukket. Det er trøstesløst at se saadan Behandling av Frukttrær som man mange Steder faar se, og jeg har sagt til enhver som vil plante, at hvis man ikke vil være omhyggelig, værne, stelle og gjødsle sine Frukttrær, saa fraraader jeg ogsaa at plante.
Man spørger om hvor mange Frukttrær jeg har indkjøbt for Fremmede, ja det er ikke saa godt at sige, da jeg ingen Regning har holdt derover, maaske det kan være en ca. 1000 Stykker -- - - - - - Min Moder var en af de ivrigste Blomster-elskere i Eidanger, og der var ubestridt dengang i mit Ungdomshjem paa Slevolden, Eidangers vakreste Blomsterhave. Da jeg skulde overtage en af min Faders Eiendomme (Traaholt) der havde vært drevet til Underbrug - - var der hverken Have eller Huse. Et lidet Digt i Gartner Thøgersens Havebok var maaske det Bestemmende for mig, det lyder saaledes:
«Mit Hus just vilde være smukt,
om det var lagt midt i en Have
hvor der var Blomster, Grønt og Frugt
hvor jeg hver Fristund kunde grave.
Noget vakrere man ei kan se
end dyrket Jord i vore Dale
hvor Røgten lyser af hvert Tre
og Blomst og Straa om Flid
kan tale.»
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 8d, 9d, f, g, h bruksnummer 28 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 2 daler og 22 skilling til 6,95 mark.
Den 26. juli 1896 var det en stor brann i Tråholt- og Slevoldenskogen. Da brant omkring 15 mål av Abraham Traaholts skog.
Folketellingen fra år 1900 viser at Abraham og Josefine Hanna Mathilde Traaholt bodde i hovedbygningen på gården. Til å hjelpe seg i huset hadde de ei tjenestejente med navn Helga Nilsdatter (født 1882 i Slemdal). I drengestuebygningen bodde Kristian Paulsen (født 1872) fra Porsgrunn.
Etter Abraham Traaholts død i 1932 fikk sønnen, Nils Traaholt, lensmannsattest for at han var avdødes eneste arving. Denne attesten ble datert 3. august og tinglyst 1. februar 1933.
Nils Traaholt (1882-1939) giftet seg i 1906 med Cornelia Albertha Raaum (født 1882) fra Strandjordet.
Nils og Cornelia Albertha hadde disse barna:
Nils Traaholt utdannet seg til elektroingeniør i Tyskland og USA. I 1912 ble han tilsatt som utbyggingsleder for ledningsnettet ved Skiensfjordens kommunale kraftselskap. Senere ble han driftsbestyrer og administrerende direktør for dette selskapet. Nils Traaholt var en dristig og drivende mann. Det var han som tok initiativet til samkjøring av kraftverk på landsbasis. Han fikk for øvrig stiftet «Elektrisitetsverkenes forening» hvor han fungerte som formann i 18 år.
På grunn av sine mange gjøremål fikk Nils Traaholt liten tid til å drive farsgården. Han forsøkte ved hjelp av dyktige gårdsbestyrere å holde gården ved like.
I 1934 ble det holdt en skylddeling på bruket. Bruksnummer 66, Eidanger vannverk, ble da fraskilt med en skyld på 20 øre.
Da Nils Traaholt døde i 1939, gikk gården over til enken, Cornelia Traaholt. Hun fortsatte å drive bruket med gårdsbestyrere fram til 1947. Da skjøtet hun denne eiendommen og bruksnummer 62 over på sin svigersønn, Arthur Jørgensen, og datter, Elna, for 50 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 10 000 kroner.
Arthur Olav Johannes Jørgensen (1904-1979) giftet seg i 1943 med Elna Blom Traaholt (født 1908).
Arthur og Elna har ei datter:
Brit, født 1947
Gift med Jon Evert Christensen (født 1947) fra Skien.
Bosatt på Tråholt (denne eiendommen), senere i Skien.
Arthur og Elna Jørgensen er bosatt på Bjørntvedt. Gården ble derfor drevet som tidligere, ved hjelp av gårdsbestyrer. Eiendommen var på begynnelsen av 1950-tallet på 950 dekar skog og 45 dekar jord.
Gården brant 10. desember 1952 ned til grunnen. To år senere ble husene gjenoppbygget. - I 1974 ble bruket overdratt til datteren, Brit Traaholt Christensen, som hennes særeie.
Brit Traaholt (født 1947) er gift med Jon Evert Christensen (født 1947).
Jon Evert og Brit har disse barna:
Familien Christensen bosatte seg i 1975 på Tråholt, men flyttet i 1979 til Skien. Brit Traaholt Christensen arbeider som ergoterapeut, mens Jon Evert Christensen arbeider som juridisk konsulent hos Fylkesmannen i Telemark.
Skogen drives i egen regi. Den ble under tørkesomrene 1975 og 1976 sterkt angrepet av barkbiller. I årene som fulgte, ble det derfor stor avvirkning av skogen.
Innmarka er under forpaktning. Forpakteren, Bjørn Torjussen, bor sammen med sin familie på bruket.
Bjørn Torjussen (født 1940) er sønn av Ivar Torjussen og Irene Beate Olsson i Porsgrunn. Han giftet seg i 1963 med Susanne (Vesla) Eilefsen (født 1943) fra Lunde i Telemark. Hun er datter av Eilef Eilefsen og Gunhild Dorholt.
Bjørn og Susanne har disse barna:
| Utrag (s. 72-77) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |