Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ved en skylddeling som fant sted i 1826, ble det senere løpenummer 80b (denne eiendommen) fraskilt hovedbruket med en skyld på 6 skinn. Skjøte på det fraskilte bruket gikk fra Karen Johannesen i Brevik til Halvor Tronsen.
Halvor Tronsen (1788-1853) var sønn av Tron Larsen Gunnem og Guroe Halvorsdatter Prestholt. Han giftet seg i 1816 med Torbiør Torstensdatter (1795-1868). Hun var datter av Torsten Hansen Holte og Bergit Halvorsdatter. Begge ektefellene kom fra Nes i Sauherad.
Halvor og Torbiør hadde disse barna:
Halvor Tronsen overtok det gamle våningshuset og uthuset på hovedbølet. Disse husene stod på hans del av det gamle bruket. Den eldste sønnen, Tron Halvorsen, overtok andre etasje. Denne delen ble satt opp på en plass under Sandøya. (Se «Husmenn og festere.»)
I panteregisteret fra 1928 kan vi se at det dette året ble tinglyst en festeseddel fra Halvor Tronsen til Ole Jacobsen Berg i Solvik. Festeseddelen gav Ole Jacobsen rett til å fiske på alle grunner som tilhørte Halvor Tronsens eiendom.
Året etter skjøtet Halvor Tronsen bruket over på Ole Jacobsen Berg. Eiendommen hadde en skyld på 6 skinn, og overdragelsen ble betalt med 500 spesidaler. Ole Jacobsen Berg satt med eiendommen i nesten to år. (Slektsoversikten er tatt med under Berg, bruksnummer 2.) I 1831 solgte han den til John Olsen Romnæs for 800 spesidaler.
Etter å ha sittet med eiendommen i vel to år, solgte John Olsen bruket til Jon Jacobsen fra Heistad. Han betalte 700 spesidaler for eiendommen.
Jon Jacobsen (1786-1848) var sønn av Jacob Halvorsen Oxum. Han giftet seg i 1838 med Marthe Mathea Sørensdatter (1814-1888). Hun var datter av Søren Hansen fra Grobstok i Bamble (senere bosatt på Heistad).
Jon og Marthe Mathea hadde disse barna:
Jon Jacobsen eide en del av Oksum (løpenummer 106a). Denne delen solgte han i 1833 til Ingebret Knudsen fra Røra for en sum av 300 spesidaler. Samme år kjøpte han eiendommen på Sandøya.
Han kjøpte også en del av Heistad (senere bruksnummer 1 og 2). Ved Trosvik drev han stort laksefiske. Han leide også laksegrunn på vestsiden av Sandøya. Jon Jacobsen var en drivende kar, og han arbeidet seg opp til å bli en velstående mann.
Matrikkelen av 1838 viser at Jon Jacobsen satt som oppsitter på løpenummer 80b. Skylden på bruket ble revidert fra 6 skinn til 1 skylddaler og 2 ort.
Jon Jacobsen bygde nytt våningshus på gården i 1838. Bryggerhuset var allerede da gammelt. En regner med at det ble bygd omkring 1770.
Noen år etter at mannen døde, giftet enken, Marthe Mathea, seg på nytt. I 1853 inngikk hun ekteskap med malermester Torsten Halvorsen (født 1820) som bodde i Brevik. Han var sønn av en tidligere eier av bruket, Halvor Tronsen.
Torsten og Marthe Mathea hadde ei datter:
Josephine Hanna Mathilde, født 1854 - død 1915.
Gift 1882 med Abraham Nilsen (1851-1932). Sønn av Nils Wetlesen Slevolden.
Bosatt på Tråholt under Bjørkevold (bruksnummer 28).
I 1865 bodde husbondens svigerfar, Søren Hansen (født ca. 1785 i Bamble) på bruket. Han var 81 år gammel og enkemann. Ellers bodde det to tjenestefolk på stedet, Gunnild Amundsdatter (født ca. 1845) og Kitil Jensen (født ca. 1805 i Sandsvær). Den sistnevnte var enkemann. På bruket bodde det også en malersvenn. Han het Johannes Hansen (født ca. 1848) og kom fra Heddal. Malersvennen hjalp husbonden som foruten å være gårdbruker, arbeidet en del som maler.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Torsten Halvorsens bruk var på 39½ mål åker og dyrket eng. Det naturlige englandet ved gården utgjorde 30¾ mål. Til gården lå det ingen utslått.
Den årlige utsæden var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, 1/8 tønne rug og 12 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig stor.
Eiendommen hadde både gran- og furuskog til eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten utgjorde omtrent 3 spesidaler.
Bruket ble omtalt som lettbrukt og godt dyrket. Med i beregningsgrunnlaget for forslag til ny skyldlegning, var en fiskegrunne som hørte med til eiendommen. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på bruket til 1 daler, 2 ort og 13 skilling.
Branntakst over husene på gården ble avholdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 445 spd., grunnmuren 25 spd., jernkakkelovnen 15 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 11 alen lang - 9½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 kammer med bod. I bygningen var en 3-etasjes jernkakkelovn. På vestre side av bryggerhusbygningen en bod, oppført av bindingsverk, 11 alen lang - 4 alen bred - 3 alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd, oljemalt. På nordre side av bryggerhusbygningen var et vognskjul, oppført av bindingsverk, 6½ alen langt - 9½ alen bredt - 4 alen høyt, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt. Bryggerhusbygningen med tilstøtende bod og vognskjul ble taksert til 120 spd., jernkakkelovnen 10 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, inneholdt 2 lader og 1 låve, 24 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy. Uthusbygningen ble taksert til 100 spd. En «skygge», oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy. «Skyggen» støtte til uthusbygningens vestre side, men ble taksert for seg selv, - til 5 spd. En annen «skygge», oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 24 alen lang - 3½ alen bred - 3 alen høy. Denne «skyggen» støtte til uthusbygningens østre side, men ble likeledes taksert for seg selv, - til 15 spd. En stall, tømret, 4-laftet, 8 alen lang - 10 alen bred - 3½ alen høy, bord- og tegltekt, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 11 alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt, bord- og tegltekt, innredet til 5 kuer. Fehuset ble taksert til 50 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 80b bruksnummer 2 under gårdsnummer 33, «Sandøen». Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler og 2 ort til 4,19 mark.
I skiftet etter Marthe Mathea Sørensdatter som døde i 1888, gikk bruket to år senere over til sønnen, Halvor Jonsen, og dattersønnen, Johan Karenius Abrahamsen. Senere samme år ble bruksnummer 12 skilt ut fra eiendommen med en skyld på 3 øre. Den utskilte eiendommen fikk navnet Roligheten. (Se «Husmenn og festere».)
Halvor Jonsen (1842-1903) giftet seg i 1867 med Britha Christina Byström (1843-1901).
Halvor og Britha Christina hadde en sønn:
Elias, født 1872 - død 1872
Halvor Jonsen var sjømann og seilte flere turer som styrmann. Han gikk senere i land og tok blant annet et lærerkurs på den såkalte «Klyveskolen». Senere vikarierte han som lærer. Halvor Jonsen bygde eget hus i 1894 og åpnet en landhandel der 3. november samme år.
Ved folketellingen i 1900 bodde ekteparet Jonsen på et leid stykke under bruksnummer 2. De var med i Plymouthbevegelsen. Det foregikk omkring århundreskiftet en energisk virksomhet av den såkalte «frie misjon» på øyene. På Sandøya lot omkring århundreskiftet et halvt snes mennesker seg døpe på ny, - på Bjørkøya 3 og på Risøya også 3 stykker.
Ved Halvor Jonsen og hustru Britha Christinas død ble det opprettet et legat. Der het det at rentene skulle utdeles til trengende på Sandøya.
Søren Mikkelsen Leerstang og hans kone, Marie Anne, overtok i 1903 huset og landhandleriet etter Halvor Jonsen. Senere overtok Søren Mikkelsen også posten på Sandøya. Familien hadde tidligere bodd på Lerstang (bruksnummer 9). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Huset på Sandøya ble senere overtatt av en sønn, Tomas Sørensen Leerstang. (Slektsoversikten er tatt med under Lerstang. Se «Husmenn og festere».) En datter og svigersønn, Kristine og Johan Henriksen, overtok senere huset.
I 1896 hadde Halvor Jonsen solgt sin del av eiendommen til sin medeier Johan Karenius Abrahamsen for 7000 kroner. Han satt dermed som eneeier av bruket.
Johan Karenius Abrahamsen (1866-1945) var sønn av Abraham Olsen Ramberg og Elise Jonsdatter på Sandøya. Han giftet seg i 1891 med Karen Andrea Sørensdatter (1874-1920). Hun var datter av Søren Mikkelsen Leerstang og Marie Anne Jonsdatter. De to ektefellene var således søskenbarn.
Johan Karenius og Karen Andrea hadde disse barna:
Slåmaskin ble anskaffet på slutten av 1800-tallet. Bruket fikk rensemaskin omkring år 1900 og separator i 1905. Vann ble lagt inn i husene i 1908. I 1921 ble elektrisk kraft ført fram til bruket.
Det ble i 1910 holdt en skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 16, Gonvik, fraskilt med en skyld på 10 øre, Ti år senere ble bruksnummer 27, Sand, fraskilt med en skyld på 3 øre.
I 1921 overdrog Johan Abrahamsen bruket til en sønn, Søren Mikael Abrahamsen, for 37 000 kroner. Med i overdragelsessummen hørte besetning m.m. som ble verdsatt til 7000 kroner.
Søren Mikael Abrahamsen (1895-1979) giftet seg i 1920 med Margit Andersen (1899-1981) fra Sandøya. Giftemålet skjedde samme dag som Søren Mikael overtok farsgården.
Søren Mikael og Margit hadde disse barna:
Søren Mikael Abrahamsen var en dyktig og fremsynt bonde. I yngre år var han aktiv kommunemann, - idet han satt som medlem av så vel herredsstyret (1948-51) som skolestyret. Han var også engasjert i ligningsvesenet og påtok seg forskjellige kommunale verv.
På 1930-40-tallet ble det skilt ut en hel rekke hus- og hyttetomter. Dette førte til at skylden på bruket ved slutten av 1946 var redusert til 3,71 mark.
Selve bruket var i 1953 på 60 dekar dyrket jord (sandjord), 250 dekar produktiv skog og 50 dekar annen utmark. Med til gårdens «herligheter» hørte sandtak og laksefiske. På gården fantes det dette året 2 hester, 6 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 3 griser og 20 høner.
Dyrenes havnegang var skogen. Den lå i nordre del av øya. Der var det mest furu og gran. Det ble fra skogen drevet ut omkring 30 m³ tømmer hvert år.
Navn på deler av skogen er: Kuleåsen, Smieåsen, Moen og Rolighetsåsen. Av navn på gardens åkrer og jorder kan nevnes: Dukane, Tufta, Vestjorda, øvre Myra, Svenskemyra og Nordjordet.
Husene på gården lå tidligere omkring 100 meter lenger nord. Dette jordet kalles i dag for Tufta. Mellom 50 og 60 meter fra husene står det ei svært gammel eik. Den er hul inni og rommer en voksen mann.
I 1965 gikk skjøte på eiendommen fra Søren Mikael Abrahamsen over til sønnen, Eivind Abrahamsen, for 60 000 kroner. Med på handelen var løsøre for 24 719 kroner og føderåd for selgeren og hans kone.
Eivind Abrahamsen (født 1930) giftet seg i 1955 med Lillian Marie Grønvold (født 1932) fra Holmestrand.
Eivind og Lillian Marie har disse barna:
Eivind Abrahamsen tok agronomeksamen i 1951 og arbeidet en tid som fjøskontrollør. Han har hatt en rekke tillitsverv innen forskjellige bondeorganisasjoner, ved siden av at han har vært engasjert innen Senterpartiet. Eivind Abrahamsen har sittet i Porsgrunn bystyre i flere perioder. Dessuten har han fungert som brannmester i «Øyane brannvern».
Driften av gården dreier seg nå hovedsakelig om grønnsakdyrking. Denne produksjonen foregår dels i veksthus og dels på friland. Ved siden av grønnsaker blir det holdt omkring 40 sauer på gården.
Skylden på bruket var på begynnelsen av 1960-tallet redusert til 3,50 mark. Det er også senere holdt en del skylddelinger på bruket.
Utdrag (s. 580-585) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |