Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Alt i 1661 ble det nevnt at det bodde to husmenn eller strandsittere på Lerstang. Det vites ikke med sikkerhet hvor de bodde på gårdens grunn.
På begynnelsen av 1700-tallet ble Ørjeviken ryddet. Dette var opprinnelig en husmannsplass. Plassene Valås-plassen, Seivall, Ulesund, Lille Smedviken (senere bruksnummer 16) og Moen (senere Solgård, bruksnummer 17) ble alle ryddet på første halvdel av 1800-tallet. På slutten av samme århundre ble plassene nedlagt og omgjort til festetomter eller solgt til selveie.
Gunder Andersen (1826-1910) var sønn av Anders Gundersen Bjønnes. Han giftet seg første gang i 1854 med Oline Olsdatter (1827-1859).
Kjente barn:
Etter at den første kona var død i barselseng, giftet Gunder Andersen seg i 1865 med Berthe Marie Andersdatter (1825-1878). Hun var datter av Anders Pedersen Hasler. Da også den andre kona døde, giftet Gunder Andersen seg i 1879 med Oline Jacobsdatter. Det kjennes ikke til noen barn fra disse ekteskapene.
Gunder Andersen festet plassen i 1857 for seg og sin kone i deres levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler og 6 arbeidsdager. Andersen arbeidet helst som bjelkehogger. Han hadde ingen husdyr og satte hverken poteter eller korn. Plassen gikk senere over til Nirid Olsen.
Nirid Olsen (1833-1894) kom fra Bø. Han var gift med Anne Torkildsdatter (1833-1872) fra Sauherad.
Kjente barn:
Etter at den første kona var død, giftet Nirid Olsen seg i 1874 med Inger Marie Nielsdatter.
Kjente barn:
Plassen gikk senere over til Thomas Sørensen.
Thomas Sørensen (1872-1970) var sønn av Søren Mikkelsen Leerstang. Han giftet seg første gang i 1893 med Ludvikke Severa Andersdatter (1873-1917) fra Kragerø. Hun var datter av Anders Sørensen.
Kjente barn:
Den første kona, Ludvikke Severa Sørensen, døde i 1917. Thomas Sørensen giftet seg annen gang i 1922 med Hulda Amundsen (født 1883). Hun var datter av fisker Johan Amundsen på Sandøya.
Thomas Sørensen festet plassen i 1895 for 50 år, med adgang til å fornye avtalen for ytterligere 50 år. Avgiften var 6 arbeidsdager i året. Senere ble avgiften omgjort til vanlig leie, og husmannspliktene falt dermed bort.
Med i leieavtalen het det at Thomas Sørensen skulle holde forsvarlig gjerde rundt plassen. Eieren av jorda forbeholdt seg fri veirett over plassen til sine egne jorder. Husene på plassen var leierens eiendom. En tid virket Thomas Sørensen som veivokter i Bergsbygda. I 1916 flyttet han til Sandøya hvor han overtok den eiendommen som hans foreldre hadde hatt.
Erling Traaholt skriver i boka «Leerstangslekten. Søren Mikkelsens familie», følgende om Thomas Sørensen (side 18):
«Thomas virket først med isarbeide. Han hadde part i isdam på Håøya. Han drev også med oppkjøp og salg av makrell. Rodde fra Bergsbygda til Langesund for å kjøpe fisk, rodde så til Porsgrunn for salg og hjem til Bergsbygda om kvelden. Det var ikke liten rotur pr. dag! Thomas var i mange år veivokter, kom så til Dalen hvor han først var ved kalkovnen, og senere med blant de første som arbeidet ved anlegget ved Dalen Portland Sementfabrikk. Han var formann en tid under anlegget. Han virket ved Dalen i 23 år og gikk så av med pensjon. Ved sitt 20 års jubileum ble han tildelt gullklokkekjede med plate og inskripsjoner. Han har vært medlem av Eidanger herredstyre og styret i Eidanger sparebank. Ellers har han utenom sitt arbeide vært opptatt av sine religiøse interesser.»
Knut Bjørnsen (1842-1928) kom fra Seljord. Han var gift med Turine Amundsdatter (1842-1912) fra Gjerpen.
Kjente barn:
Knut Bjørnsen hadde ingen husmannsplikter, men betalte vanlig festeavgift. Han drev mye som isarbeider. Ved folketellingen i år 1900 bodde hele familien på Seivall. En av sønnene, Jacob Knutsen, var gift og bodde på bruket sammen med sin kone, Amalie Abrahamsdatter, og deres datter, Tora Jacobsdatter (født 1900). I 1904 ble «Seivald» skilt ut fra Solheim (bruksnummer 5) og gitt bruksnummer 21.
Ole Gulliksen (1815-1896) kom fra Siljan. Han giftet seg i 1843 med Anne Olsdatter (1823-1885). Hun var datter av Ole Adolphsen Rambergrødningen.
Kjente barn:
Under folketellingen i 1865 bodde en losjerende sjømann, Christen Christensen (født ca. 1838), på plassen. Han var sønn av Christen Christophersen Ørjeviken. Ole Gulliksen bodde tidligere på Rambergrønningen som innerst. Han arbeidet mye som tømmermann. Familien eide ei ku og holdt noen sauer. Det ble sådd litt kom og satt noe poteter. Husmannsforholdet på plassen opphørte ved Ole Gulliksens død.
Ole Andersen (1825-1907) kom fra Sannidal. Han giftet seg i 1850 i Sannidal med Elise Andrea Andersdatter (1826-1876). Hun var datter av Anders Nilsen på Stamland.
Kjente barn:
Ole Andersen giftet seg andre gang i 1878 i Sannidal med Ingeborg Marie Eriksdatter (1844-1926).
Kjente barn:
Ole Andersen hadde i sin ungdom fart en del til sjøs. I 1853 kom han til sagbruket Røtua under Røra. Der var han en tid sagmester. Da dette sagbruket stanset, tok Ole Andersen arbeid som skipstømmermann i Brevik. Der ble han kjent med N. W. Coch som benyttet ham som formann på sagbruket og isanlegget på Nautser. På tomta som han festet, hadde Ole Andersen et par kyr, samtidig som han satte litt poteter og sådde noe korn.
Alt omkring 1850 hadde Ole Andersen gjennomgått en religiøs vekkelse. I. C. Ramberg skriver om dette i «Boken om Eidanger» (side 382): «Han hadde erfart syndens rædsler paa en saa haarreisende maate, at han syntes at se Helvedes avgrund paa vidt gap for at sluke ham hvert øieblik, og hans mægtige fantasi drev ham til fortvilelsens rand.»
Ole Andersen sluttet seg til den religiøse lekmannsbevegelsen og ble en av de aller fremste lekpredikantene som noen gang har opptrådt i Eidanger. I begynnelsen var han sterkt kritisk innstilt overfor statskirken, men da religiøst sett mer ytterliggående folk etter hvert begynte å opptre, fikk Ole Andersen et mer ortodokst kristendomssyn, og i senere år hadde han et svært godt forhold til prestene i bygda.
Anders Nilsen Sagbakken (1818-1895) var gift med Aslaug Thorkildsdatter (1817-1890) fra Sauherad.
Kjente barn:
Anders Nilsen var fast arbeider på Cochs sagbruk og isanlegg. På tomta som han festet, hadde han ei ku ved siden av at han satte litt poteter.
Thorsten Thorkildsen (1836-1924) var svoger av Anders Nilsen (se festetomt 2) og Nirid Olsen Seivall. Han var gift med Gunhild Evensdatter (født 1833). Begge ektefellene kom fra Sauherad.
Kjente barn:
Thorsten Thorkildsen drev med forskjellig arbeid. Han flyttet senere til Ulsbru under Langangen og Myrgård under Halvarp hvor han bygde seg hus.
Nils Nilsen (født ca. 1823) var gift med Caroline Eriksdatter (født ca. 1833). Begge ektefellene kom fra Sverige.
Nils Nilsen var fast arbeider på Cochs sagbruk og isanlegg.
I samme hus losjerte i 1865 to arbeidere hos Coch. Det var Børre Nielsen (født ca. 1823) fra Eidanger og Hans Halvorsen (født ca. 1856) fra Seljord.
Halvor Nielsen (ca. 1794-1854) var gift med Anne Gunnersdatter.
Kjente barn:
Torger Andersen var gift med Maren Larine Jensdatter.
Kjente barn:
Isach Knudsen var gift med Oline Nilsdatter.
Kjente barn:
Isach Knudsen var i en periode bosatt på Klevstrand.
Ole Johnsen var gift med Gjøran Nilsdatter.
Familien hadde «Leerstang-rødningen» som bostedsadresse.
Kjente barn:
Anders Christiansen (født ca. 1839 i Modum) var sønn av Christian Larsen Rypaas. Han giftet seg i 1868 med Gunhild Amundsdatter (født ca. 1845). Hun var datter av Amund Eriksen Sandøen.
Kjente barn:
Anders Christiansen var murmester ved siden av at han ivaretok sine husmannsplikter.
Utdrag (s. 676-682) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |