Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1801 satt Anders Amundsen som husmann på Rydningen under Berg. Plassen hørte inn under løpenummer 91 (senere bruksnummer 2).
Anders Amundsen (ca. 1767-1819) var gift med Margrethe Gautesdatter (ca. 1768-1830)
Anders og Margrethe hadde disse barna:
Under folketellingen i 1801 bodde mannens mor, Margrethe Andersdatter (ca. 1724-1814), på bruket. Hun var enke etter første ekteskap og bodde på plassen som innerst.
I 1822 fikk en svigersønn av Anders Amundsen, Abraham Nilsen, skjøte på Rydningen fra Ole Jacobsen for 100 spesidaler. Den tidligere husmannsplassen ble skilt ut fra løpenummer 91 (senere bruksnummer 2) med en skyld på 1 skinn.
Abraham Nilsen (ca. 1791-1869) giftet seg i 1819 med Ingeborg Andersdatter (1793-1871).
Abraham og Ingeborg hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 viser at «Rødningen» hadde løpenummer 91c under matrikkelnummer 37, Berg. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skinn til 1 ort og 1 skilling.
I 1858 kjøpte sønnen, Nils Abrahamsen, en av Stamland-gårdene (senere bruksnummer 2). Han var da ugift og fortsatte derfor å bo hjemme hos sine foreldre.
Under folketellingen i 1865 bodde dessuten Nils Abrahamsens yngste søster, Andrea Abrahamsdatter, på bruket. Det gjorde også Amund Andersen. Han var bror av husmoren og føderådsmann.
Herredsbeskrivelsen fra samme år viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 13½ mål. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 12 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig stor havnehage.
Gården lå omtrent 1/8 mil fra den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 ort og 5 skilling.
Abraham Nilsen døde i 1869 og kona, Ingeborg Andersdatter, to år senere. I 1873 fikk Nils Abrahamsen skjøte på Rydningen fra sine medarvinger for 150 spesidaler.
Nils Abrahamsen flyttet til Stamland sammen med sin familie. «Bergsrydnigen» var derfor ubebodd i en periode.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 91c, Rydningen, bruksnummer 3 under gårdsnummer 36, Berg. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 1 skilling til 67 øre.
I 1903 solgte Nils Abrahamsen Stamland eiendommen Rydningen til Amund Bjørnsen for 2500 kroner. Skjøtet ble datert 22. august og tinglyst fire dager senere.
Amund Bjørnsen (1874-1952) var sønn av Knut Bjørnsen på Seivall under Lerstang. Han giftet seg med Ragna Marie Isaksdatter (1881 -1955). Hun var datter av Isak Hansen Smedholmen.
Amund og Ragna Marie hadde disse barna:
Amund Bjørnsen var is- og skogsarbeider. Han ble senere veivokter i Bergsbygda.
I 1950 ble bruket skjøtet over på sønnen, Bjarne Bjørnsen, for 11 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 800 kroner.
Bjarne Bjørnsen (født 1907) giftet seg i 1933 med Ingeborg Hellebrekke (1907-1976) fra Notodden.
Bjarne og Ingeborg har en sønn:
Erling Jahn, født 1949 Revisor ved Fylkeshuset i Skien. Gift 1971 med Ellen Johanne Lekmann (født 1949) fra Bamble. Datter av Johnny
Lekman fra Rugtvedtmyra i Bamble.
Bosatt på Sollia (bruksnummer 7).
Bjarne Bjørnsen arbeidet på Norsk Hydros fabrikker på Herøya. En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede arealet på Rydningen dekket 10 dekar (sandjord), mens utmarka var på 50 dekar. På bruket ble det holdt 2 kyr, 1-2 griser og noen høns.
Våningshuset på gården ble bygd i 1946. Uthuset er gammelt. Senere ble hønseholdet utvidet til omkring 300 høner. På begynnelsen av 1960-tallet gikk en over til jordbærdyrking. Til å begynne med var det nærmest en hobby som med tiden ble utvidet til en inntektskilde. På det meste ble det dyrket jordbær på et areal som var omkring 7 mål. Jordbærdyrkingen opphørte på 1970-tallet.
I 1975 ble bruksnummer 7, Sollia, skilt ut. På denne eiendommen bosatte sønnen, Erling Jahn Bjørrisen, seg med sin kone.
Utdrag (s. 691-693) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |