Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Smedviken

Gårdsnummer 35, bruksnummer 16

av Per Chr. Nagell Svendsen

Smedviken og Ørjeviken ble fraskilt Lerstang bruk 11 (senere bruksnummer 6) i 1775. Områdene eides av sognepresten i Tønsberg. Han bygslet eiendommene bort mot en årlig leie. I 1789 ble Smedviken første gang skyldsatt. Skylden ble satt til 1 skinn.

Thor Rasmussen (1748-1818) var bosatt på det senere bruksnummer 6. Han brukte både Smedviken og Ørjevigen som sater og innhøstningsbruk på begynnelsen av 1800-tallet. Senere gikk Smedviken over til kjøpmann Eilert Winter i Brevik.

Flere lignende steder ble på 1700- og tidlig på 1800-tallet festet bort til innbyggere i Brevik. De brukte stedene som seter, utslått eller beitemark for husdyra sine.

I 1815 fikk skipskaptein Christian Reiersen bygselsbrev på Smedviken for seg og sin kones levetid. Den årlige avgiften ble satt til 1 riksdaler. Christian Reiersen var sønn av kommandør Jens Reiersen og Else Hedvig Chrystie fra Brevik.

Matrikkelen av 1838 viser at «Smedviken» hadde løpenummer 89. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skinn til 1 ort og 4 skilling.

Christian Reiersen fikk kongelig skjøte på eiendommen i 1846 for 60 spesidaler og en fast årlig jordavgift. Den årlige avgiften utgjorde 2 skjepper og 2/3 fjerdingskar bygg til sognepresten i Tønsberg.

Samme året som Christian Reiersen mottok skjøte, solgte han bruket videre til Ole Christiansen Leerstang for 100 spesidaler. (Se bruksnummer 1.) Ole Christiansen brukte stedet fram til 1859 da han solgte det til Erik Eriksen for 300 spesidaler.

Erik Eriksen var kjøpmann i Brevik, og han brukte Smedviken som de tidligere eierne. I 1863 solgte han bruket for 300 spesidaler til Nils Johnsen Wiersdalen.

Nils Johnsen drev som snekker. Han var bosatt på Setret ved Brevik. Smedviken forpaktet han bort til Lars Nielsen Wiersdalen.

Lars Nielsen (født 1803 i Tanum) var sønn av Niels Abrahamsen. Han giftet seg i 1839 med Karen Nilsdatter Sundsaasen (født 1803) fra Porsgrunn. Hun var datter av Nils Andersen.
Lars og Karen hadde disse barna:

1. Anne Marie Nikoline, født 1839. Gift 1864 med Isak Andersen (født 1839) fra Brunlanes. Sønn av Anders Paulsen. Bosatt i Smedviken (denne eiendommen).
2. Elen Marie, født 1843 - død 1843.

Lars Nielsen hadde i 1840 festet plassen «Lille Smedviken» av Christen Thorsen Leerstang. Festeavgiften var 3 spesidaler årlig. Denne summen kunne betales i form av kroppslig arbeid på Christen Thorsens bruk.

Ved siden av å stelle med jorda arbeidet Lars Nielsen som skogsarbeider. Svigersønnen, Isak Andersen, som var fisker, forpaktet senere bruket.

Isak Andersen (født 1839) giftet seg i 1864 med Anne Marie Nikoline Larsdatter (født 1839).
Isak og Anne Marie Nikoline hadde disse barna:

1. Mathilde Amalie, født 1864 - død 1867
2. Mathilde Amalie, født 1868
3. Laurine Karette, født 1872
4. Anders, født 1876

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Smedviken var på 6 mål åker og dyrket eng. Dessuten bestod eiendommen av 1 mål naturlig england.
Den årlige utsæden var på ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 5 skippund høy.
På bruket var det 4 sauer. Dyrene hadde ingen egentlig havnehage. - Det fantes heller ingen skog på eiendommen.
Gården lå langt fra den rodelagte veien, men den hadde lett atkomst til sjøen. Bruket ble sagt å være alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden ble foreslått senket til 20 skilling.

I 1873 solgte Niels Johnsen eiendommen Smedholmen til Isak C. Jacobsen Leerstang for 300 spesidaler. Han eide på det daværende tidspunktet løpenummer 84a (senere bruksnummer 6). Disse brukene har senere hatt samme eiere. (Slektsoversikten er tatt med under bruksnummer 6.)

Ved matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 89, Smedholmen, bruksnummer 16. Skylden ble samme år revidert til 46 øre.

Folketellingen i år 1900 forteller at det bodde følgende personer på bruket: Maren Jacobsen (født 1836) fra Siljan og hennes sønn, Hans Johansen (født 1879), som var sjømann. Andreas Andersen (født 1860) var i pleie og bortsatt av fattigvesenet.

I 1937 fant det sted en skylddeling på bruket. Dette førte til at skylden på Smedviken ble redusert til 43 øre.