Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rødskjær

Gårdsnummer 22, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Eiendommen Rødskjær ligger lengst mot sør på Halvarps grunn. Et skjær med rødlig farge er opphavet til navnet.

Rødskjær var fra først av en husmannsplass under Halvarp. I 1802 kjøpte Ole Hansen hele Halvarp. (Se bruksnummer 1 og 3)

Ole Hansen lot en datter, Inger Olsdatter (1799-1861), og hennes mann, Søren Knudsen Holte (ca. 1803-1827), bruke plassen. De giftet seg i 1824.
Søren og Inger hadde disse barna:

1. Ingeborg Kirstine, født 1824 - død 1881. Ugift. Bosatt på Rødskjær (denne eiendommen).
2. Knud, født 1826 - død 1896. Smed. Gift 1864 med Anne Marie Pedersdatter (1843-1925). Datter av Peder Nilsen Kokkersvold. Bosatt på Kokkersvold under Bjørkevold (bruksnummer 15).
3. Søren, født 1827 - død 1891. Tømmermann. Gift 1856 med Sara Kristine Johnsdatter (født 1830). Datter av Jon Hansen Auen. Bosatt i Brevik.

Søren Knudsen fikk en grufull død. Han felte et tre over seg og døde av de skadene han pådrog seg.

Enken, Inger Olsdatter, giftet seg andre gang i 1832 med Knud Larsen Hegna (ca. 1804-1886).
Knud og Inger hadde disse barna:

1. Ole, født 1832 - død 1908. Gift med Helene Andrea Nilsdatter (født 1864). Datter av skredder Nils Jacob Larsen i Kjose.
2. Kirsten, født 1835 - død 1886. Ugift. Bosatt på Rødskjær (denne eiendommen).
3. Lars, født 1836 - død 1911. Emigrerte 1867 til USA hvor han drev som farmer. Solgte gården til en slektning og reiste hjem. Gift 1886 med Karen Thorstensdatter (1857 -1949). Datter av Thorsten Thorkildsen på Sagbakken under Lerstang. Bosatt på Rødskjær (denne eiendommen).
4. Kristen, født 1839 - død 1839.
5. Christen, født 1840 - død 1892. Gift 1888 med Karen Anette Pedersdatter (1864-1955). Datter av Peder Sørensen på Smedstua i Langangen. Bosatt på Rødskjær (denne eiendommen).

Ole Hansen lot i 1844 Rødskjær skille fra som eget bruk. Eiendommen, løpenummer 55b, ble skilt ut med en skyld på 1 ort og 2 skilling og solgt til svigersønnen, Knud Larsen, for 100 spesidaler. I skjøtet het det at det utskilte bruket skulle ha fri havnegang for 2 kreaturer og de småkreaturene som kunne fødes på eiendommen.

Inger Olsdatter døde i 1861. Samme år gikk hjemmelsbrevet i skiftet etter henne til stervboenkemannen, Knud Larsen.

Folketellingen fra 1865 viser at brødrene Lars og Christen Knudssønner bodde på bruket. Til å hjelpe seg med husarbeidet hadde de ei tjenestejente, Ingeborg Sørensdatter (født ca. 1824).

Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at bruket hadde 14¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/16 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 8 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde havnegang i Niels Halvarps skog. - Den skogen som hørte til eiendommen, var ikke tilstrekkelig.
Gården lå ved sjøen og 3/8 mil fra den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 ort.

I 1870 solgte Knud Larsen bruket til en sønn, Christen Knudsen, for 300 spesidaler. Skjøtet for eiendomsoverdragelsen ble datert og tinglyst 23. mai samme år.

Christen Knudsen (1840-1892) giftet seg i 1888 med Karen Anette Pedersdatter (1864-1955).
Christen og Karen Anette hadde en sønn:
Claus Hjalmar, født 1889 - død 1971. Gift første gang 1915 med Margit Rasmussen (1894-1930). Datter av baker Rasmussen i Langangen.
Gift andre gang 1932 med Anna Bakke (født 1906) fra Brunlanes i Vestfold.

Christen Knudsen bygde nye hus på gården. Det ble da satt opp både våningshus og uthus.

I 1875 ble det holdt branntakst over bygningene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord.og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12 alen lang - 10 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen var en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen en grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller. Våningsbygningen ble taksert til 430 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnen 15 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, inneholdt et bryggerhus med bakerovn og skorstein. På nordre side av bryggerhuset var et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8½ alen langt - 3 alen bredt -3 alen høyt. Bryggerhus og vedskur ble taksert til 50 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. På østre side av ladebygningen og i umiddelbar forbindelse med den var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 5½ alen langt - 3½ alen høyt og av samme bredde som ladebygningen, var innredet til 3 kuer. Ladebygning og fehus ble taksert til 200 spd.

Den kjente iseksportøren Peter O. Iversen i Larvik leide i 1878 et jordstykke av eiendommen Rødskjær (det nedre) til anlegg av en isdam. Han leide også ei øy som lå under eiendommen, «Kjøbmandsøen», mot en årlig avgift på 60 kroner. Kontrakten var uoppsigelig fra grunneierens side, men den kunne sies opp med ett års varsel fra leietakerens side.

I 1885 ble det opprettet en kontrakt som gav Halvarp iskompani, bestående av Nicolai Nilsen Halvarp og cand. med. Paus, rett til å oppføre isrenner og ishus med mer på Rødskjær mot en årlig avgift på 90 kroner. Paus overdrog i 1893 1/6 av sin isforretning ved Rødskjær til kaptein H. A. Hansen for 1000 kroner.

Isbrukene fikk mye å si for dem som bodde på stedet, så vel trivselsmessig som økonomisk. I 1898 gikk imidlertid Rødskjær isforretning, ved P. Iversen og L. Schmidt, konkurs. Året etter gikk auksjonsskjøtet i konkursboet til Johan O. Traaholt for 800 kroner.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 55b, Rødskjær, bruksnummer 2 under gårdsnummer 22, Halvarp. Bruket fikk sin skyld revidert til 1, 11 mark.

Christen Knudsen Rødskjær døde i 1892. Stervboenken, Karen Anette Pedersdatter, fikk hjemmelen til eiendommen i skiftet etter mannen for 5500 kroner.

Karen Anette Pedersdatter giftet seg i 1896 med Hans Olaus Olsen (1866-1954) fra Brevik. Han var sønn av Ole Hansen Gunnestad og Hanna Marie Halvorsdatter. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Under folketellingen i år 1900 bodde ektefellene på bruket sammen med konens sønn fra første ekteskap, Claus Hjalmar Christensen.

Hans O. Olsen Rødskjær seilte i mange år til sjøs, - særlig da med Breviks-skuter. Det fortelles at han var en dyktig sjømann. Han fortalte mer enn gjerne om sjømannslivet. I mange år førte Hans O. Rødskjær alle meieriproduktene fra Langangen meieri til Brevik. Ved siden av gårdsbruket drev han med isarbeid.

Rødskjær hadde på begynnelsen av 1950-tallet en uforandret skyld på 1,11 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 18 dekar (sandmold), den produktive skogen dekket 50 dekar, mens annen utmark utgjorde 30 dekar. På gården var det 2 kyr, 2 ungdyr og 1 gris.

Våningshuset og uthuset ble bygd omkring 1880. Husene var i 1953 brannforsikret for 10 000 kroner.

Hans Rødskjær og kona, Karen Rødskjær, døde med omkring ett års mellomrom. Hjemmelen til eiendommen gikk i 1955 over til Claus Hjalmar Rødskjær som eneste arving. Eiendommens verdi ble satt til 20 000 kroner.

Claus Hjalmar Christensen (1889-1971) giftet seg første gang i 1915 med Margit Rasmussen (1894-1930) fra Langangen.
Claus Hjalmar og Margit hadde disse barna:

1. Leif, født 1916. Gift 1956 med Gunvor Simenstad (født 1919) fra Oslo.
2. Ruth, født 1920. Gift med Bror Hansen (født 1918) fra Skotfoss.
3. Ivar, født 1921. Gift med Lilly Dahl (født 1924) fra Vestre Porsgrunn.
4. Sigurd, født 1926. Gift med Oddbjørg Pedersen (født 1928) fra Bamble.

Claus Hjalmar C. Rødskjær bodde på Bøle sammen med sin familie. Kona, Margit Rødskjær, ble drept av elektrisk strøm som følge av overledning.
Claus Hjalmar C. Rødskjær giftet seg andre gang i 1932 med Anna Bakke (født 1906) fra Brunlanes.
Claus Hjalmar og Anna har ei datter:
Inger, født 1938 Gift 1959 med Asbjørn Heimholt fra Gjerpen.

I 1960 ble det holdt en skylddeling på bruket. Bruksnummer 78, Ekeli, ble da fraskilt med en skyld på 1 øre. I 1966 ble det holdt to nye skylddelingsforretninger på bruket.

Den eldste sønnen, Leif Rødskjær, fikk 1967 skjøte på den gjenværende delen av eien dommen for 20 000 kroner. Skjøtet ble datert 27. april og dagbokført en måned senere.

Leif Rødskjær (født 1916) giftet seg i 1956 med Gunvor Simenstad (født 1919) fra Oslo.
Leif og Gunvor har en sønn:
Øivind, født 1957

Rødskjær drives ikke lenger som eget gårdsbruk. Familien bruker eiendommen som sommersted. Jorda blir brukt til selvforsyning av poteter og grønnsaker. På eiendommen er det bygd tre hytter.

Under jordarbeid er det funnet mange flintredskaper fra steinalderen. Disse er oversendt Universitetets oldsaksamling i Oslo. Det er nevnt av gamle folk at det i en oppdyrkingsperiode ble funnet en gravhaug på bruket.

Området er et av landets fineste arkeologiske strøk. På Rognlia som ligger like ved, er det gjort særlig mange funn fra steinalderen. Til Rødskjær og Rognlia er det ikke kjørevei. Beboerne har derfor brukt sjøen som ferdselsåre.