Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Halvarp lå tidligere på en hylle høyere oppe i terrenget. Dette stedet kalles nå for «Tufta». Bakken opp var nokså bratt og må ha vært en plage for hest og mann. Dessuten var det sjøen som var mest brukt som ferdselsvei. Det var vel mest av disse grunner at husene ble flyttet ned til stranda. (Se bruksnummer 3.)
Det var antagelig Ole Hansen som flyttet husene ned. Noen stokker av det gamle bygget kan en ennå se i kjelleren på Halvarp (senere bruksnummer 3). De er sotsvarte og har utvilsomt stått i ei årestue med jordgolv og ildsted midt på golvet.
Et sted kalles «Kjerrgårdsekra». Her lå det før i tiden flere gravhauger. Disse ble rasert som følge av oppdyrking av jorda.
Halvarp var statseiendom, og brukerne her fikk sin bygsel av lagmannen i Skien. Ole Hansen var også bygsler. I 1802 fikk han kjøpe eiendommen for 800 riksdaler. Gården hadde da en skyld på 3 huder.
Ole Hansen (1772-1850) var sønn av Hans Christensen Halvarp. Han giftet seg i 1794 med Christense Hansdatter Røra (1768-1849). Hun var datter av Hans Nielsen Sundsaasen.
Ole og Christense hadde disse barna:
Ole Hansen Halvarp ble valgt inn i det første herredsstyret for Eidanger. Der satt han i to perioder (1838-41).
Under Halvarp hørte også Bukkøya ved Bjønnes. I 1807 solgte Ole Hansen denne øya til Ole Hansen Sunde på Håøya for 300 riksdaler. Bukkøya var skyldsatt til 3½ skinn. (Se bruksnummer 8.)
I 1809 solgte Ole Hansen jordeiendommen «Braaten» under Halvarp til Christen Olsen Grina. Denne eiendommen fikk en skyld på 6 skinn. (Se bruksnummer 5.)
Matrikkelen av 1838 gav «Hallevarp» matrikkelnummer 22 mot tidligere 51. Løpenummer 55 med Ole Hansen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 2 huder og 2½ skinn til 3 skylddaler, 2 ort og 2 skilling.
Ole Hansen mottok på nyåret i 1844 et brev fra en nevø som hadde emigrert til USA, Hans Christensen Gusfred. Brevet forteller mye interessant om forholdene i «det nye landet».
Til min kjære farbror Ole Hansen Halvarp og mine, hjerte elskede foreldre, brødre og søstre, slekt og venner.
Jeg maa nu herved underette eder om min ferd hidtil og hvorledes jeg befinder mig. Fra den 15.de juli kom vi til den store og prektige stad Newyork. Da gikk vi om i byen for at bese os. Der var opført bygninger av hugen sten og til dels av niarinorsten, der er ca 7 etager høi, og søiler og pilarer av slike stener 6 a 7 alen høi og kirker av marmorsten og der er vannspring som sprang omtrent 30 fot i luften og de gav saa meget van at en liden mølle kunde gaaet der med all den pragt og herlighed jeg saa der, kan jeg ikke beskrive.
Den 17 de. om aftenen reiste vi derfra paa 2 de. kanal-baader og en dampbaad tog os op ad Hudsonfloden til Albany og der blev 11 baader hengt efter den. Den 18 de. om aftenen kom vi dit. Om morgenen begynte vi at gaae ind i kanalen og baaden ble trukket av 2 hester.
Vi var i kanalen i 5½ døgn. Denne kanal er merkelig at betragte med alle de sluser som var muret av hugen sten og meget pent arbeidet. Vi førdes tildels opfor og til dels nedfor bakke. Den gikk over store elver, dybe daler og den var tror jeg 300 engelske mile lang og vi kom til en by som kalles Bufalo.
Reiste derfra den samme dag med en stimbaad som førde os opover Huransjøen - Erie sjøen til Milwaukee og vi var 4½ døgn paa veien.
Jeg arbeidet 2 dager i Milvøk for 6 shilling dagen, men det var besværligt at arbeide formedelst den strege varmen og være uvant hertil at arbeide.
Vi var 5 dager der og saa reiste jeg op ad lande henved 28 engelske mile til et sted kaldet, det Svenske setlement ved Pein Lake. Der boede endel svenske og 2 norske, som var Elev Bjørensen Tungen og Niels Eriksen fra Hiterdal, og de hadde klemt meget lan og der kjøpte Tollef Valler op flere dele av den, og nogen kjøbte av andre, soa der har besat sig hen ved 20 norske familier i det setlement, og der var med Tollef ValIer op. Om 4 dage havde han hus saa han boede deri, thi der blev et par andre opsaa med til hjelp. Der har jeg mit tøi og opholder mig der. Det første jeg begynte at arbeide var at huge «Relj» eller skier for en svenske for 6 sh. pr. 100 og det er godt arbeide at huge 100 om dagen. Jeg var en maaned, siden var jeg og Peder Nies fra Slemdal hos en fra Kongsberg ved navn Bælsen og opførte en bygning. Vi havde der ½ daler om dagen og god kost. Jeg fortjente der 20 dager og daglønnen er for jordbrugsarbeider ½ daler om dagen og kaasten, men for simple arbeider er der nu for tiden 6, 8 og 10 dollar for maanden, men nu for tiden er det vanskelig at faa arrbeide, den som kan spraaket har som oftest omtrent dobbelt daglønn mod den som intet kan. Jeg vil derfor tilraade en vær som vil komme hid, at de forbereder sig saa meget som mulig i at lære engelske spraak.
Vær pige faar 3 a 4 daler i maaneden vis de kan spraak og er dugelige til at vaske og gjøre inde arbeide, Thi udearbeide gjøres ikke. Jeg har lært saa meget derav at jeg hjelper mig dermed og Amerikanerne er meget godvillige til at Iære os det og har tillige lyst til at lære det norske.
Prisene paa land er for kanal-Iand 20 shilling pr. æker og for regjerings-land 10 sh. Her er faareslaaet her skal blive kanal op i Jaanienlandet. Det har sig saaledes at de som har lan i nærheden av kanalen skal give mere derfor.
De amerikanske penge er saaledes: I en daler regnes 8 shilling og vær sh. 12½ sent. Altsaa i en daler 100 sent. Vel er her papirpenge, men de er sjelden at se, men gul og sølv og lit kober.
Jeg havde ikke tenkt at tage lan paa 1 aar eller 2, men da jeg ser at landet bliver saa hurtig taget, saa. har jeg bestemt at jeg nu i vinter vil klemme land, for her er mange norske ungkarer som vil klemme lan og saa er vi faarligt om at vi skal hjelpe hinanden med at opføre huse, thi nu paa vinteren har man beste tiden til til at arbeide dermed thi vo som kIemer lan her maa bygge hus og brække lidt derav.
Til at bræke lan behøves 4 par okser og en stor plov til jorden og til arbeide med egen rødning og jorden er tillige haard og tung.
Det koster 3 a 3½ daler pr. æker at faa brækt. Man kan besaa den med va man vil, og det bærer rigelig foruden gjødsel og jeg ser at de som har bod her nogle aar har tillagt sig en mengde af kreaturer og sviin. Disse føder sig selv, thi de gaar ude baade sommer og vinter. Prisene paa kreaturer er saa høist forskjellige at man neppe kan beskrive dem. For et par kjøreokser fra 40 til 60 daler, for 1 hest fra 40 til 80 daler for I ko fra 8 til 16 daler, for 1 mellemsmaa sviin fra 4 til 6 daler, for 1 tønde med hvede 2-2½ daler, for et skaalpund af det fineste vedemel fra 1½ til 2 sent, for 1 pund risengryn 5 sent, 1 pund kafi 10-20 shilling, løst sukker 10 sent, 1 pund flesk fra 2 til 5 sh., 1 pund kjød fra 3 til 4 sh., 1 pund rugmel 1½ sh, Maismel 1 sent. Poteter er der noget misvekt paa i aar, saa de kaaster 1½ daler pr. tønde, roer og neper og rødløg med mere gro her rigelig. Kledevarer er der bedre kjøp paa her nesten paa envær ting en i Norge, især bomulsvarer.
Jernvarer er saa. forskjelig, dels ting er dyrere en i Norge og dels rimeligere, men man kan kjøbe sig bedre en vær ting til redskap og det er meget pent og godt for en pregtig sirkel, omtrent 10 daler, en paselig skrustikke 5 daler, en hug øx 1½ dollar og en joa 1 D, men disse to sidste er saa meget bedre at de norske er nesten ei værd at have.
Og saa kan jeg fortelle at her har været saa megen sygdom blandt de nykomne at man er mer en den halve del som har ungaat kalfeberen men ingen er død deraf, men jeg har vært frisk hele tiden. Her var en meget tørr sommer og høsten begynte tidlig, thi her kom sned ved vinterdøgns tid og det har siden vært en veksling med kulde og snevær og her er megen snee nu. Vi har nu 9 timer dag og 15 timer natt og om sommeren 15 timer dag og 9 timer natt.
Om skyderi og fiskeri: Dette arbeide vil ei løne sig for dem som har annet arbeide skjønt her er i høst store mengder duer og ender, men duene er meget mindre en i Norge, men det fornemste vilt er jorten, men den er sjelden at faa for andre en dem som har dertil lærte hunder. Fisk er her meget av i vandene, men jeg faar ubetydelig - - -
En halv side borte. Siste halvside:
Jeg vil da ogsaa la eder vide at jeg tror neppe jeg komer mere til Norge. Jeg har ingen lyst til at foretage flere ganger den kostbare reise, thi der spoleres både tid og penger.Jeg maa ei forglemme om dere vil lade min i Kragerø faa se et udkast av min skrivelse. Ligeledes om dere vil lade Halvor Tollefsen WaIler faa dette at se. Jeg maa nu melde va jeg før har glemt om gudsdyrkelsen. Der er faareslaat her skal begyndes paa i vinter at bygge en kirke og en svenske skal blive prest, ellers er her forsamling vær søndag.
Videre nødvendig ved jeg ikke denne gang, jeg avbryder der faar min skrivelse til eder med de beste ønsker over eders slegtninger især foreldre, søsken og andre venner og bekjente at Herrens velsignelse maa vile over eder alle - Det være tilønsket av mig deres stedse hengivne.
Hans Christensen Gusfred
Wiskonsien
Det norske setlement ved Pein leek
den 15 de. Desember 1843.
I 1844 lot Ole Hansen gården dele mellom tre voksne barn. Datteren, Inger Olsdatter, var bosatt på plassen Rødskjær sammen med sin mann, Knud Larsen. De fikk kjøpt denne eiendommen med en skyld på 1 ort og 2 skilling for 100 spesidaler. (Se bruksnummer 2.) Den resterende delen av eiendommen ble delt mellom to av sønnene, Hans og Nils Olssønner. Hver av sønnene fikk skjøte på sin anpart for 500 spesidaler.
Det fortelles at Ole Hansen ville den yngste av sønnene, Nils Olsen, skulle ha Halvarp med en skyld på 1 daler, 3 ort og 6 skilling. Hans Olsen som var odelsgutt, fikk Myrgård med en skyld på 1 daler, 2 ort og 18 skilling. For at det ikke skulle bli problemer vedrørende odelsretten, lot Ole Hansen eiendommen Myrgård få løpenummer 55a (senere bruksnummer 1, denne eiendommen) og Halvarp få løpenummer 55c (senere bruksnummer 3). Med bakgrunn i denne organiseringen kunne det ikke reises odelssak, ble det fortalt.
Dette at Myrgård senere fikk bruksnummer 1, har skapt mange misforståelser. Vanligvis bruker det nemlig å være hovedbruket som får dette bruksnummeret. Men Myrgård ble ikke eget bruk før delingen i 1844. Gården er ikke nevnt i de gamle matriklene.
Myrgård var tidligere husmannsplass under Halvarp. Plassen var under folketellingen i 1801 bebodd av Hans Olsen (ca. 1754-1802) og hans familie. (Se «Husmenn og festere».) Etter at Ole Hansen var blitt eier av hele Halvarp, er det mulig at Myrgård har vært brukt som seterbruk eller underbruk av hovedgården. Det kjennes ikke til andre brukere før Hans Olsen i 1844 fikk skjøte på eiendommen fra sin far. Hans Olsen har muligens brukt gården også før han fikk skjøtet på den.
Hans Olsen (1802-1876) giftet seg i 1827 med Anne Catrine Christensdatter Bentsrød (1802-1875) fra Brunlanes.
Hans og Anne Catrine hadde disse barna:
Folketellingen og herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at det er forvirring ute og går med hensyn til hvilket bruk som er løpenummer 55a (senere bruksnummer 1). Begge oppstillingene opererer med hovedbølet, Halvarp, egentlig løpenummer 55c (senere bruksnummer 3), under denne nummereringen.
På «Myrgaard» bodde Hans Olsen sammen med sin kone, Anne Catrine Christensdatter, og fire av deres barn: Christense, Ole, Anne Kirstine og Abraham. Alle sammen hjalp til med arbeidet på gården.
Herredsbeskrivelsen forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 51 mål. Ved gården var det 3½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 hest, 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnehage som var tilstrekkelig og god.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien, - 1/8 mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Det lå noe frostlendt til og var til dels utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 skylddaler, 1 ort og 1 skilling.
I skiftet etter Hans Olsen Myrgaard og hustru som døde i henholdsvis 1876 og 1875, ble eiendommen utlagt den eldste sønnen, Ole Hansen, for 1500 spesidaler. Denne overdragelsen ble tinglyst 1. juli 1876.
Ole Hansen Myrgaard (1833-1908) levde ugift. Under folketellingen i 1875 bodde to søstre og en svoger på bruket. Det var Christense, Anne Kirstine og hennes mann, Peder Johan Pedersen.
På bruket ble det drevet tradisjonelt gårdsbruk. Til å hjelpe seg hadde Ole Hansen flere tjenestefolk. I 1875 bodde Anne Torstensdatter (født 1854 i Sauherad) og Hans Anundsen (født 1858 i Kjose) på gården. Anne Torstensdatter tjente på gården i over 30 år og fikk for dette medalje for lang og tro tjeneste.
Matrikkelen av 1889 gav Halvarp gårdsnummer 22. Løpenummer 55a, Halvarp, med Ole Hansen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 6,14 mark.
Folketellingen fra år 1900 viser at Anne Torstensdatter da var husbestyrerinne på «Myrgård (Halvarp)». På gården bodde dessuten Alma Martinsen (født 1885) og Oskar Martinsen (født 1889). Hun var tjenestejente og han gjetergutt.
Ole Hansen døde i 1908. Skjøtet gikk samme år fra skifteforvalteren i dødsboet til M. Svensson og sønn i Langangen på eiendommen «Myrgaard» for 36 400 kroner.
Brukseier Svensson bodde ikke selv på gården. Den ble drevet ved forpaktere. Familien bodde på bruksnummer 6, Sundvolden. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ut i 1920-årene ble Myrgård drevet av en sønnesønn, Johannes Svensson. Det var da bygd nytt og større uthus på bruket (ferdig i 1919). Hovedgrøften var betydelig senket og jorda kalket.
Husmannsplassen «Myrheim» lot Svensson ombygge til sommersted. Stedet ble i 1927 skilt ut fra Myrgård med en skyld på 3 øre og gitt bruksnummer 15.
Etter brukseier Svenssons død satt enken, Hanna Svensson, som eier fram til 1932. Skjøtet på hovedbruket gikk da til Nicolai Nilsen for 36 000 kroner, - hvorav 3000 kroner ble betalt for løsøret.
Nicolai Nilsen bodde heller ikke på Myrgård. Bruket ble derfor fortsatt drevet av forpaktere. I mange år satt Trygve Abrahamsen fra Hjertevik som forpakter på bruket.
Trygve Abrahamsen (1903-1976) var sønn av Julius Abrahamsen og Alma Gunnhilde Mathisen. I 1925 giftet han seg med Olga Karoline Kroken fra Kjose.
Trygve og Olga Karoline har disse barna:
Trygve Abrahamsen hadde kommunale verv. Han satt i herredsstyret i perioden 1952-55.
I 1939 ble det holdt to skylddelinger på bruket. Da ble bruksnummer 33, Bjørkheim, og bruksnummer 34, Skogheim, fraskilt med en skyld på 3 øre på hvert skylddelt bruk. 1 1948 ble det holdt en ny skylddeling. Det førte til at skylden på hovedbølet da var redusert til 6,03 mark.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 65 dekar (myrjord), mens annet jordbruksareal dekket 10 dekar. Den produktive skogen utgjorde 800 dekar og annen utmark 150 dekar. Med til eiendommen hører fiskerett i Halvarptjern. På gården ble det holdt 2 hester, 4 kyr, 2 ungdyr, 3 griser, 1 sau og 18 høner.
På Myrgård har en disse jordstykkene- Langemyr, Gjetermyra, Svenskemyra og Bjørkemyra. I utmarka finner en Storås, Liåsen, Ospekollen og Svartasbekk.
Våningshuset på bruket var gammelt. Fjøs og låve ble bygd i 1919.
Eiendommen fungerer ikke lenger som gårdsbruk. Hele jordområdet og nærmeste skogareal mot øst er solgt til boligfelt. Husene på gården er revet. Langangen skole ligger nå der hvor gårdstunet en gang var.
Gården lå inn til den gamle postveien som ble bygd i 1830. Det var således lett atkomst til de nærmeste byene. All den tid Myrgård først ble registrert som gård i 1844, kom den ikke med i den gamle legds- og skoleordningen.
Etter Nicolai Nilsens død i 1973 gikk hjemmelen vedrørende denne eiendommen med flere over til Nils Fjellstad (født 1920), Evelyn Lunde (født 1928) og Berit Fjellstad Hansen (født 1930) som arvinger etter avdøde.
| Utdrag (s. 408-413) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |