Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det gamle gjestgiveriet på Grinden ble på slutten av 1860-tallet overtatt av Morten Svensson. I 1868 ble løpenummer 56b (denne eiendommen), Sundvolden, fraskilt løpenummer 56a, Grinden, med en skyld på 2 skilling. To år senere fikk Morten Svensson skjøte fra Nikolai Abrahamsen ved fullmektig T. Nilsen for 100 spesidaler. Sundvolden er den delen av Grinden som strekker seg fra brua og ut til Hjertevik.
Morten Svensson (1832-1909) kom fra Ystad i Sverige. Han giftet seg med Oldine (Dina) Gustava Olsen (1831-1932) fra Østfold.
Morten og Oldine Gustava hadde disse barna:
Morten Svensson ble opplært i bøkkeryrket og reiste ut på sine vandringsår som «gesell». På sin ferd kom han til Langangen. Det fortelles at han stod ved brua og så en mann ro forbi med flere bunter haslestaker i prammen. Svensson spurte om det var mange slike staker. «Så mange du vil ha,» lød svaret. Han begynte etter dette med bøkkerarbeid og bandskjæring på Kokkersvold omkring 1850.
Ti år senere reiste Morten Svensson til Amerika og gjorde det så godt der, at han få år etter kom tilbake - det sies - med et belte fullt av gull. Han bygslet da området på Sundvolden, hvor han bygde opp et nytt, stort hus hvor han drev herberge med servering av mat og øl. Der ble også bygd butikk, bøkkerverksted, bakeri og et større uthus med rom for kuer og hester.
Ved intenst arbeid, sparsomhet og forretningstalent gikk forretningsdriften stadig fremover. Den ble etter hvert utvidet til tømmerhandel, sagbruk, redervirksomhet og isdrift. Morten Svenssons virke var som et eventyr. Bedriften var ved hans død i 1909 blant de største i herredet. (Les mer i den generelle bygdehistorien om Eidanger.)
Matrikkelen fra 1889 gav løpenummer 56b, Sundvolden, bruksnummer 6 under gårdsnummer 22, Halvarp. Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 skilling til 5 øre.
I 1897 ble bruksnummer 10, Hjertevik (også skrevet Hjartevik), skilt ut fra bruksnummer 5, Grinden, med en skyld på 6 øre og solgt til Morten Svensson. Den nye eiendommen grenset opp til Sundvolden.
Under folketellingen i 1900 bodde ekteparet Svensson på Sundvolden. Med til husholdningen hørte Erik Skoe (født 1874 i Bø i Telemark) og Emma Kristiansen (født 1881 i Larvik). Han var handelsbetjent, mens hun virket som tjenestejente.
I 1908 kjøpte Morten Svensson eiendommen «Myrgaard» fra skifteforvalteren i Ole Hansens dødsbo. (Se bruksnummer 1.) Morten Svensson satt dermed med den største eiendommen under Halvarp. Det ble kjøpt opp skoger i flere bygdelag. Dette i all vesentlighet for uthogst.
Den eldste sønnen, Samuel Svensson, kom tidlig med i farens forretninger. Det var derfor bare naturlig at han overtok ledelsen da faren døde i 1909. To år tidligere hadde han fått skjøtet på Sundvolden med hus, lastetomter under Sundsåsen (gårdsnummer 19, bruksnummer 1) samt forskjellig løsøre verdsatt til 2000 kroner for til sammen 15 000 kroner.
Samuel Svensson (1865-1929) giftet seg i 1893 med Hanna Nikoline Nilsdatter Sundsaasen (1870-1947).
Samuel og Hanna Nikoline hadde disse barna:
Samuel Svensson kjøpte Grønnerødgården som lå nedenfor den gamle skolen i Langangen. Der bodde han sammen med familien sin.
Forretningsdriften ble konsentrert om tømmer og is. Frakten gikk for en stor del på egne skuter. Det ble kjøpt motorskip beregnet på frakt av is og tømmer til England.
En stor del av tømmeret ble foredlet ved hogst og kapping til brukelig lengde og formål i England. Det var særlig kulleskarp som ble hogd på fire sider med saksebile, og påler som var sekskant-hogd i rotenden. Disse var arbeidsomme, men stod i større pris. «Pittprops» var en enda mindre dimensjon. Den ble kappet i forskjellige lengder fra 2 fot og oppover. Alle disse utgavene av tømmer gikk til kullgruvene.
Svensson hadde fast «hugsteplass» på Verven ved Sundet, men han drev også hogst på andre steder. lsdriften trengte også mye plass og mange arbeidere. Til sine tider kunne Samuel Svensson ha opptil 140 arbeidere. Det var en av årsakene til at mange folk flyttet til Langangen og bygde seg hus på stedet.
Første verdenskrig var en ødeleggende tid for land og folk. Først kom en bølge av oppgang og etterspørsel av tonnasje og alle slags varer på alle områder. En fikk den såkalte «jobbetida». Senere kom det økonomiske krakket. Banker og forretninger var fallitt, og den ene reiv den andre med. Penger var ikke å oppdrive. Handelen ble rammet, og arbeidsløsheten hersket. Samuel Svensson fikk også føling med det økonomiske presset på en slik måte at han fant å måtte avvikle sine gamle bedrifter. Både tømmer og is hadde utspilt sin rolle som salgsvare i den gamle formen.
Samuel Svensson døde i 1929 av hjertesvikt. Den gamle opparbeidede bedriften ble gradvis avviklet. Enken, Hanna Svensson, skjøtet året etter Sundvolden og bruksnummer 10 og 12 under Sundsåsen over på sin eldste sønn, Morten Svensson, for 40 000 kroner.
I 1932 ble «Myrgård» solgt fra Hanna Svensson til Nicolai Nilsen for 36 000 kroner. Året etter ble eiendommen «Hjertevik» skjøtet over på John Lia for 2850 kroner.
Auksjonsskjøtet på Sundvolden (denne eiendommen) gikk i 1934 til Yvonne Svensson for 26 050 kroner. Eiendommen ble dermed i familien.
Morten Svensson (1898-1983) giftet seg med Yvonne Laureau (1897-1975) fra Frankrike.
Morten og Yvonne hadde ei datter:
Jacqueline, født 1922.
Gift 1950 med Borge Alsø (1917-1969) fra Langangen. Sønn av Bjarne og Ella Johnsen. Bosatt i Oslo, senere i Langangen.
Morten Svensson fikk som sin far opplæring i både engelske og franske handelshus. Han drev i noen år med eksport av is fra Langangen. Siden flyttet familien til ljmuiden i Nederland hvor Morten Svensson drev med salg av norsk naturis til fiskehandlerne der.
Ispruduksjonen ble overført til fabrikker, og naturisen mistet sin betydning som eksportkilde. Morten Svensson kom tilbake til hjemlige trakter. Familien bosatte seg i det gamle handelshuset på Sundvolden. Morten Svensson ble tilsatt som kommunerevisor i Eidanger og senere i storkommunen Porsgrunn.
Det er blitt holdt noen skylddelinger på Sundvolden. Dette har ført til at skylden på eiendommen er redusert en del.
Utdrag (s. 426-429) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |