Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Niels Pedersen eide Sundsåsen og en del av Kokkersvold. I 1831 ble det opprettet en odelsdisposisjon på bruket. Her het det at eiendommen skulle deles mellom hans to sønner, Peder og Anders Nielssønner, slik at Peder Nielsen fikk 2/3 og Anders Nielsen fikk 1/3. Peder Nielsens del, løpenummer 49a (senere bruksnummer 1), fikk en skyld på 1 hud og ¾ skinn, mens Anders Nielsens del, løpenummer 49b (denne eiendommen), fikk en skyld på 6 3/8 skinn. Anders Nielsen overtok sin del av eiendommen med hus for 900 spesidaler.
Anders Nielsen (1802-1844) giftet seg i 1829 med Karen Marie Wetlesdatter Slevolden (1809-1900).
Anders og Karen Marie hadde disse barna:
Anders Nielsen var den første herredsstyrerepresentanten fra Sundsåsen. Han ble valgt inn i herredsstyret i 1840 og satt der sammenhengende fram til sin død i 1844.
l Matrikkelen av 1838 gav «Sundsaasen» matrikkelnummer 20. Løpenummer 49b med Anders Nielsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 6 3/8 skinn til 2 skylddaler og 5 skilling.
I 1841 kjøpte Anders Nielsen gården Raskenlund under Kleven for 2300 spesidaler. Etter handelen flyttet familien til det nykjøpte bruket. Sundsåsen ble fra da av drevet som et underbruk.
Etter mannens død, ble enken, Karen Marie Wetlesdatter, sittende med begge brukene. Først i 1861 ble det skiftet etter Anders Nielsen. Bruket under Sundsåsen gikk da til en sønn, Lars Andersen, for 2200 spesidaler.
Lars Andersen (født 1840) var ugift. Etter at han hadde overtatt bruket, lot han skille ut en del, løpenummer 49c, til Nils Pedersen for 900 spesidaler. Denne delen fikk en skyld på 2 ort og 1 skilling og ble sammenlagt med Nils Pedersens øvrige eiendom. (Se bruksnummer 1.)
Den omtrentlige størrelsen på den gjenværende delen av bruket var i 1865 på 19¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne bygg og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig og god havnehage.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran og litt eik utgjorde omtrent 15 spesidaler.
Gården lå ved sjøen og 1/8 mil fra hovedveien. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 1 ort og 20 skilling.
Lars Andersen satt med eiendommen fram til 1865. Han skjøtet den da over på Isach Nielsen Solli for 1800 spesidaler. Isach Nielsen eide også «Ønna» (senere bruksnummer 8 under Langangen). Etter handelen emigrerte Lars Andersen til USA.
Isach Nielsen (1815-1892) var sønn av Niels Larsen Røra. Han giftet seg første gang i 1843 med Anne Sørensdatter (1816-1852). Hun var datter av Søren Eriksen Langangen.
Isach og Anne hadde disse barna:
Etter at den første kona var død i barselseng, giftet Isach Nielsen seg i 1859 med Karen Jacobsdatter (1830-1920) fra Kjose.
Isach og Karen hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav «Sundsaasen» gårdsnummer 19. Løpenummer 49b fikk bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 3 ort og 4 skilling til 3,80 mark.
Isach Nielsen drev bruket ved hjelp av sin kone og sine hjemmeværende barn. Etter hans død i 1892, ble gården drevet videre av de gjenlevende.
Under folketellingen i år 1900 bodde det fire voksne barn hjemme på gården. Det var Nils Jacob, Gunhild Marie, Amund og Olga Petrine. Til å hjelpe seg med gjetingen hadde de en gutt, Ragnvald Gulliksen (født 1893).
Etter morens død i 1920, ble det sønnene, Nils Jacob og Amund, som kom til å drive bruket. Brødrene døde i henholdsvis 1931 og 1932.
Skjøtet gikk 5. april 1932 fra Isach Nielsen og Nils Isaksen Sundsaasens dødsboer ved Bamble skifterett til Erling Larsen Kjendalen på denne eiendommen og bruksnummer 8 under Langangen. Ovedragelsessummen var på 20 000 kroner.
Erling Kjendalen (født 1903) er gift med Borghild Omsland (født 1908). Familien bodde på Sundsåsen fram til 1939. Erling Kjendalen kjøpte da farsgården under Kjendalen (bruksnummer 4) og flyttet dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Nedre Sundsåsen ble etter dette solgt til brødrene Asle og Erling Sundsaasen. De fikk skjøtet for 24 250 kroner hvorav 1250 kroner ble betalt for løsøret.
Det ble i 1957 holdt en skylddeling på Nedre Sundsåsen. Da ble bruksnummer 32, Fredly, fraskilt med en skyld på 5 øre.
I 1958 overtok Erling Sundsaasen farsgården, bruksnummer 1 og 3. Ti år senere skjøtet han denne eiendommen og sin del i Nedre Sundsåsen (denne eiendommen) og bruksnummer 8 under Langangen over på sønnen, Nils Cato Sundsaasen. (Se bruksnummer 1.)
Asle Sundsaasen (født 1912) er gift med Gunvor Svensson (født 1905) fra Langangen.
Asle og Gunvor har en sønn:
Nils Erik, født 1944.
Ugift.
Asle Sundsaasen var en dyktig skogmann. Han drev med tømmerhogging og fløting. Asle Sundsaasen var også en dyktig idrettsmann.
Nedre Sundsåsen har omkring 35 dekar dyrket jord og cirka 400 dekar skog. Det var til vanlig 1 hest, 4 kyr, 1 gris og noen sauer på bruket.
Husene på Nedre Sundsåsen og noe jord ble fraskilt eiendommen og solgt til Erling Nilsen på 1950-tallet. Senere ble husene overtatt av en datter og svigersønn, Gunn Karine og Vidar Omslandsseter.
Av eldste historie kan en nevne at Sundsåsen hørte til Langangen «belag» og «legdsordning». I 1847 skulle Øvre Sundsåsen yte 49 legdsdager og Nedre Sundsåsen 24 legdsdager. Dersom en ikke ønsket å svare sine forpliktelser med dagsopphold, måtte en betale penger til fattigkommisjonen. Det kunne også komme på tale å sette legdslemmet (fattiglemmet) bort mot en fast betaling.
Legdsordningen ble nedlagt før 1850. Det samme forholdet gjorde seg for øvrig gjeldende ved skolegang. Sundsåsen som hørte til Markfjerdingen krets, skulle her svare til sammen 12 dager.
Til Sundsåsen knytter det seg et spøkeri. «Kjerringa i Dalen» som hun ble kalt, var forholdsvis harmløs og viste seg bare av og til i mørke netter. Opphavet til spøkeriet var en sørgelig historie fra 1737. Da ble en ung kvinne, Guri Erichsdatter, slått i hjel av skjelmsmordere på Sundsåsskogen. De skyldige ble aldri tatt. På stedet hvor det skjedde, kan en nå og da se henne vandre omkring.
Utdrag (s. 346-349) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |