Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Raskenlund (Kleven)

Gårdsnummer 54, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Kleven, som er det opprinnelige navnet på gården, ble delt i to like store bruk omkring 1678. Gården ble samlet under samme eier på 1730-tallet. I 1780 ble Klevstrand (senere bruksnummer 3) skilt ut med en skyld på 4 skinn.

Ved overgangen til det nittende århundre eides Kleven av toller og justisråd Christian Rasch. Han solgte i 1803 eiendommen til Ole Stenersen. Stenersen på sin side, satt med gården fram til 1810. Han solgte den da til en sønn av den forrige eieren, Jacob Wilhelm Rasch, for 4500 riksdaler. Eiendommen hadde en skyld på 3 huder og 8 skinn.

Jacob Wilhelm Rasch var tollkasserer. Familien bodde tidligere på Nedre Jønholt under Skrukkerød med Jønholt (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Rasch var en nasjonalsinnet mann. Han gav pengebidrag til opprettelsen av Universitetet i Oslo og bestemte også at det fra Kleven hvert år skulle betales en tønne havre eller en tilsvarende pengesum til Universitetet. Denne bestemmelsen ble satt opp i juridiske former, slik at også de etterfølgende eierne av bruket ble nødt til å betale avgiften. Først i 1907 ble den endelig avskaffet, mot at den daværende eieren av bruket betalte til Universitetet 25 ganger så mye som verdien av en tønne havre en gang for alle.

Gaven til Det norske universitet, hadde denne ordlyden:

Jeg underskrevne Jacob Wilhelm Rasch gjør vitterlig at have skienket og givet ligesom jeg herved til det Norske Universitetet som efter kongelig Resolution af 2den september 1811 skal oprettes, skienker og giver en aarlig Afgift af 1 Tønde - siger en Tønde Havre af min eiende gaard Kleven No 17 i Eidanger Prestegield, Bamble Sorenskriveriet, Bratsberg Amt, af skyld 3 Huder 8 Skinn, hvilken afgift skal fra Aarets Begyndelse 1813 og frem efter behendig heftes paa anførte min Eiendom i Kleven Gaard, i hvis Hænder samme end maatte komme som et fuldkommet (?) til Det Norske Universitet, dog saaledes at det stedse forbeholdes mig eller efterkommende Eiere at betale den bemeldte Tønde Havre enten med Penge efter det løbende Aars Kapital -Takst for Aggerslums Stift eller og in natura levert i Porsgrund inden hvert Aars Uudgang og i Tilfælde at ikke Afgiften paa en af de anførte Maader til bestemt Tid vorder erIagt skal den kunde udfordres paa samme Maade og efter samme Regler, som er bestemt for benefiseret Landskyld, dog i alle Tilfelde uden nogen Forføyelse. Dette mit Gave-Brev bekræftes herved under min Haand og segl med tvende vitterligheds Vidners Underskrift.

Porsgrund den 13de Januarii 1813.
J. W. Rasch.

Til Vitterlighed.
Løvenskiold.        Nils Aall.

I. C.Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» at tollkasserer Rasch var litt av en original. Han nedtegnet som eksempel på dette, følgende episode (side 423):

«Toldkasserer Rasch der bodde paa Kleiva var en omgangsven av Flood og var efter sigende en original. En dag, som han og familien skulde i selskap til søndre Tveten, kom toldkassereren kjørende med to stuter for vognen. Dette optog vakte selvfølgelig en ikke liten opsigt og munterhet langs hele linjen. Han var nemlig saa glad i den slags kreaturer, som han ogsaa anvendte som trækdyr ved sit jordbruk.»

Etter Jacob Wilhelm Rasch fikk bruket navnet Raskenlund. I sin tid på Jønholt fikk for øvrig tollkasserer Rasch navnet Raskenborg satt på den såkalte «Tollbodgården» som han også eide.

I 1822 gav Rasch festebrev til Knud Johnsen på plassen «Kikud». (Se «Husmenn og festere».) Den årlige avgiften ble satt til 5 spesidaler og skulle gjelde for festerens og hans kones levetid. Ti år senere fikk Jacob Olsen og hans kone, Berte Kirstine, festeseddel på den samme plassen.

Det kom i 1825 til forlik mellom Rasch og kaptein Backa angående grensen mellom gårdene Kleven og Gunneklev. Bakgrunnen for at det ble tatt kontakt, var «kaptein Backas urettelig forøvede skogshugst».

Kleven hadde fram til 1838 matrikkelnummer 17. Matrikkelnummeret ble dette året revidert til 55. Løpenummer 128, «Raschenlund», fikk samme år en ny skyld på 3 daler, 2 ort og 20 skilling.

I 1841 solgte Jacob Wilhelm Rasch bruket til Anders Nielsen for 2300 spesidaler. Skjøtet ble datert 19. juli og tinglyst 26. august samme år.
Anders Nielsen kom fra Sundsåsen hvor han drev et bruk (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Etter at han hadde kjøpt Raskenlund, flyttet han dit med familien sin. Anders Nielsen ble valgt inn i herredsstyret i 1840. Han satt der fram til sin død i 1844.
Etter mannens død overtok enken, Karen Wetlesdatter, bruket. Hun fikk hjemmelsbrevet i skiftet etter mannen for 3060 spesidaler. (Tinglyst 1. mai 1861.)

Omkring 1850 var det en større frukthage på Raskenlund. Det var på den tiden stor interesse for fruktdyrking. Senere dabbet interessen noe av.

I 1863 ble løpenummer 128b (senere bruksnummer 2), Kikut, skilt ut fra hovedbruket. Den fraskilte eiendommen fikk en skyld på 1 ort.

Herredsbeskrivelsen som ble foretatt to år senere, viser at «Kleven eller Raskenlund» hadde en skyld på 3 daler, 1 ort og 20 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 131½ mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, 3/8 tønne bygg, ½ tønne hvete, ½ tønne rug og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete, 8 fold rug og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 120 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 8 kyr og 5 sauer. Havnehagen lå nær gården. Den var ikke tilstrekkelig stor.
Eiendommen hadde gran- og furuskog til eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av skogsprodukter utgjorde omtrent 6 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 skylddaler, 1 ort og 13 skilling.

Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Karen Wetlesdatter bodde på bruket sammen med fem av sine barn. Det var døtrene Anne, Maren og Karen. Sønnen Vetle hjalp moren med gårdsbruket, mens en yngre sønn, Martin, var sjømann.

I 1868 ble det holdt branntakst over husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 24½ alen lang - 13½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang, 1 kammer med innkledd trapp til loftet der det også fantes 1 kammer. I bygningen en 4-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 320 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 16 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 7 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhuset støtte mot våningshusets søndre ende. Det ble taksert til 20 spd. Et stabbur, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og malt, 11 alen langt - 8 alen bredt - 5 alen høyt. Stabburet ble taksert til 70 spd. Et fehus, gråsteinmurt. 20 alen langt - 11½ alen bredt - 5 alen høyt, inneholdt stall til 4 hester, fjøs til 7 kuer og sauefjøs. I forbindelse med felhuset var et vedskjul, oppført av bindingsverk, 7 alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt. Fehuset med vedskjulet ble taksert til 120 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 28 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var et vognskur, oppført av bindingsverk, 8 alen langt - 12 alen bredt - 5 alen høyt, støtte mot uthusbygningens østre ende. Mot uthusbygningens nordre side stod en «skygge», oppført av bindingsverk, 36 alen lang - 4 alen bred - 3 alen høy. Uthusbygningen med tilstøtende vognskur og «skygge» ble taksert til 250 spd. Et grisehus, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd.

Den 23. august 1873 såes følgende annonse i lokalpressen:

«Raskenlund tilsalgs: Gården består av skyld 3 spd., 1 ort og 12 skilling, omfatter 131 mål dyrket jord, samt betydlig god skog. Henvendelse skjer til eieren som bor på stedet.
K. M. Raskenlund.»

I 1875 ble gården solgt. Kjøperen het Jens Pedersen Lunde og kom egentlig fra Gjerstad i Aust-Agder. Han gav 4400 spesidaler for eiendommen.

Jens Pedersen (født 1843) var gift med Elise Helene Jensdatter.
Jens og Elise Helene hadde en sønn: Knud, født 1877 - død 1878

I matrikkelen av 1889 fikk Kleven gårdsnummer 54. Jens Pedersens eiendom, Raskenlund (bruket kaltes også Kleven), fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert til 9,20 mark.

Jens Pedersen var med i herredsstyret i tre sammenhengende perioder, - fra 1886 til 1891. I 1891 solgte han bruket til Aaste Hansdatter Farvolden fra Sauherad for 20 000 kroner. Selv kjøpte han eiendommen Slåttenes ved Langesund og flyttet dit.

Aaste Hansdatter kjøpte eiendommen på spekulasjon. Hun fikk hogd ut skogen, men drev ikke bruket. Dette førte til at jordene ble overgrodd med småkratt.

I 1897 solgte Aaste Hansdatter bruket videre til Hans Nielsen Sølverød for 16 000 kroner. Eiendommen var da på 120 mål innmark og cirka 250 mål skog.

Hans Nielsen drev bruksnummer 1 under Sølverød. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Familien flyttet til Raskenlund.

Bruket under Sølverød ble forpaktet av den eldste sønnen, Nils Hansen. Etter Hans Nielsens død i 1902, fikk enken, Marthe Berthea Andersdatter, uskiftebevilling. Samme år skjøtet hun bruket over på den eldste hjemmeværende sønnen, Anders Kristian Hansen, for 16 000 kroner. Da han giftet seg året etter, ble det satt opp en ektepakt mellom ektefellene med forskjellige bestemmelser.

Anders Kristian Hansen (1881-1951) giftet seg i 1903 med Inger Nicoline Christensdatter (1872-1961). Hun var datter av Christen Nilsen Skrapeklev (Sølverød).
Anders Kristian og Inger Nicoline hadde disse barna:

1. Anna, født 1904 - død 1981. Gift 1924 med Sverre Lie (1900-1976). Sønn av Kristian Lie på Nordre Tveten. Bosatt på Løvheim. (bruksnummer 21).
2. Agnes, født 1907. Ugift.
3. Hans, født 1908 - død 1937. Ugift.

Anders K. Raskenlund deltok mye i det kommunale liv og virke. Han ble valgt inn i herredsstyret for fem perioder i tidsrommet 1923-1937. I en periode (1929-31) satt han dessuten i formannskapet. Anders Raskenlund var for øvrig styremedlem i Gjerpen og Eidanger innkjøpslag og Porsgrunds meieribolag.

I perioden 1935 til 1940 ble det skilt ut en del byggetomter fra Raskenlund, slik at skylden på hovedbølet ble redusert til 8,90 mark. Det ble senere skilt ut ytterligere noen tomter til byggeformål. I 1950 var således skylden på bruksnummer 1 sunket til 8,75 mark.

Etter Anders Raskenlunds død i 1951 overtok enken, Inger Raskenlund, bruksretten. Hun fikk uskiftebevilling og ble således sittende i uskiftet bo.

Det dyrkede jordbruksarealet var i 1953 på 105 dekar (leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 300 dekar. På gården var det 2 hester, 14 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 2 griser og 40 høner.
Våningshuset på gården ble ombygd omkring 1880. Uthuset ble ombygd i 1922. På gården var det også stabbur og bryggerhus.

I perioden 1954-58 ble det skilt ut flere byggetomter. Skylden på hovedbølet var i 1958 på 8,66 mark. Samme år skjøtet Inger Raskenlund eiendommen over på sine to gjenlevende barn, Anna Lie og Agnes Raskenlund, - hver for en halvpart på 100 000 kroner.
Raskenlund ble senere ytterligere oppdelt til byggeformål. Porsgrunn kommune kjøpte etter kommunesammenslåingen i 1964 det meste av arealet for boligreising.