Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Plassen Klevstrand ble ryddet omkring 1700. I 1780 ble plassen skilt ut fra hovedbølet på Kleven med en skyld på 4 skinn.
Den første eieren av den tidligere husmannsplassen het Peder Tollefsen (ca. 1744-1818). Han var gift med Karen Ludviksdatter (ca. 1760-1823).
I 1810 skjøtet Peder Tollefsen bruker over på en svigersønn, Niels Isachsen, for 1000 riksdaler. Skjøtet var underskrevet av en annen svigersønn, Lars Andersen Kogersvold, som var gift med Tollefsens eldste datter, Karen Pedersdatter.
Niels Isachsen (1782-1824) var sønn av Isach Olsen Solli. Han giftet seg i 1810 med Peder Tollefsens yngste datter, Johanne Marie Pedersdatter (1789-1866).
Niels og Johanne Marie hadde disse barna:
Niels Isachsen døde i 1824. Skiftet som ble oppgjort året etter, utgjorde brutto 326 spesidaler, 3 ort og 20 skilling, netto 226 spesidaler og 4 ort. Selve bruket ble taksert til 300 spesidaler.
Etter husbondens død overtok enken, Johanne Marie Pedersdatter, driften av bruket. I 1838 fikk Kleven matrikkelnummer 55. Løpenummer 129, Klevstrand, fikk samme år en ny skyld på 3 ort og 12 skilling.
I 1859 skjøtet Johanne Marie Pedersdatter bruket over på Halvor Hansen Gunneklev ifølge samtidig tinglyst fullmakt til dattersønnen Niels Jacobsen Klevstrand. Det ble i forbindelse med eiendomsoverdragelsen utferdiget et føderåd fra Niels J. Klevstrand til Johanne Marie Pedersdatter. Føderådet lød på 70 spesidaler årlig. Dette beløpet skulle utredes i naturalier.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at eiendommen var på 31½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som lå nær bruket. Den var ikke tilstrekkelig. - Det fantes litt skog til brensel på eiendommen.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 9 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at Niels Jacobsen bodde på bruket. Han var ugift og hadde ei tjenestejente til å stelle for seg, Karen Pedersdatter (født 1850). Under bruket var det bosatt to husmannsfamilier. (Se «Husmenn og festere».)
Niels Jacobsen (1833-1903) var sønn av Jacob Rasch og Anne Nielsdatter Klevstrand (1811-1834). Han giftet seg i 1866 med Karen Halvorsdatter Haugholt (1839-1910). Hun var datter av Halvor Amundsen Ørstvedt.
Niels og Karen hadde disse barna:
Niels Jacobsen var skipstømmermann av yrke. Han ble opplært hos gamle Christen Knudsen på Frednes hvor han også virket som byggmester. På 1860-tallet bygde han sammen med sin svoger, Aasold Johnsen, skolehus med lærerbolig på Klevstrand.
På Klevstrand fikk han bygd fem skip sammen med partnere fra Porsgrunn. I 1872 bygde han skonnerten «Kvik» og året etter briggen «Marie». Briggen «Ofir» ble bygd i 1875. Året etter ble skonnerten «Safir» og briggen «Agat» bygd. De tre siste båtene fikk sine navn etter edelstener som er nevnt i Johannes' åpenbaring. Dette var et tegn på den tids fromhet.
I perioden 1874-75 satt Niels Jacobsen i herredsstyret. Han kom med igjen i 1878 og satt da sammenhengende fram til 1886. I 1902 tok han på nytt sete i herredsstyret og satt da fram til sin død i 1903. Presten Hauge holdt en gripende gravtale hvor Niels Jacobsen mintes «som den aldri svigtende interesserede Mand for Fremme af, hvad der var gavnlig og ædelt, - hvorledes denne Iver kom tilsyne i Afdødes hele Færd».
I 1889 kom det ut en oversikt over de «matrikulerende» eiendommer i Eidanger. Kleven fikk i denne oversikten gårdsnummer 54, mens løpenummer 129, «Klevstrand», fikk bruksnummer 3. Samme år ble skylden på eiendommen revidert til 1,88 mark.
Niels Jacobsen Klevstrand bosatte seg senere på Hovholt (bruksnummer 3). Der drev han en gård som sønnen Halvor Nilsen stod som eier av.
Eiendommen på Klevstrand ble drevet av en svigersønn, Johannes Arnt Johnsen. Etter Niels Jacobsens død i 1903 fikk Johannes Arnt Johnsen skjøte på Klevstrand og bruksnummer 4 under Flåtten, Kåsa, fra enken og medarvingene for 5500 kroner.
Johannes Arnt Johnsen (1867-1952) giftet seg i 1893 med Anne Marie (Mimmi) Nilsdatter Klevstrand (1867-1959).
Johannes Arnt og Anne Marie hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestefolk på gården. Det vår Anders Jensen (født 1869 i Sauherad) og Anna Johansen (født 1871). Jensen var enkemann, mens tjenestejenta var ugift.
Johannes Arnt Johnsen var lærer av utdannelse. Han tok lærereksamen ved Asker seminar i 1887. Samme år ble han konstituert som lærer på Sandøya, Bjønnes og Auen - Håøya krets.
I 1890 ble Johannes A. Johnsen ansatt som lærer i samme skolekrets. Han ble i 1898 forflyttet til Klevstrand krets. Til denne skolekretsen hørte den gangen også Myrene. Johnsen søkte avskjed som lærer i 1928.
Johannes A. Johnsen hadde en rekke offentlige tillitsverv. Han var med i herredsstyret (1908-10, 1917-19), skolestyret, fattigstyret og vergerådet, Fra 1902 og i nesten 40 år fungerte Johnsen som kirkeverge. I mange år var han prestens medhjelper og regnskapsfører for de geistlige regnskapsfond.
Johnsen var også revisor i Eidanger Sparebank og den første styreformann i Eidanger trygdekasse. I «Festskrift for Eidanger» kan en lese om det sistnevnte valget (side 100):
Brukseier S. Svensson blev valgt til formann. Han var ikke tilstede i dette møte, og i neste møte undslo han seg for stillingen av helbredshensyn. Som ny formann valgtes så Herman Ramberg, men også han undslo sig. Det viste seg at ingen av styrets medlemmer var villig til å overta jobben, hvorfor styret måtte henstille til herredsstyret å velge et nytt medlem som måtte være villig hertil. Som sådant medlem blev valgt lærer Johs. A. Johnsen, som således i realiteten kan regnes som Trygdekassens første styreformann. Det blev således ham som ledet det ganske betydelige arbeide med kassens organisasjon og igangsettelse. Johnsen var formann til 1919, da han frasa seg gjenvalg. Som hans eftermann blev valgt lærer H. Løland som siden har fungert som formann.
«Festskrift for Eidanger i anledning 100 års jubileet for formannskaps-loven», utkom i 1937. I denne boka skrev Johannes A. Johnsen kapittelet om «Skole- og kirkevesen» med mer.
Kona, Anne Marie (Mimmi) Johnsen, var aktivt med i humanitær sammenheng. Hun var således initiativtaker til «Eidanger sykepleieforening» som ble stiftet i 1911, og hun satt da også som formann i en årrekke for denne foreningen. Mimmi Johnsen var medlem av styret for «Klevstrand husflidskole» og «Husmorrådet» under Eidanger Landbrukslag. Ellers var hun medlem av en komité som skulle skaffe til veie de nødvendige midler for «Herøens menighetshus».
Klevstrand grenser mot øst og nord til Raskenlund, Flåtten vestre og Kikut. Mot vest grenser bruket til Gunneklevfjorden og i sør til Geiteklev. Det dyrkede jordbruksarealet på eiendommen dekket på slutten av 1940-tallet omkring 9 mål. Til gården hørte det med ca. 15 mål skog. Navn på noen av gårdens åkrer og jorder var: Kåsa, Rønningen (Rydningen), Kastet, Sand og Løkka. Gårdens skog lå umiddelbart inntil eiendommen. Den bestod av granog løvskog til eget bruk.
Det ble på et mål av det dyrkede jordbruksarealet satt poteter og grønnsaker, mens resten bestod av eng. Potetene og grønnsakene var til eget bruk. Høyet ble solgt på rot.
På bruket var det 8 epletrær, 5 plommetrær, 3 pæretrær, 2 morelltrær og 5 stikkelsbærbusker. De fleste frukttrærne og bærbuskene ble ødelagt under bombenedslag i 1943.
Det fantes et våningshus og en uthusbygning på bruket. Våningshuset bestod av 6 værelser og kjøkken. Det gamle våningshuset ble nedrevet og oppført igjen på samme tomt i 1890-årene. I 1899-1900 ble huset ominnredet og istandsatt.
Vann ble lagt inn i husene av Niels Jacobsen. Det ble brukt trerør. I 1916 ble disse rørene byttet ut med jernrør. Omtrent samtidig ble det lagt inn elektrisk strøm fra Langesundsfjordens kommunale kraftselskap. Bruket fikk for øvrig slåmaskin i 1899 og separator i 1904.
Lynet slo ned i våningshuset i 1940. Så vel bygningen som innboet ble sterkt skadet, men familien slapp helskinnet fra den grufulle opplevelsen. I 1943 falt under et luftangrep på Eidanger Salpeterfabriker i alt 15 bomber ned i hagen og ødela det meste av den. Husene på eiendommen ble også en del skadet.
Den gamle veien fra Porsgrunn til Herøya gikk langsmed Gunneklevfjorden. Kirkeveien fra Klevstrand gikk over Kåsa til Flåtten og videre over Tveten.
Skolen på Klevstrand kom til å ligge på denne gårdens grunn. I 1863 fikk Eidanger kommune festeseddel på en parsell av denne eiendommen (tomt nr. 1) for en årlig avgift på 2 kroner. Skipsreder Chr. Knudsen skjenket for øvrig 200 spesidaler til igangsettelse av Klevstrand skole.
Den samme giveren opprettet i 1889 et legat på 11 000 kroner: «Skipsreder Chr. Knudsen og hustrus legat til en husflidsskole i Klevstrand distrikt, Eidanger prestegjeld». Husflidsskolen kunne allerede i 1893 settes i gang. I 1919 ble det tinglyst en grunnseddel fra Johs. A. Johnsen til Klevstrand husflidsskole på tomt av denne eiendom (tomt nr. 2). Den årlige avgiften ble satt til 15 kroner.
Ved en skylddeling i 1929 ble bruksnummer 13, «Skoletomten», fraskilt og solgt til Eidanger kommune for 3000 kroner. Den nye Klevstrand skole ble innviet i 1932. 1 1974 ble skoletomten sammenføyet med bruksnummer 18 og 131 etter begjæring og attest.
Bruket på Klevstrand hadde uendret skyld helt fram til 1909. Da ble bruksnummer 4, Løvli, fraskilt eiendommen med en skyld på 10 øre. I årene fra 1928 og fram mot ny matrikkel i 1931, ble det skilt ut en rekke byggetomter. Dette førte til at skylden på hovedbølet ble redusert til 1,06 mark. I årene etter annen verdenskrig ble det skilt ut nye byggetomter. Skylden på «Klevstrand» var i 1952 nedskrevet i 67 øre.
Johannes A. Johnsen døde i 1952 og kona, Anne Marie (Mimmi), sju år senere. I 1961 fikk sønnen, Nils Klevstrand Johnsen, skifteskjøte på denne eiendommen og bruksnummer 10, «Listranna», for 55 400 kroner. Med på kjøpet fulgte boets rett til festeavgifter på bortfestede eiendommer under Klevstrand.
Nils Klevstrand Johnsen (1896-1970) giftet seg i 1926 med Margrethe Hansen (1903-1973) fra Langangen.
Nils og Margrethe hadde disse barna:
Nils Klevstrand Johnsen var sammen med sin familie bosatt på en fraskilt del av gården. Den yngste sønnen, Arnt Bernhard Johnsen, giftet seg i 1957 og bosatte seg på gården Klevstrand sammen med sin kone. Gården som lå like nord for Klevstrand skole, ble på slutten av 1960-tallet solgt til Porsgrunn kommune.
| Utdrag (s. 247-251) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |