Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rødseter

Gårdsnummer 38, bruksnummer 10

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, løpenummer 98b, ble ved en skylddeling i 1849 skilt ut fra løpenummer 98 (senere bruksnummer 9) med en skyld på 1 ort. Skjøte gikk samme år fra Knud Nilsen til Jon Olsen for 300 spesidaler.

Jon Olsen (1812-1858) var sønn av Ole Hansen Halvarp. Han giftet seg i 1852 med Aaste Marie Jacobsdatter (1826-1909). Hun var datter av Jacob Olsen Rørarød.
Jon og Aaste Marie hadde disse barna:

1. Ole, født 1853 - død 1853.
2. Ole, født 1854 - død 1934. Gift med Gunhild Marie Isaksdatter (1861-1928). Datter av Isach Nielsen på Nedre Sundsåsen. Bosatt på Rødseter (denne eiendommen).
3. Jacob, født 1857 - død 1932. Ugift.

Jon Olsen døde i 1858. I skiftet etter ham gikk hjemmelen til eiendommen til stervboenken, Aaste Marie Jacobsdatter.

Aaste Marie Jacobsdatter giftet seg i 1860 med Amund Andersen (1829-1913) fra Brunlanes. Han var sønn av Anders Knudsen Hobæk.
Amund og Aaste Marie hadde disse barna:

1. Anna Josephine Amalie, født 1860. Gift 1884 med Johan Anton Jacobsen (født 1854) fra Hedrum. Sønn av Jacob Larsen Ragnhildrød.
2. John, født 1863 - død 1927. Gift med Olufine Marie Abrahamsdatter (1877-1956). Datter av tømmermann Abraham Olsen i Hjertevik under Halvarp. Bosatt på Rødseter (bruksnummer 9).
3. Inger Marie, født 1865 - død 1865.
4. Inger Marie, født 1867. Gift 1898 med stuert Hans Martin Sørensen (født 1873). Sønn av Søren Nilsen på Herregårdstranden under Bjørkevold. Bosatt i Porsgrunn.
5. Anne Marie, født 1870 - død 1870.
6. Anders, født 1874 - død 1875.

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde seks personer på bruket. Foruten «husfaderen» og hans kone bodde fire av barna på stedet. Det var to sønner fra konens første ekteskap, Ole og Jacob, og to barn fra det felles ekteskapet, Anne og John.

Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at gårdens åker og dyrkede eng var på 10 mål. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På bruket var det 1 ku. Kua hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men ikke tilstrekkelig for eget bruk.
Gården lå besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 ort og 9 skilling.

I 1873 gjorde Amund Andersen en kontrakt med P. O. Iversen, Lars Andersen Nøklegaard, L. Smidt og W. Wessel vedrørende oppdemning av et jordstykke tilhørende gården «Rødsætre». Leierne fikk rett til å sette opp dammer, ishus og isrenner mot en årlig avgift på 40 spesidaler. («Rødsætre Iskompani.»)

Det lå fra tidligere noen ishus nord i dette dalsøkket. Husene ble flyttet og satt opp på sin nåværende tomt med god utsikt over fjorden. Isforretningen gav mye arbeid til folk på Rødseter - både sommer og vinter.

I 1875 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12 alen lang - 10 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 430 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 6 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. På nordre side av bryggerhusbygningen et vedskur oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8½ alen langt - 3 alen bredt - 3 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert til 50 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 låver og 1 lade. På østre side av ladebygningen et fehus oppført av tømmer, 4-laftet, bord- og tegltekt, 5½ alen langt - 3½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 3 kuer. Ladebygning og fehus ble taksert til 200 spd.

Amund Andersen kjøpte i 1881 det andre Rødseter-bruket. Han satt dermed som eier av den gården som var blitt delt i 1849.

Matrikelen av 1889 gav løpenummer 98b bruksnummer 10 under gårdsnummer 38, Rørarød. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort til 76 øre.

I 1909 lot Amund Andersen eiendommen dele etter det gamle mønsteret. Bruksnummer 9 ble overtatt av en sønn, John Amundsen, mens bruksnummer 10 ble skjøtet over på en stesønn, Ole Johnsen, for 5000 kroner. Med på handelen hørte våningshus og halvdelen i uthusbygningen.

Ole Johnsen (1854-1934) giftet seg med Gunhild Marie Isachsdatter (1861-1928). Det var ingen barn i dette ekteskapet.

I 1935 gikk skjøte fra skifteforvalteren i avdøde Ole Johnsen Rødsætre og før avdøde hustru, Gunhild Maries, fellesbo til Anders Rødseter for 5700 kroner. Den nye eieren var en «nevø» av den forrige.

Anders Rødseter (født 1909) er sønn av John Amundsen Rødsætre. Han giftet seg i 1933 med Anna Hermansen (født 1914) fra Sannidal ved Kragerø.
Anders og Anna har en sønn:
Bjarne, født 1944 Gift med Inger Wissestad (født 1945) fra Bamble.

Anders Rødseter er bygningssnekker og båtbygger. Han har hatt flere offentlige tillitsverv.

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på denne eiendommen var på 14 dekar (mold). Den produktive skogen var på 100 dekar og annen utmark på 100 dekar. Det var 2 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 15 høner på bruket.

Våningshuset på bruket ble bygd i 1850 og påbygget i 1873. Fjøs og låve ble satt opp i 1920.

Det er ikke blitt holdt noen skylddelinger på bruket. Skylden var derfor uforandret i 1980.