Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket, Rødseter, var egentlig en seter under Rørarød (senere bruksnummer 7). I 1814 ble Rødseter skilt ut fra resten av bruket med en skyld på 5 skinn. Niels Olsen beholdt det fraskilte bruket (denne eiendommen), mens hovedbruket ble solgt til en yngre bror, Jacob Olsen.
Niels Olsen (1774-1843) var sønn av Ole Jacobsen Rørarød. Han giftet seg i 1803 med
Berthe Knudsdatter (1776-1870). Hun var datter av Knud Bentsen Stammeland.
Niels og Berthe hadde disse barna:
Niels Olsen var den første fastboende brukeren på Rødseter. Han bygde hus på stedet.
Matrikkelen av 1838 viser at «Rødsætre» hadde løpenummer 98 under matrikkelnummer 39, «Rørerød». Skylden på bruket ble revidert til 1 ort og 23 skilling.
I 1843 solgte Niels Olsen bruket til sønnen, Knud Nilsen, for 300 spesidaler. Dette skjøtet ble ikke tinglyst før seks år senere.
Knud Nilsen (1814-1901) giftet seg i 1837 med Anne Mathea Olsdatter Halvarp, (født 1807).
Knud og Anne Mathea, hadde disse barna:
Det ble i 1849 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 98b, «Rødsætre», fraskilt med en skyld på 1 ort. Skjøte gikk samme år fra Knud Nilsen til John Olsen for 300 spesidaler.
Folketellingen fra samme år forteller at foruten kjernefamilien, bodde husbondens mor, Berthe Knudsdatter, på dette bruket som føderådskone. På bruket bodde også en losjerende skredder, John Hansen (født ca. 1844).Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den gjenværende delen av bruket var på 11¼ mål åker og dyrket eng. Det var ikke noe naturlig england ved gården, og det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På bruket var det 1 ku og 1 sau. Gårdens havnegang var tilstrekkelig. - Den skogen som hørte til eiendommen, ble karakterisert som neppe tilstrekkelig.
Gården lå besværlig til fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen til 1 ort og 9 skilling.
I 1873 solgte Knud Nilsen bruket til Lars Pedersen Kokkersvold for 420 spesidaler. Den nye eieren var svigersønn av selgeren. Selv tok Knud Nilsen føderåd på bruket.
Lars Pedersen (1847-1921) giftet seg i 1869 med Anne Hellene Knudsdatter (1848-1928). Det var mange barn i dette ekteskapet. Familien bodde på Rødseter i 1881. Da ble bruket solgt til Amund Andersen Rødsætre for 4000 kroner. Lars Pedersen overtok senere farens bruk under Kokkersvold (bruksnummer 13). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Amund Andersen (1829-1913) hadde i 1860 giftet seg med enken etter John Olsen, Aaste Marie Jacobsdatter, som bodde på det andre Rødseterbruket (senere bruksnummer 10). Etter kjøpet av løpenummer 98a (denne eiendommen) flyttet familien dit. (Slektsoversikten er tatt med under bruksnummer 10.)
Matrikkelen av 1889 gav Rørarød gårdsnummer 38. Løpenummer 98a fikk bruksnummer 9, og løpenummer 98b fikk bruksnummer 10. Skylden på hvert av de to brukene ble revidert til 76 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde det fem personer på «Rødsætret». Det var Amund og Aaste Andersen og konens to barn fra første ekteskap, Ole og Jacob, som begge var ugifte. På bruket bodde også ei tjenestejente, Josefine Lunde (født 1885).
I 1909 solgte Amund Andersen brukene. En sønn, John Amundsen, fikk skjøte på bruksnummer 9 for 3000 kroner, mens en stesønn, Ole Johnsen, fikk skjøte på bruksnummer 10 for 5000 kroner. De to nye eierne fikk begge tinglyst halvdelen av eiendomsretten til uthusbygningen som var oppført for begge eiendommene.
John Amundsen (1863-1927) var gift med Olufine Marie Abrahamsdatter (1877-1956).
John og Olufine Marie hadde disse barna:
Etter John A. Rødsætres død satt enken, Olufine Marie, i uskiftet bo fram til 1942. Da skjøtet hun denne eiendommen og halvdelen av uthusbygningen på bruksnummer 10 samt halvdelen av en skog under Bjønnes (bruksnummer 5) over på den yngste sønnen, Abraham Rødseter, for 5400 kroner. I denne summen inngikk løsøre for 1000 kroner. Selgersken forbeholdt seg føderåd for resten av sin levetid.
Abraham Rødseter (født 1911) giftet seg i 1942 med Eva Marie Ekenes (født 1921).
Abraham og Eva Marie har ei datter:
Karin Synnøve, født 1944
Lærer.
Gift med Roald Larsen (født 1943) fra Heistad. Bosatt i Langangen.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 17 dekar (mold). Den produktive skogen dekket 175 dekar og annen utmark 50 dekar. På bruket var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1902, bryggerhuset i 1905 og hønsehuset i 1920. Fjøset med låve er fra 1890. Med til eiendommen hører fiske-rett i fjorden.
Det er ikke holdt noen skylddelinger på bruket. Skylden var derfor også i 1980 på 76 øre.
Utdrag (s. 720-723) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |