Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde det en familie på «Rørerøe». Husbonden het Ole Jacobsen. Ole Jacobsen hadde tidligere vært tjenestegutt hos Hans Hansen Berg. På den tiden hørte hele Rørarød med til Berg.
I følge tradisjonen hadde Ole Jacobsen fått tilbud om å kjøpe hele Rørarød. Da Hans Hansen Berg døde i 1782, kjøpte Ole Jacobsen halve gården for 662 riksdaler. Dette var etter sigende mer enn Hans Hansen Berg hadde forlangt for hele gården. Rørarød ble dermed delt. Hvert bruk fikk en skyld på 1 hud og 3 skinn.
Ole Jacobsen (ca. 1735-1820) var sønn av Jacob Olsen Qvæstad. Han var i sitt andre ekteskap gift med Kirstine Larsdatter (ca. 1753-1814). Det var flere barn i dette ekteskapet. (Se tiden før 1814.)
I 1810 fikk den eldste sønnen, Niels Olsen, kjøpe gården av faren. Fire år senere ble bruket delt. Hoveddelen (denne eiendommen) ble solgt til en yngre bror, Jacob Olsen, for 950 riks daler og føderåd til faren. Selv beholdt Niels Olsen den fraskilte delen, Rødseter (senere bruksnummer 9), med en skyld på 5 skinn.
Jacob Olsen (1787-1867) giftet seg i 1815 med Inger Nilsdatter Røra (ca. 1789-1857). Hun var datter av Nils Hansen og Marthe Sørensdatter Auestad.
Jacob og Inger hadde disse barna:
Jacob Olsen slet tungt med gjelden han hadde pådratt seg i forbindelse med kjøpet av bruket. For å komme over kneiken holdt han en auksjon over dyra.
Matrikkelen av 1838 viser at Jacob Olsens bruk hadde løpenummer 97 under matrikkelnummer 39, «Rørerød». Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 10 skinn til 1 skylddaler, 1 ort og 15 skilling.
Det ble i 1856 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 97b (senere bruksnummer 4), Rødshaugen, fraskilt med en skyld på 4 skilling.
I 1858 solgte Jacob Olsen den resterende delen av bruket til en sønn, Nils Jacobsen, for 1000 spesidaler. Med på handelen var diverse løsøre.
Under folketellingen i 1865 oppførtes Jacob Olsen som eier. Den rettmessige eieren, Nils Jacobsen, bodde på bruket. Det gjorde også tre ugifte søsken: Oline, Karen og Ole.
Herredsbeskrivelsen oppgir Nils Jacobsen som eier. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 35½ mål. Ved gården var det 4½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, 3/16 tønne bygg, 3/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 9 tonner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det I hest og 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang, men den lå ¼ mil fra gården.
Det var noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 9 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ved sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive opp skylden på eiendommen med 1 skilling.
Nils Jacobsen (1824-1917) giftet seg i 1870 med Lava Mathea Pedersdatter Røra (1832-1898).
Nils og Lava Mathea hadde disse barna:
I 1873 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, delvis bordkledd, 21½ alen lang - 10½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 stuer, i kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 kammer, 1 spiskammer, 2 forstueganger med avdelt trappeoppgang til loftet. I bygningen en 3-etasjes og en 2etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 310 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 12 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, innkIedd med bord, bord- og tegltekt, 19 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 170 spd. En «skygge», oppført av bindingsverk, innkledd med bord, 7 alen lang - 3½ alen bred - 3½ alen høy, støtte mot uthusbygningens søndre side. «Skyggen» ble taksert til 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, 5½ alen langt - 3½ alen bredt - 3½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 8 alen langt - 9½ alen bredt - 3½ høyt. Fehuset støtte mot uthusbygningens vestre ende. Det var innredet til 4 kuer. Fehuset ble taksert til 40 spd. En hestestall, tømret, 4-laftet, 8 alen lang - 5 alen bred - 4 alen høy, innredet til 2 hester. Hestestallen ble taksert til 20 spd.
Nils Jacobsen Rørarød kjøpte i 1876 en del av løpenummer 96b (senere bruksnummer 2) for 300 spesidaler. Denne delen fikk løpenummer 96e og en skyld på 1 ort og 3 skilling. Løpenummer 96e ble drevet som en del av hovedbruket (løpenummer 97a).
I 1880 ble løpenummer 97e (senere bruksnummer 8), Rødskleven, fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 skilling. Denne delen ble festet bort til Eidanger skolevesen. Den årlige leien ble satt til 1 krone.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 96e bruksnummer 6 under gårdsnummer 38, Rørarød. Skylden ble revidert til 32 øre. Løpenummer 97a fikk bruksnummer 7. Skylden på dette bruket ble revidert til 3,59 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Nils Jacobsen på bruket som enkemann. En av sønnene, Ingevald, bodde også på bruket. Han var sjømann. Til å hjelpe seg i huset hadde de ei tjenestejente, Pauline Pedersen (født 1859). Hun var ugift og forsørget en skolegutt, Peter Kristiansen (født 1891).
Nils Jacobsen skjøtet i 1902 bruksnummer 6 og 7 over på de to yngste sønnene, Ingevald og Peder Nilssønner, for 5350 kroner. Selv tok han føderåd på gården. Nils Jacobsen var blind i mange år, men likevel aktiv. Det fortelles at han hadde en ledetråd til hoggestabben. Der brukte han ofte å sitte og hogge småved.
Ingevald Cecilius Nilsen (1875-1965) giftet seg med Inga Nordstrøm (død 1964) fra Brevik.
Ingevald Cecilius og Inga hadde ei datter:
Marie, født 1915 - død 1981.
Bosatt i Chicago, USA.
Ingevald C. Nilsen Røe bestemte seg sammen med sin familie for å emigrere til USA. Han solgte i 1938 sin halvdel av gården til sin eldste bror, Jacob P. Nilsen Røe, for 4680 kroner.
Jacob Peder Nilsen Røe (1871-1946) var første gang gift med Caroline Marie Nikolaisdatter Halvarp (1874-1912).
Jacob Peder og Caroline Marie hadde disse barna:
Jacob Peder Nilsen giftet seg andre gang i 1913 med Karen Henriette Henriksdatter (1882 -1977) fra Sandøya.
Jacob Peder og Karen Henriette hadde disse barna:
Jacob P. Nilsen Røe skjøtet umiddelbart etter bruket over på sin andre bror, Peder M. Nilsen Røe, for det samme som han selv hadde gitt. Han satt dermed som eneeier av farsgården.
Peder Martin Nilsen Røe (1875-1959) giftet seg i 1905 med Cathrine Mathilde Isachsdatter Oksum. (1864-1949). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Peder Røe, som han kalte seg, var tidligere skipsfører. Han førte mellom annet flere skuter for Cornelius Røe i Brevik.
Politikken kom til å oppta Peder Røe sterkt. Han satt i Eidanger herredsstyre i til sammen sju perioder (1917-31, 1935-40) som representant for partiet Venstre. I to perioder satt han i formannskapet (1917-22), i en periode virket han som varaordfører (1923-25), og i perioden 1929-31 fungerte han som ordfører. Peder Røe fikk i 1950 kongens fortjenstmedalje for samfunnsnyttig arbeid.
I 1938 ble det holdt tre skylddelinger på bruksnummer 7. Da ble bruksnumer 20, 21 og 22 fraskilt, hvert med en skyld på 4 øre.
Det er også senere blitt avholdt en del skylddelinger. Skylden på bruksnummer 6 var i 1956 nedskrevet i 21 øre, mens skylden på bruksnummer 7 var skrevet ned til 3,07 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 32 dekar (sandjord). Den produktive skogen dekket 200 dekar og annen utmark 260 dekar. På bruket var det 1 hest, 2 kyr, 1 gris og 10 høner.
Våningshuset på «Røe» ble bygd i 1907 og uthuset i 1919. Uthuset er senere revet, og et nytt, mindre er satt opp på murene av det gamle. Bryggerhuset er gammelt. Det ble ombygd i 1943. Branntaksten var i 1953 på 33 500 kroner.
Til gården ligger det en ødegårdsplass som blir kalt «Ødegården». Her ligger en tuft som er tidfestet til svartedauden. Huset har vært svært enkelt med tre jordvegger. Noen mener at tuften kan være restene etter den bortkomne gården «Evenrud».
På gården er det bygd hus for seterbruk. Senere er jmda brukt til slåttemark. Husene på stedet er nå revet, og jordene har grodd til med skog. Den gamle gården ligger et par, tre kilometer fra hovedbruket som har skog fra dette stedet og sørøstover til Langangsfjorden.
Da Peder og Cathrine Røe ikke hadde noen barn, ble eiendommene i 1957 skjøtet over på Jenny Solum (tidligere Røe) for 40 000 kroner. Hun var niese av den tidligere eieren.
Jenny Røe (1905-1973) giftet seg med Magnus Jacobsen Solum (1901-1966) fra Brunlanes.
Magnus og Jenny hadde disse barna:
Jenny Solum døde i 1973. Samme år ble bruket skjøtet over på den eldste sønnen, Øyvind Solum, for 125 000 kroner. Han eide sammen med sine to brødre, Tormod og Oddbjørn Solum, bruksnummer 3 og 9 under Halvarp.
Øyvind Solum (født 1930) var gift med Brit Nedberg (1938-1983) fra Kongsberg. Det er ingen barn i dette ekteskapet.
På Rørarød (Røe) er det i årenes løp satt bort mange hus- og hyttetomter. Bergsbygda skole ble bygd på denne eiendommens grunn på begynnelsen av 1880-tallet. Den gamle skolen er revet. I 1977 ble den nye skolen utvidet med gymnastikksal og idrettsplass. Skolen hadde 100-årsjubileum i 1981. Det var stor fest i gymnastikksalen den 12. desember med så vel gamle som nye elever.
| Utdrag (s. 716-720) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |