Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Det fantes flere husmenn og festere på Sandøya på annen halvdel av 1700-tallet. En husmann måtte ofte selv rydde seg en plass i hovedgårdens utmark. Leien for plassen ble gjerne betalt i form av arbeid på bondens gård. Ble husmannen bedt om å gjøre arbeid utover avtalen, fikk han vanlig daglønn.
Denne plassen lå under det senere bruksnummer 2. Den første husmannen en kjenner til på stedet het Knud Andersen. Han brukte plassen i 1840-50-årene.
Knud Andersen var gift med Anne Olsdatter.
Kjente barn:
Knud Andersen Sandøen var skipstømmermann ved siden av sine husmannsplikter.
Omkring 1865 gikk plassen over til Henrik Larsen (født 1835) fra Brunlanes. Han var gift med Gunhild Marie Halvorsdatter (født 1841) fra Bamble.
Kjente barn:
Under folketellingen i 1865 hadde familien ei tjenestejente og en losjerende sjømann hos seg, Andrea Halvorsdatter (født ca. 1836) og Ole Halvorsen (født ca. 1835). Begge to kom fra Bamble.
Branntakst over husene ble holdt i 1868. Det fantes da:
Et 1-etasjes våningshus med vedskur, tømret, 6 laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12 alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, bakerovn og hovedrør. I huset to 2-etasjes jernkakkelovner. Under huset grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Vedskuret var oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Våningshuset og vedskuret ble taksert til 150 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 10 spd.
Henrik Larsen bodde på Sand under folketellingen i år 1900. Han var da enkemann og drev vesentlig med fiske ved siden av litt skogsarbeid. Fire av barna var ugifte og hadde Sand som sin bostedsadresse. Den eldste datteren, Inger Marie, hjalp til med husstellet. Guttene Hans, Halvor og Gunder var sjømenn.
Evald Berg kjøpte senere eiendomen. Han solgte den i 1950-årene til Georg Gregersen fra Skien. Ei datter av ham, Ellen Pøyhønen, eier nå stedet som brukes som feriested.
Tron Halvorsen (1817-1896) var sønn av Halvor Tronsen på Sandøya. Han giftet seg første gang i 1842 med Anne Helene Sørensdatter (1818-1843). Hun var datter av Søren Hansen på Heistad. Anne Helene Sørensdatter døde i barselseng med et dødfødt barn 15. juni 1843.
Etter at den første kona var død, giftet Tron Halvorsen seg i 1846 med Anne Kirstine (Stina) Nilsdatter (født 1822). Hun var datter av Nils Hansen på Tangen under Skjelsvik.
Kjente barn:
Tron Halvorsen var husmann under det senere bruksnummer 2. Han livnærte seg for en stor del som bjelkehogger og tømmermåler. Husmannsseddel fikk han i 1850. På plassen holdt han en eller to kyr ved siden av at han sådde litt korn. Branntakst over husene ble holdt i 1868. Det fantes da:
Et 1-etasjes våningshus, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15½ alen langt - 9 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt 1 stue 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 forstuegang. I huset en 2-etasjes jernkakkelovn. Under huset grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - ½ alen høy. Våningshuset ble taksert til 150 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 5 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 6 alen langt - 3½ alen bredt - 2½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 6 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 2 kuer. Fehuset ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, 9 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy. I forbindelse med uthusbygningen var et lokum, oppført av bindingsverk, 2 alen langt - 2 alen bredt - 2½ alen høyt. Uthusbygningen og lokumet ble taksert til 20 spd.
Etter farens død bosatte en sønn, Halvor Tronsen, seg på plassen.
Halvor Tronsen (1857-1939) giftet seg i 1883 med Olalia Knudsdatter (1858-1929).
Kjente barn:
Ved folketellingen i 1900 bodde husbondens mor, «Stina» Tronsen, på gården. Hun var da føderådskone. Ellers bodde Ingeborg Tronsen (født 1832) på plassen. Hun var ugift og hadde tittel av «husbestyrerinde».
Halvor Tronsen bodde på plassen som alminnelig fester og altså ikke som husmann. Dette innebar at han betalte vanlig festeavgift uten å ha noe pliktarbeid hvilende på seg. Han var kjent som en storfisker i vadtrekk. (I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 210.) Også politikken opptok Halvor Tronsen. Han var således med i herredsstyret i perioden 1902-04.
I Gonvik hadde han en eller to kyr, noen høner, en liten kjøkken- og frukthage ved siden av at han sådde litt korn. Ellers livnærte Halvor Tronsen seg mest som fisker og tømmerhogger.
Etter Halvor Tronsens død kjøpte Nils Halvorsen fra Porsgrunn stedet. Noen år senere ble eiendommen solgt til Anders Aslaksen fra Bamble. Stedet eies nå av familien Skive fra Oslo. De bruker eiendommen som feriested.
Ved folketellingen som ble gjennomført i 1801, bodde det en husmannsfamilie på Sandøya. Familien bodde på plassen «Sandviken» som lå under det senere bruksnummer 5. Stedet ligger i dag på bruksnummer 2's grunn.
John Nirissen (ca. 1744-1818) var i sitt andre ekteskap gift med Groe Knudsdatter (født ca. 1763). De hadde en tjenestegutt, John Christensen (født ca. 1788), til å hjelpe seg med gårdsdriften.
Dette er den første husmannsfamilien en kjenner til på Sandøya. John Nirissen ryddet trolig plassen på slutten av 1700-tallet. Plassen gikk senere over til Raamund Raamundsen.
Raamund Raamundsen (ca. 1787-1852) var sønn av Raamund Kittilsen og Anne Raamundsdatter Soterud. Han var gift med Anne Aslaksdatter (ca. 1792-1826). Hun var datter av Aslack Raamundsen og Margit Halvorsdatter Aarhus. Begge ektefellene var født i Seljord og flyttet i 1820 til Eidanger.
Kjente barn:
Anne Aslaksdatter døde i 1826. Skiftet etter henne ble holdt 14. juni 1827. Det utgjorde brutto 79 spesidaler, 4 ort og 18 skilling. Etter at utgiftene var trukket fra, var det 6 spesidaler og 12 skilling igjen. Av husdyr fantes 1 ku (Anneros) som var verdsatt til 4 spesidaler, og 2 sauer som var verdsatt til 2 spesidaler.
Etter at skiftet var ordnet, giftet Raamund Raamundsen seg samme år med Gjørel Stenersdatter (ca. 1790-1870). Hun var datter av Stener Pedersen og Inger Olsdatter i Brevik.
I 1840 fikk Raamund Raamundsen skjøte på festeretten til plassen Sandviken «med paaståede husebygninger» fra Hans Johnsens enke og arvinger for 50 spesidaler. (Se bruksnummer 5.) Senere på året gikk skjøte fra, Raamund Raamundsen til en sønn med samme navn, Raamund Raamundsen, på festeretten til plassen Sandviken med hus og uthus.
Raamund Raamundsen (født 1818 i Seljord) giftet seg i 1850 med Methe Marie Nilsdatter Tangen (1827-1864).
Kjente barn:
Raamund Raamundsen livnærte seg helst som bjelkehogger. Han lot i 1854 Hans Gundersen få skjøte på hus og uthus på plassen. (Se bruksnummer 5.) På stedet holdt han 1 ku og satte litt poteter. Plassen gikk senere over til den eldste sønnen, Nicolai Raamundsen.
Nicolai Raamundsen (1854-1931) var gift med Anna Marie Coch (1855-1894).
Kjente barn:
Ved folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på stedet. Hun het Karen Amundsen (født 1852), var ugift og stod oppført som «husbestyrerinde».
Nicolai Raamundsen hadde ingen husmannsplikter. Han betalte vanlig festeavgift. På stedet ble det holdt 1 eller 2 kyr og noen høns. Ved siden av ble det satt litt poteter. Familien hadde dessuten en liten kjøkken- og frukthage. Ellers livnærte Nicolai Raamundsen seg for det meste som fisker og isarbeider.
Rødodden var en husmannsplass. Plassen ble ryddet under det senere bruksnummer 5. Hans Jacobsen fikk i 1854 husmannsseddel på Rødodden for levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler. Utstedere av seddelen var Hans Gundersen Bjønnes og Johan Hansen Jordet.
Husmandsseddel
Jeg undertegnede Hans Gundersen og Johan Hansen Sandøen, vedkjender herved at have til Hans Jacobsen Rørarød bortfestet et jordstykke af vår eiende Gaardpart i Gaarden Sandøen i Eidanger Prestegjeld, Bamble Tinglaug, Matr.nr. 30, Løbeno. 81, hvilke jordstykke ere beliggende på den Søndre Part af Eiendommen ved den såkaldte Kalven. Pladsens Deeleer ere som følger.
Delet tager sin Begyndelse ved søen, i en liden Strand eller Bjergkløfte og følger Fjeldpyntene i flere Bøininger omtrent i Nord til Jorde, hvor Deelet vender om til Vest og gaaer over en Jordslette til en Haug eller Fjeldpynte, og følger dens Søndre Fjeldspidser i flere Bøininger til Sydvest Vest, Norvest til Noeer til den ender ved en Jordslette hvor Deelet gaar over efter gjerde, som gaar Lige til Fjeldet og følger samme omtrendt i Nordvest til et Gjerde der Deelet vender meere vestligere og følger Jorde som gaaer i flere Bøininger indtil det ender i Søen hvor ligeledes Deelet ender.
Foromhandlede Plads inden for dens beskrevne grenser overlates førnævnte Hans Jacobsen til Brug og Raadighet for seg og Kones Levetid saa godt som han best ved, vil og kan, hvorimod tillades ham at opføre et Vaaningshus med Udhuuse paa Pladsen, som er hans og arvingers Eiendom paa den Maade at naar Husmand med Kone er hensovet bortflyttes Huusebygningene af Pladsen og falder Pladsen tilbake til Eiendommen. Som afgift til Jorddrottene af Pladsen betales aarligen til hvert Aars Michaelsdag den 29de September 1 spd. 3 ort. Skriver en Spesidaler tre Ort, hvis ikke betalingene erlegges til foranførte Tid, bliver Huusmanden dessangaaende at forholde sig efter Huusmandsloven af 24de Sept. 1851. Til Pladsen følger ingen Rettigheder saasom Væd-brende, Husefang, Gjerdefang, Havnegang eller nogen som helst lignende, men han selv holde Pladsen Omgjerdet forsynet med forsvarlige Gjerder uden nogen Godtgjørelse hverken med istandsettelse eller naar Pladsen tilbageleveres, men derfor er moderert med afgiften.
Forøvrigt haver han at forholde sig som en Huuse Mand imod sin Grundeier hvortil vi skylder os begge under Husmandsloven desangaaende.
Heraf er oprettet tvende ligelydende Contracter hvoraf Huusmanden modtager Coppie og det Originale Docomente paa Stemplet Papir ere i Gaardeierens Verge.
Overanførte Vilkaar Vedtager jeg undertegnede Hans Jacobsen som Huusemand paa egne og Kones Vegne til overholdelse og Efterlevelse i alle Deeler.
Sandøen 5te April 1854
Til vitterlighed som Husemand Hans Jacobsen H. J. Hvalen Hans Gundersen
m.p.h.p.Anders Hansen Johan Hansen
m.p.h.p.
Hans Jacobsen Røe (1816-1912) var sønn av Jacob Olsen Rørarød. Han giftet seg i 1848 med Maren Kirstine Isaksdatter (1819-1896). Hun var datter av Isach Hansen Gravastranden.
Kjente barn:
På plassen bodde det i 1865 ei husmannsenke, Gjørel Stenersdatter. Hun var enke etter Raamund Raamundsen på plassen Sandviken og ble understøttet av bygdas fattigkasse.
På plassen ble det holdt noen sauer og satt litt poteter. Senere gikk plassen over til sønnen, Isak Hansen.
Isak Hansen Røe (1856-1915) giftet seg i 1881 med Anne Cathrine Larsdatter (født 1855).
Kjente barn:
Husbondens far, Hans Jacobsen Røe, var enkemann i år 1900. Han bodde også på stedet. Isak Hansen betalte vanlig leieavgift for Rødodden og hadde ingen husmannsplikter. Han fór tidlig til sjøs og ble skipskaptein. På Rødodden holdt han noen høner, satte litt poteter og hadde en liten frukt- og kjøkkenhage. - John Larsen eier og bor på stedet.
Denne plassen lå under det senere bruksnummer 8. I 1854 festet Lars Hansen stedet for resten av sin levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler. Festepengene ble senere omgjort til arbeid på gården Jordet.
Kjente barn:
Lars Hansen (ca. 1811-1884) kom fra Brunlanes. Han giftet seg med Ingeborg Olsdatter (født ca. 1812) fra Nes i Sauherad.
Lars Hansen livnærte seg vesentlig som bjelkehogger. På Plassen ble det holdt et par sauer og satt litt poteter. Plassen gikk senere over til en sønn, Hans Larsen.
Hans Larsen (født 1845) var gift med Siri Marie Halvorsdatter.
Kjente barn:
Hans Larsen var sjømann. Han betalte vanlig festeavgift og hadde ingen husmannsplikter.
Halvor Hansen var gift med Live Guldbrandsdatter.
Kjente barn:
I dag står det bare grunnsteinene tilbake på tomta.
Gunder Olsen var gift med Anne Knudsdatter.
Kjent barn: Ole, født 1821
Gullik Johnsen var gift med Karen Marie Larsdatter.
Kjente barn:
Tollef Olsen (ca. 1757-1818) var også husmann under Sandøya.
Anne Marie Jens (Jons-)datter (ca. 1770-1837) var husmannskone på Sandøya.
Aslak Olsen Sandøen (ca. 1794-1844) var innerst. Han ble funnet «Frosset ihjel på en reise hjem fra Brevig».
Utdrag (s. 601-607) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |