Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket var tidligere en husmannsplass under hovedbølet. Stedet ble kalt «Plassen». Ved folketellingen i 1801 bodde Lars Johnsen (ca. 1741-1830) på Plassen sammen med sin kone, Marthe Jensdatter (født ca. 1761). Begge hadde vært gift en gang tidligere.
Lars Johnsen ryddet sannsynligvis plassen på slutten av 1700-tallet. Etter hans død i 1830 ble stedet solgt fra Gunder Jacobsen til Ole Jacobsen Berg.
Ole Jacobsen solgte bruket senere samme år til en sønn av Gunder Jacobsen med navn Ole Gundersen for 200 spesidaler. Eiendommen hadde en skyld på 1½ skinn.
Ole Gundersen (1795-1865) giftet seg i 1818 med Inger Kirstine Mikkelsdatter (ca. 1788-1868) fra Kåsene under Hvalen.
Ole og Inger hadde disse barna:
Først i 1856 ble eiendommen som Ole Gundersen satt med, offisielt skilt ut fra løpenummer 67a (senere bruksnummer 1). Bruket fikk da løpenummer 67g og en skyld på 1 ort og 6 skilling.
Senere samme år ble løpenummer 67j og løpenummer 67k skilt ut fra løpenummer 67g. Løpenummer 67j ble sammenlagt med løpenummer 67f til det senere bruksnummer 5, mens løpenummer 67k, Moen, senere fikk bruksnummer 7.
I 1858 skjøtet Ole Gundersen den resterende delen av bruket over på sin yngste sønn, Erik Olsen, for 100 spesidaler. Det ble i forbindelse med eiendomsoverdragelsen utferdiget et føderåd. Der het det: «Jeg forbeholder meg dessuten for min og kones levetid fri bruk og rådighet over den solgte eiendom, således som vi selv ønsker og finder for godt og hvilken bruksrett for tiden verdsettes til 50 spesier.»
Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at Erik Olsen levde ugift. Alderen oppgis til 38 år, mens det riktige ifølge kirkeboka må være 36 år. Dette er ikke noe særegent tilfelle. Noen bevisst feilaktig oppgivelse av alderen har sannsynligvis ikke funnet sted. Menneskene som levde da, var nemlig ikke så opptatt av fødselsdato og år. Fødselsdager ble til eksempel ikke feiret. Erik Olsens mor, Inger Mikkelsdatter, levde på føderåd. Hennes alder oppgis til 79 år og stemmer heller ikke overens med kirkebokføringen for fødsel og dåp. På gården bodde det også ei tjenestejente, Boel Christensdatter (født ca. 1849), og et pleiebarn, Tomine Torsdatter (født ca. 1855 i Skien).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Erik Olsens bruk hadde en skyld på 14 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 9 mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 8 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes skog til brensel.
Gården lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 21 skilling.
Etter at moren døde, hadde Erik Olsen planer om å selge bruket. Noe salg ble det imidlertid ikke.
I Adressetidende av 18. august 1868 kunne en under «Eiendom til salgs» lese følgende avertissement:
«Formedelst anden Bestemmelse agter jeg at sælge min anpart i Grd. Bjønnes i Eidanger. 1 ort 6 skilling i skyld. Erik Olsen Bjønnes.» Datert 14/8 1868.
Erik Olsen (1829-1903) giftet seg i 1873 med Anne Elise Hansdatter (1849-1934) fra Sandøya.
Erik og Anne Elise hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 67g bruksnummer 6 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Skylden på bruket ble revidert fra 14 skilling til 49 øre.
En takst som ble avholdt i 1893, viser at eiendommen da var på 24 mål innmark og 240 mål skog. Den samme taksten forteller at utsæden dette året var på 1 tønne havre, ½ tønne hvete og 6 tønner poteter. Avlingen ble antatt å være 7 fold korn og 6 fold poteter. Det var 2 kyr på gården.
Ved folketellingen i 1900 bodde Erik Olsen sammen med kona, Anne Elise Hansdatter, og fem barn på bruket. Erik Olsen drev som fisker ved siden av gårdsbruket. Ingen av barna var gifte. Gustav og Martin var matroser til sjøs. Anna hjalp til i huset, mens Elise og Berta gikk på skolen.
Erik Olsen døde i 1903. Enken, Anne Elise Hansdatter, satt med bruket til 1913. Da solgte hun det til en sønn, Jakob Gustav Eriksen, for 2500 kroner. Selgersken forbeholdt seg fritt hus, opphold og pleie for resten av livet.
Jacob Gustav Eriksen levde ugift. Han satt med bruket fram til 1928. Da solgte han det til Halvor Jakobsen Oksøen for 9000 kroner. Løsøret ble priset til 550 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Halvor Jakobsen Oksøen (1878-1946) var gift med Karen Hansine Anundsdatter (1880-1932) fra Søndre Rød. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1939 solgte Halvor Jakobsen Oksøen bruket for 10 500 kroner til Carl Axel August Schrumpf i Porsgrunn. Den nye eieren bodde ikke fast på bruket. Året før hadde han kjøpt Størsmyr (bruksnummer 14). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) I 1942 ble bruksnummer 6 solgt til Emil Nilsen for 17 000 kroner, - hvorav 2500 kroner ble betalt for løsøret.
Emil Nilsen (1890-1966) kom fra Ådalen på Ringerike. Han var sønn av Nils Johansen Eiker og Hanna Randine Urdal. I 1914 giftet han seg med Emma Gunhilde Haraldsen (født 1892) fra Heistad. Hun var datter av Nils Haraldsen (fra Sverige) og Marianne Rønniksen.
Emil og Emma Gunhilde hadde disse barna:
Bruket hadde i 1953 en skyld på 45 øre. Det dyrkede arealet utgjorde 9 dekar (skjellsandjord). Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Strandbakken, Lufjellåker, Løkka, Tangane, Veiåker, Fjøsekra, Ålleekra og Skillåsen.
Den produktive skogen var på 100 dekar, mens annen utmark utgjorde 50 dekar. På bruket var det 1 hest, 1 ku, 1 gris og 14 høner. Havnegangen var på nordsiden av husene.
Våningshuset på gården er gammelt. Det ble ombygd og reparert i 1951. Bryggerhuset er også gammelt. Fjøs og låve ble bygd i 1939. Elektrisk kraft ble lagt til bruket i 1942.
Fra sommeren 1953 ble det skilt ut en rekke hyttetomter. Dette førte til at skylden i 1961 var nedskrevet til 21 øre. Det er også senere blitt foretatt en del skylddelinger.
I 1978 gikk skifteskjøte fra Porsgrunn og Skien skifterett på Emma Nilsens dødsbo til Vigdis Aasgrav (født 1945) for 170 000 kroner.
Utdrag (s. 516-519) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |