Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet på dette bruket kan komme av mannsnavnet «Styrr». Det er den tolkningen Oluf Rygh legger til grunn for,sin navneforklaring i bokverket «Norske gaardnavne».
Størsmyr ble skilt ut fra Bjønnes som eget bruk i 1809. Det fikk da en skyld på 3 skinn. Året etter gikk et skjøte fra Jacob Johannesen som var lensmann i Brevik, til Anders Halvorsen for 700 riksdaler. Skjøtet lød på 3 skinn i Bjønnes inklusiv en myr - «Stoermyhren».
Anders Halvorsen (ca. 1769-1834) kom opprinnelig fra Sylterøya i Brevik. Han var gift med Anne Olsdatter (Kittelsdatter?).
Anders og Anne hadde disse barna:
Anders Halvorsen Bjønnes drev som smed. Han døde i 1834. Skiftet etter ham viser at gården ble taksert til 280 spesidaler. Bruttoinntekten utgjorde 331 spesidaler, 1 ort og 12 skilling. Nettobeløpet ble utregnet til 20 spesidaler og 7 skilling.
Matrikkelen av 1838 viser at «Storsmyr» hadde løpenummer 70 under matrikkelnummer 28, «Bjørnnæs». Skylden på bruket ble revidert fra 3 skinn til 1 ort og 23 skilling. «Anders Halvorsens Enke» var oppsitter på bruket.
I 1844 overdrog Anne Olsdatter bruket til en sønn, Halvor Joni Andersen. Føderådet som ble utferdiget i forbindelse med overdragelsen, slo mellom annet fast at selgersken hvert år skulle få utbetalt 16 spesidaler. Hun skulle ha fritt husvære og nok fôr til ei ku og en sau.
Anders Halvorsen hadde i 1830 kjøpt Kalvesletta (Løkka) av Lars Søren Eriksen fra Brevik for 24 spesidaler. I 1845 solgte enken etter Anders Halvorsen, Anne Olsdatter, Kalvesletta til en sønn, Bernt J. Andersen, for 25 spesidaler.
Halvor Joni Andersen flyttet senere til Nevlunghavn i Brunlanes. I 1861 ble Størsmyr solgt til en bror, Bernt Jørginius Andersen, for 800 spesidaler. Med på handelen hørte Hestehagen og Brattholmene.
Herredsbeskrivelsen av 1865 har Halvor Joni Andersen oppført som eier av løpenummer 70, Størsmyr. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 8¼ mål. Ved gården var det 1 mål naturlig england. Det hørte ingen utslått til eiendommen.
Det ble sådd ½ tønne havre, 5/16 tønne bygg og 2 tønner poteter. Havren ble dyrket til 6 fold og byggen til 7 fold, mens potethøsten ble 6-doblet. Det ble dessuten dyrket 14 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Av skogsprodukter til bruket fantes ved til brensel.
Bruket lå langt fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 ort.
Bernt Jørginius Andersen (1822-1915) var gift med Johanne Jørgine Knudsdatter (1815-1896) fra Brunlanes.
Bernt Jørginius og Johanne Jørgine hadde disse barna:
Bernt J. Andersen var kjent som en dyktig fisker, - «sterk, dugelig og streng». Det fortelles at han hver dag rodde to ganger ut til Fugløyrogna for å trekke bunngarn. Dette utgjør en daglig distanse på 2,5 mil.
Alt i 1842 hadde Bernt J. Andersen kjøpt en part av Bjønnes med Kjerringholmen og Vedholmen (løpenummer 72). Disse holmene var ubebodde.
Følgende skjøte viser dette:
«Underskrevne Ingeborg Johnsdatter enke efter avdøde Ole Larsen, og Abraham Olsen som bernelte Ole Larsens eneste arvinger, erkjender herved til Bernt Andersen at ha have solgt efter vår mand og fader tilhørende 2½ skind eller 1 ort 23 skilling af gaarden Bjønnes nyt mat.n. 28, gam. 27, løben. 72, i Eidanger med Kjerringholmen og Vedholmen for 100 spesidaler.»
Brevig Tingsted 7/9 1842
Abraham Olsen m.p.p.
Ingeborg Johnsdatter m.p.p.
Isach Larsen Verge m.p.p.
I 1845 ble det holdt en skyldsetting hvor løpenummer 76b ble skilt ut fra løpenummer 76, Hestholmen (nå gårdsnummer 30, bruksnummer 1). Denne delen ble også kjøpt og brukt av Bernt J. Andersen.
Herredsbeskrivelsen av 1865 for løpenummer 72 og 76b, «Kjerringholmen, Viholmen og Hestholmen», viser at skylden på disse eiendommene var på 2 ort og 4 skilling. Den omtrentlige størrelsen på åker og eng var 6¼ mål.
Det ble dyrket poteter og høy på jordene. I 1865 ble det satt ut 3 tønner poteter. Høstens avling viste det 6-dobbelte. Ved siden av ble det dyrket 5 skippund høy.
De 4 sauene som fantes på bruket, hadde ingen havn. - Heller ikke fantes det noen skog under eiendommen.
Eiendommen lå langt fra og besværlig til i forhold til den rodelagte veien. Til sjøen var det lett atkomst. Bruket ble karakterisert som tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å skrive ned skylden på eiendommen til 16 skilling.
Etter at Bernt J. Andersen hadde overtatt Størsmyr i 1861, ble dette bruket drevet sammen med den øvrige jorda som Bernt J. Andersen eide. Husene på Størsmyr lå tidligere lenger nordvest. Våningshuset ble flyttet til sin nåværende plass av Bernt J. Andersen. I dette huset var det 3 rom og kjøkken. I 1868 ble det holdt branntakst over husene på Størsmyr. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang. I bygningen var det to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, inneholdt kjeller, 1½ alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 145 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 8½ alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. Under låven et tømret fehus, 3-laftet, 6 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 3 kuer. Uthusbygningen med fehuset ble taksert til 60 spd. En sjøbod, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 8 alen lang - 5 alen bred - 3½ alen høy. Sjøboden ble taksert til 20 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 70, Størsmyr (også skrevet «Storsmyr»), brukstnummer 14 under gårdsnummer 27, Bjønnes. Bruket fikk en revidert skyld på 56 øre. Løpenummer 72 og 76b fikk bruksnummer 15. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 4 skilling til 37 øre.
I 1896 ble det imderskrevet en fjell-leie kontrakt mellom Bernt Bjønnes og ingeniør Gjerdrum. Kontrakten gav Gjerdrum enerett til alt fjell på Kjerringholmen og Brattholmene.
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at Bernt J. Andersen var enkemann. Sammen med faren bodde datteren Gunhild og hennes sønn, Gabriel Johannesen (født 1889). På gården bodde også en matros, Ole Gasman Frøn (født 1882).
I 1911 solgte Bernt J. Andersen bruket til dattersønnen, Gabriel Johannesen, for 4000 kroner. Selgeren tok etter dette føderåd på bruket.
Gabriel Johannesen (1889-1973) var gift med Margit Johnsen Bjønnes (født 1897).
Gabriel og Margit hadde disse barna:
Eiendommen bestod av ca. 25 mål innmark og 250 mål skog. Navn på gårdens jorder er Størsmyr og Skanløkka. Heimehavna var i skogen. Gårdens skog lå rundt jordene.
Kunstgjødsel ble tatt i bruk i 1914. Separator ble anskaffet i 1915, og to år senere ble det kjøpt en hakkels- og treskemaskin til gården.
Tidligere var det mye oter i sjøen like ved eiendommen. Ellers var det mye storfugl.
I 1917 ble bruksnummer 23, «Veholmene», skilt ut fra bruksnummer 15. Fem år senere ble bruksnummer 26, Vestre Brattholmen, skilt ut fradet samme bruket.
Matrikkelen av 1931 viser at bruksnummer 14, Størsmyr, hadde en uforandret skyld. Bruksnummer 15, «Kjerringholmen og Vedholmen», hadde en gjenværende skyld på 22 øre. Gabriel J. Bjønnes eide dessuten bruksnummer 28, Bjørsundtangen, med en skyld på 10 øre. Den samlede skylden på Gabriel J. Bjønnes' eiendommer kom således opp i 88 øre.
Gabriel J. Bjønnes satt med bruket fram til 1938. Da solgte han hele eiendommen til Carl Axel August Schrumpf for 9300 kroner.
Carl Axel August Schrumpf (1902-1980) var sønn av genelralagent Oscar Ferdinand Schrumpf og Frida Holland i Bærum. Han giftet seg i 1940 med Dik Elisabeth Reim (født 1912). Hun er datter av direktør Chr. J. Reim og Fredrikke Engelhart.
Carl Axel August og Dik Elisabeth har disse barna:
Carl Axel August Schrumpf var overlege ved St. Joseph Hospital i Porsgrunn og bodde ikke fast på bruket. Omkring 1940 fikk Schrumpf bygd bilvei fram til gården. Han kjøpte opp areal til denne veien fra andre grunneiere. Tidligere hadde en ikke hatt skikkelig vei. Atkomsten til gården gikk da helst via vannveien.
Det ble på 1940- og 50-talIet holdt noen skylddelinger på eiendommen. Bruksnummer 14 hadde i 1954 fått sin skyld redusert til 50 øre, mens bruksnummer 15 i 1957 hadde fått sin skyld redusert til 21 øre. I 1961 ble bruksnummer 28 med en gjenværende skyld på 6 øre sammenføyd med bruksnummer 14, Størsmyr, til ett bruk.
I 1974 gikk skjøtet på eiendommen fra foreldrene over til de fem voksne barna. Det heter i overdragelsespapirene at hver enkelt part skal være dennes særeie.
| Utdrag (s. 530-534) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |